Hvert år på omtrent denne tiden skriver jeg det om det samme. Jeg kunne egentlig bare kopiert fjorårets innlegg! Men altså, uansett: beviset på at det snart nærmer seg både lysere og varmere tider dukket nylig opp i postkassa. Og du har kanskje allerede gjettet det – bildet til venstre er jo en god pekepinn: Medlemskort og klistremerkene som viser at jeg nok en gang har betalt avgiften for 2018 til Redningsselskapet.
Jeg har vært totalmedlem av Redningsselskapet siden jeg ble båteier – og også stått i Småbåregisteret – også etter at det ble frivillig. Jeg føler at jeg støtter en god sak og at jeg i tillegg kan få hjelp av dem når jeg måtte trenge det.
Og det siste har jeg også fått en gang, i løpet av de første månedene som båteier, da jeg i desember 2013 fikk et tau i propellen og de kom og hentet meg og slepte meg inn til båthavna på Oksval.
Men jeg begynner å gjøre det med litt mer uvilje for hvert år som går, og slik har det vært etter at Redningsselskapet begynte å gå utover det som jeg mener er deres basisfunksjon: Å hjelpe båter på sjøen som trenger hjelp.
De var i høy grad ansvarlige for at det idiotiske vestpåbudet trådte i kraft for et par år siden – idiotisk fordi der rammer urettferdig og i tillegg er virkningsløst – samtidig som det gir meg en vond smak i munnen å tenke på at de selv skummer fløten av det påbudet som de ble brukt som høringsinstans for: De selger dyre redningsvester selv påført sin egen logo – og salget økte nok markant når påbudet kom…
At de drev redningsarbeide i Middelhavet hadde jeg ikke noe imot – men at de tigget penger til det støtt og stadig – selv om de fikk betalt for oppdraget av Staten – det irriterte meg grenseløst. Støtt og stadig dukker det fortsatt opp et tiggerbrev fra dem i postkassa – det går rett i søpla.
I fjor innførte de jaggu meg et gradert medlemsskap også, så selv om jeg er Totalmedlem så får jeg ikke ikke den hjelpen jeg kanskje trenger når en ulykke skjer – fordi jeg bare har et basis medlemskap og ikke et Pluss-medlemskap. Så plutselig må jeg betale masse ekstra hvis det vanlige medlemsskapet ikke strekker til.
Det er, rett og slett, høl i hue og ren griskhet fra Redningsselskapet.
Som flere andre båtkollegaer også har vært inne på, så dekker de fleste båtforsikringer utgiftene som kan påløpe ved havarier og lignende, så da kan man begynne å lure på hvorfor man i det hele tatt skal være medlem lenger? Og hvis flere begynner å tenke i slike baner, så får Redningsselskapet et stort problem.
Det hjelper heller ikke at enkelte representanter for selskapet opptrer på en måte som mer støter folk unna enn gir et positivt inntrykk. Jeg tenker da blant annet på en episode på et større båttreff i fjor, som jeg har omtalt tidligere.
Jeg har en følelse av at Redningsselskapet er litt ute av kurs nå, for å holde meg til den maritime sjargongen, og hvis de ikke snart retter den opp vil de kunne få store problemer.
Men jeg betaler altså medlemsskapet i år, såvidt. Men ikke ett øre mer.