Det er ganske spennende dager for en båtentusiast som bruker båten hele året. Er det is utpå eller er det ikke? Samtidg blir ikke meteorologene helt enig med seg selv. Akkurat nå ser uka vi har framfor oss ganske så overkommelig rent temperaturmessig. Og temperaturene i uka som gikk var på min side!
Samtidig er det såpass kaldt i sjøen at det ikke skal mye til før isen kommer tilbake. Håpet er milde temperaturer og endel vind de dagene jeg ikke er utpå, da er sjansene store for at jeg kan cruise rundt i isfritt farvann når jeg har fri og sjøen er fin og pen!
Sist uke hadde jeg friuke fra jobben, og fikk endelig mine første turer i mars måned. Faktisk fikk jeg tre! En på tirsdag, en på onsdag og en på søndag. Jeg skriver om de to første turene i dette innlegget.
Turen tirsdag gikk i litt gråvær og litt varierende vind, men det var så lenge siden at jeg bare MÅTTE utpå! Og turen ble noe mer kronglete enn jeg hadde tenkt. Årsaken var at jeg rett og slett ikke ville til land igjen!
Jeg dro først ut av båthavna med kurs over til Oslo, dro på vestsiden av Nakkholmen og forbi Hovedøya. Tok en titt inn i Bjørvika, der både fergene fra både DFDS og Stena lå side om side (det skjer kun på tirsdager), men så at isen lå ganske langt ut og kjørte deretter inn mellom Bleikøya og Hovedøya, tok til babord og passerte Gressholmen.
Da kom det et større tankskip med en slepebåt ved siden av på vei inn mot Sjursøya. Etter at de hadde passert dro jeg inn i Bunnefjorden igjen ved å dra ut ved Rambergøya.
Deretter skulle jeg egentlig være ferdig med «runden» og dra hjem igjen, men det hadde jeg ikke lyst til! Jeg dro jo ut rett før klokka 12 og hadde mange timer på meg ennå. Fridag og alt. Så dermed dro jeg ut i fjorden forbi Nesoddtangen, forbi Kavringen og ut til Steilene. Der funderte jeg litt på om jeg skulle dar enda lengre utover, men fant ut at jeg var litt for sent ute til å dra helt til Oscarsborg denne gangen, så jeg snudde ved Fyrsteilene og dro tilbake forbi Ildjernet.
Da jeg nærmet meg Nesoddtangen hadde jeg fortsatt ikke lyst til å dra hjem, så jeg fortsatte innover igjen til Dyna fyr, la over til Lindøya derfra og ut ved Heggholmen. Dro deretter over til Husbergøya et stykke før jeg la over til Hellvik og deretter passerte Hellviktangen før jeg til slutt, noe motvillig, tøffet inn i båthavna etter fem timer og ti minutter utpå! Fortøyd og fornøyd!
Dagen etter, onsdag, var været om mulig enda bedre. Egentlig hadde Yr meldt det motsatte, at tirsdagen skulle være best, men onsdag opprant med blå himmel og sol og vindstille, fløyelsmyk blikkstille sjø!
Jeg dro ut av båthavna til nøyaktig samme tid som dagen før! Det var ikke planlagt, jeg hadde tenkt å prøve å komme meg ut litt tidligere, men det gikk ikke!
Siden jeg lekte med tanken på Oscarsborg dagen før, så hadde jeg bestemt meg for å prøve det denne gangen, så kursen gikk rett ut i fjorden via Nesoddtangen, og deretter gjennom Kavringen, forbi Landsteilene, Fjellstrand, Svestad og Fagerstrand.
Allerede før jeg hadde rundet Nesoddtangen måtte jeg ta av meg genseren jeg hadde på under varmedrakten – den kom ikke på igjen før jeg nærmet meg Tangen over seks timer senere!
Jeg så hverken noen andre småbåter eller noe is på veien. Det var bare meg og etterhvert Kiel-ferga som nærmet seg akter. Ved Digerud var det heller ikke noe is, og jeg da jeg kom inn til Oscarsborg var det forstatt isfritt. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg til ved en av flytebryggene, men endte med å legge meg til ved en av de større bryggekantene på Søndre Kaholmen. Der det er merket at det kun er for båter over 15 meter eller noe slikt… 🙂
Litt høyt opp til kanten, men ikke verre enn at jeg fint klarte å komme meg opp og ned. Fortøyde raskt og tok en kaffekopp på brygga mens jeg nøt sola og så Kielferga komme og gå forbi Nordre Kaholmen. Brygga var isete og ubehagelig å gå på, men det gjorde ikke noe, for jeg hadde ikke tenkt å dra på noen rundtur på land denne gangen, bare ta en liten pause før jeg tok returen.
Jeg er blitt litt mer forsiktig med å gå i land på vinteren etter at jeg ble amputert, på grunn av den dårlige balansen. Jeg har lyst å gå i land både på Bleikøya, Langøyene og Nakkholmen, men venter til litt mer snø er borte.
Etter en liten pause på drøye kvarteret løsnet jeg på fortøyningene og gikk om bord. Så at redningsskøyta kom inn og la seg til på den faste plassen litt lenger sør for meg.
Jeg startet opp motoren og vinket til noen som holdt på å stelle med ei fin seilskute i tre, og satte kursen inn mot Håøyafjorden. Tenkte å gå «hjemover» på den vestre siden av Oslofjorden. Valgte å kjøre på utsiden av Bergholmen i tilfelle det var is i Kloasundet.
Så i kikkerten at det lå et islag helt ut mot innsiden av Rauholmene, så det var ikke aktuelt å gå inn til Sætre for å ta en nærmere titt på forholdene der.
Rett utenfor Tåjebukta så jeg de første isflakene på turen. Spredte, små flak i ulike størrelse her og der. I selve bukta så det bra ut, bortsett fra helt innerst. Også i Dragsund var det is på innsiden av flytebrygga, ellers intet.
Da jeg nærmet meg nordenden av Håøya endret bildet seg noe. Jeg så flere og flere isflak og en god del is på siden mot Gråøya. Og ved Djupgrunden kom det et stort teppe med is som startet ved Gråøya og la seg over Nordre Håøya. Jeg lurte et øyeblikk om jeg måtte snu og komme meg tilbake på østsiden av øya, men da jeg kom nærmere så jeg at det var litt mykere is nærmest og en del åpne flater innimellom.
Plan B ble da å komme meg mer østover gjennom noen flak, slik at jeg kunne komme hjemover den vanlige veien, men før jeg rakk å iverksette den planen, så jeg en åpen råk som ville føre meg gjennom og tilbake til den opprinnelige planen!
Dermed fortsatte turen som planlagt, forbi Slemmestad og Vollen og forbi Bjørkøya. Jeg bestemte meg for å se om det var is inne i Langårsundet – eller Middagsbukta som det er mer kjent som – men regnet ikke sannsynligheten for at jeg kunne kjøre gjennom der for særlig stor.
Og ganske riktig, på vei inn mot Nordre Langåra kom de første isflakene, og det ble tettere inn mot sundet. Jeg stoppet opp rett ved det sørlige innløpet og konstaterte at et tett islag begynte lenge før ferjeleiet på Brønnøya. Det er mulig jeg kunne ha brøytet meg gjennom, men det så jeg ingen grunn til.
Derfor snudde jeg og kjørte hjemover på østsiden av Nordre Langøra og på vestsiden av Høyerholmen. Deretter over Bjørnen, mellom Vassholmene og til slutt over fjorden og til Nesoddtangen og båthavna på Oksval.
En fantastisk flott tur i nydelig vær og der jeg klokket inn ganske nøyaktig nesten på minuttet sju timer etter at jeg la ut.
Deilig å sitte litt i kabinen etterpå og bare slappe av. Selv om vinteren absolutt har sin sjarm gleder jeg meg til det er pluss 30 grader, sol, blå himmel og flatt vann, og ikke bare pluss tre…
Related Images:
