Sist uke var jeg så heldig å få hele tre turer utpå fjorden mens andre båteiere enten har båten på land eller vansmekter i innefrosset havn. Det nærmer seg styggfort påske, en tid hvor de fleste båteiere tar fram pusseklut og gjør klar båten til sjøsetting, men nå skal værgudene jaggu meg jobbe hardt for at det skal bli «same procedure as last year». Men ikke for meg, altså!
Etter over sju timer på sjøen sist onsdag skulle man kanskje tro at jeg var litt mettet, men det var jeg ikke. Etter besøk hos rederinnen fra torsdag til lørdag kveld opprant søndagen med fint vær igjen, blå himmel og sol og blikkstille vann nok en gang. En slags reprise fra onsdagen.
Men siden jeg ikke var utpå før klokka to søndag formiddag (nå kan jeg jo tillate meg å ligge å dra meg litt på formiddagen ettersom det ikke blir mørkt før ved Dagsrevy-tid), så ble det ikke en like lang tur som onsdagen!
Denne gangen hadde jeg lyst til å prøve å komme meg lenger inn i Bunnefjorden. Selv om det var isfritt i båthavna denne søndagen, så ligger det jo is i Bunnefjorden, og jeg var nysgjerrig på hvor langt ut den lå.
Turen gikk dermed inn fjorden og forbi Hellviktangen, deretter forbi Hellvik brygge og til slutt Berger brygge (som vel egentlig er den som ligger nærmest der jeg bor). Og da var det slutt.
For ikke mange metrene forbi Berger brygge begynte den første isen å dukke opp. Og det var ikke lite heller! Islaget bredte seg fra Nesoddsiden av Bunnefjorden og helt ut på andre siden ved Oslo og Oppegård.
Først kom et lag med ganske løs is, flak og klumper som var flere meter bredt, og innenfor der lå det en jevnt lag med is. Hvor tykt det innerste laget var er det vanskelig å si, men ingen grunn for meg til å leke isbryter…
Jeg fulgte islaget over fjorden helt til jeg kom fram til Oppegård båtforening. Der lå isen godt pakket rundt moloen og bryggeanlegget, og også langt ut i Hvervenbukta ved siden av. Deretter dreide jeg inn mot Osloøyene, men kom ikke langt før et nytt islag øst for Skjælholmene dukket opp. I kikekrten så det ut til å strekke seg inn mot Langøyene, så jeg valgte å kjøre langs dette flaket i retning Nesodden igjen helt til jeg kom til en åpning.
Satte deretter kursen inn mot Husbergøya og kunne fint kjøre gjennom der og inn til Osloøyene uten å se noe mer is.
Så politibåten komme ut ved Sjursøya og sette kursen mot Malmøya der det lå noen roere med følgebåt. Deretter satte den kursen på skrått mot meg, men ikke direkte. Den stoppet opp like ved fyret ved Nordre Langøya, men viste ikke tegn til interesse for meg, så jeg kjørte forbi dem og vinket og de vinket tilbake.
Ble nesten litt skuffet siden de ikke stoppet meg, slik de pleier, men de begynner vel kanskje å bli vant til denne gærningen i Nidelv-snekka som putrer rundt i fjorden til alle sannsynlige og usannsynlige tider av året?
Mens jeg nærmet meg Bleikøya og Hovedøya opplevde jeg det forsmedelige i å bli frarodd av roerne fra Malmøya… Får trøste meg med at de var to og to i adskillig lettere farkoster enn min 1,6-tonner…
Dro inn mot Bjørvika etter å ha passert Bleikøya og kunne konstatere at isen hadde trukket seg enda lenger inn i bukta, men fortsatt noe is ganske langt ute, slik at jeg snudde og dro langs Hovedøya utover. Dessuten ville jeg ikke ligge midt i Bjørvika i veien for Københavnbåten når den skulle ut! Så på klokka at det bare var åtte minutter til den skulle avgårde.
Og jeg hadde såvidt passert Vippetangen og lå utenfor Revierhavna da Pearl Seaways begynte å røre på seg. Da jeg var utenfor fergeleiet på Hovedøya begynte den å nærme seg, og idet jeg svingte over til Lindøya passerte skuta meg på kort hold.
Har passert den noen ganger i år, og både @dfdsno og @dfdsdk på Instagram har delt flere av bildene jeg har tatt av skipene.
Turen gikk deretter ut via Heggholmen, men heller ikke i dag hadde jeg lyst å dra hjem ennå, så jeg tok en runde inn mellom Lindøya vest og Nakkholmen, over til Dyna fyr, passerte Lysakerfjorden, dro på innsiden av Vassholmene og nesten helt ut til Gråøya. Ventet til Stena Line passerte på veg inn, og dro deretter rett over til Flaksebekk og deretter langs Nesoddlandet og hjem.
Endte opp med en ny langtur på fire timer og 45 minutter og var selvsagt nok en gang såre fornøyd! Nå er det bare å vente på varmegradene og se fram til å kunne pakke ned vinterdressen.
Related Images:
