Det fine været den siste tiden har ført til at båten er brukt ganske mye, mens blogginnleggene har glimret med sitt fravær, både på grunn av været, men også fordi mai ble en veldig travel måned for meg. Vanligvis har jeg alltid noen tidløse innlegg liggende klar til å publisere i slike perioder, men denne gangen hadde jeg ikke noen klare!
Dermed er det en stund siden siste innlegg, noe jeg skal rette opp nå! Mai ble i det hele tatt en god måned for meg, men jeg skulle gjerne ha vært utpå flere ganger. Det endte opp med bare ni båturer, noe som er altfor lite, men det skyldes ting jeg ikke er herre over. Andre ting må også prioriteres!
Ni båtturer er forøvrig det samme jeg endte opp med i mai i fjor, mens det er én tur mindre enn i 2016. Og ettersom jeg i 2016 endte på over 100 turer totalt, mens jeg bare fikk 81 i fjor, er det vel 2016 jeg bør sammenligne meg med, da jeg har som mål å komme opp i tresifra antall turer. Da ligger jeg likt med skjema for 2016 – og tre turer mer enn på samme tid i fjor, med 30 turer så langt.
I pinsehelgen fikk jeg også notert mine to første overnattinger i båten i år. De skal det bli mange av denne sommeren! Dette innlegget er dermed å betrakte som en liten turoppsummering, dog med hovedvekt på pinsehelga, da turen som vanlig gikk til Holmsbu.
Det har blitt en tradisjon å ta båten til Holmsbu for å delta på rockefestivalen We Låve Rock på Holm gård. I år var det sjette gang festivalen gikk av stabelen og jeg har vært der alle gangene. Det har liksom blitt en slags offisiell åpning av sommersesongen med båten å ta denne helga i Holmsbu i slutten av mai.
Jeg dro avgårde fredag formiddag og klarte å komme meg ut av båthavna kvart på tolv. Som vanlig etter skjema, men nærmere halvannen time, men jeg regnet med å kunne klare det greit. Fredag kveld var det nemlig et slags oppspark til selve festivalen på lørdag, med tre artister, derav en av hovedattraksjonene dagen etter.
Været var upåklagelig, rundt et par og tjue garder hele tiden og jeg tøffet ganske radig avgårde i fin fart langs Nesoddenlandet, forbi Steilene og passerte Oscarsborg tidligere enn ventet. I Drøbakssundet fikk jeg ikke veldig mye hjelp av strømmen denne gangen, men jeg var over 6 knop flere ganger mens jeg egentlig kjørte i rundt 5 knop. Jeg har vært oppe i over 8 knop på det meste, men det var på det andre siden av sundet, langs Drøbak/Hvitsten. Denne gangen putret jeg avgårde på Hurumsiden.
Over Breiangen kan det være tøft noen ganger, alt ettersom fra hvilken retning sjøen kommer, og yr mente at det skulle blåse rundt 4-5 meter i sekundet, ikke veldig mye, men fra siden ville jeg uansett ha merket den ganske godt. Men som så ofte før bommert Yr når det gjaldt vindstyrken, så jeg tøffet over mot innløpet til Drammensfjorden i omtrent blikkstille sjø. «A walk in the park» som det heter!
Da jeg rundet Rødtangen og nærmet meg Holmsbu Spa kalte jeg opp mine progvenner i Marexen – de som også har begynt å ta båten til denne rockehelgen, og de sto klare til å hjelpe til da jeg kom. For tredje år på rad lå vi i samme hjørner og omtrent på samme plass! Jeg ble advart om at det var endel kraftig strøm og at flere, blant annet båten som lå ved siden av meg, hadde hatt problemer med å legge til.
Men jeg styrte båten rett på plass i båsen uten problemer – til anerkjennende nikk både fra de som tok imot og båtnaboen! Enten var den verste strømmen over, eller så begynner jeg vel å få taket på dette! 🙂 Det var jo bare noen få dager siden jeg fikk en anerkjennende kommentar på hvor pent jeg la båten på plass i hjemmehavna av en som sto og så på. men da var det jo blikkstille og ingen strøm. For noen få dager siden var det også en annen kar i hjemmehavne, noen båser bortenfor meg, som hadde problemer med å komme inn i båsen og måtte ha et nytt forsøk, også da uten noen spesielle vind og værforhold.
Og selvsagt har jeg harr samme problemer, spesielt de første månedene. Jeg satte jo til og med mitt eget fortøyningstau i propellen ved et slikt tilfelle, da jeg hadde hatt båten i to og en halv måned… Men nå har jeg jo godt over 400 turer med båten, og begynner å kjenne den. Det har nok endel å si.
Uansett, fortøyd og fornøyd bar det over i båten til Astrea og Bjørn, der jeg fikk ankerdram og hilste på andre progvenner. Egentlig skulle det vel vært jeg som spanderte ankerdram som takk for hjelpen, men denne gangen ble det altså motsatt! Turen til Holmsbu gikk denne gangen omtrent i rekordfart, og jeg brukte bare fem timer og 45 minutter, mot seks og en halv time i fjor!
Konsertene og maten som ble servert på konsertbilletten fredag falt alle i smak. Først spilte Oslo-bandet Infringement, som feiret ettårs-jubileum for debutplata si, så kom franske Franck Carducci Band som spilte fletta av de fleste band jeg har hørt! Fantastisk show! Og jeg må ikke glemme Mary Renaud, som aller først holdt en akustisk konsert med egne låter. En fantastisk stemme! Hun er medlem av Franck Carducci Band, men sto altså på egne ben her. Meget vakkert.
Festivalen finner sted i låven på Holm gård, noe som betyr rundt 15 minutters spasertur fra gjestehavna, det er dette som gjør det så ideelt å bruke båten. Så etter at konsertene var over ble det en hyggelig rusletur ned til båten. Jeg tørnet egentlig ganske fort inn etter at jeg kom meg om bord, men ble vekket senere på natta av full fest om bord i en annen nabobåt som hadde kommet inn mens jeg var på konsert.
Så det ble så som så med nattesøvnen.
Dag to startet med frokost i Marexen etter at de banket på og lurte på om jeg var sulten. Litt semere kom også den tredje «progbåten» og la seg til ved siden av Marexen, så da var vi oppe i tre båter som var her for å være med på festivalen. Da vi senere ruslet opp bakken til gården hadde vi følge med noen som kom i seilbåt, dermed var vi altså fire progbåter i gjestehavna! Idden min sprer om seg – jeg tror nemlig at jeg var førstemann da jeg startet tradisjonen i 2014. Men det kan godt hende at det var flere båter også, men folk jeg ikke kjenner. Festivalne er jo liten, med bare 250 billetter i salg, så jeg kjenner jo ikke alle! 🙂
Bandene på festivaldagen var også i toppklasse. Som vanlig begynte det med ungdommer fra det lokale Folketsad Rockeverksted og deretter kom Asker-bandet When Mary, fulgt av ProgAtom og abandet til arrangørene av festivalen – The Windmill – som nok er mitt norske favorittband. De presenterte mye nytt materiale fra skiva som kommer til høsten – deres tredje – og det virket veldig lovende! Dog savnet jeg et par gamle klassikere… Så kom franske Franck Carducci Band på scenen igjen før hovedbandet, engelske Arena, avsluttet en fantastisk flott maidag på låven!
Til neste år er det det engelske bandet Treshold som blir headliner – også det ett av mine favorittband! Dessverre må festivalen flytte til en annen låve på Hurum neste år, ettersom Holm gård ikke lenger skal drive med eventarrangementer og utleie. Det nye stedet ligger ved Storsand, og da blir det litt mer tungvint å komme seg til festivalen med båt. Det ødelegger egentlig hele opplegget mitt, faktisk, så det var egentlig en dårlig nyhet! Uansett hva jeg velger, om jeg får låne en båtplass på Storsand og båthavna der, eller om jeg legger meg i gjestehavna på Sætre – som vel er det beste alternativet – så blir det slutt på å kunne rusle ned til båten selv, nå må jeg sitte på med noen eller ta shuttlebuss til og fra festivalen – så friheten forsvinner. Ergerlig!
Under festivalen på lørdag fikk jeg besøk av rederinnen, som hørte på noen av bandene. Hun ble ikke med om bord i min båt, men ble med på litt nattmat og en hyggelig prat om bord i Marexen før hun kjørte hjem i bil. Veldig hyggelig å kunne ha henne med på festival, selv om jeg nok tror jeg likte musikken bedre enn henne… 🙂
Natt til søndag sov jeg mye bedre, da nabobåten fra natta før hadde dratt. Jeg hadde egentlig nok med tid denne søndagen, men det ble meldt at det skulle begynne å blåse opp endel fra rundt 13-14, så jeg valgte å dra allerede klokka 11.30. Også denne søndags formiddagen var det flere som hadde problemer med vind og strøm i gjestehavna, men det gikk helt fint med meg, bakket ut av båsen og klarte greit å vende baugen og tøffe ut. Jeg lå ganske langt inn i havna, og det var veldig grunt farvann, men så stikker jeg bare 85 centimeter og klarer å humpe over det meste!
Da jeg kom ut over Breiangen viste det seg at det hadde begynt å blåse opp allerede, og bølgene kom selvsagt fra siden. Jeg valgte derfor ganske raskt å dreie opp mot vinden og møte bølgene, for deretter å snu når jeg var på høyde med Drøbakssundret slik at jeg fikk bølgene akterfra. Det gikk fint det også, men det var litt slitsomt innimellom.
Jeg ble ganske raskt forbikjørt av mine venner i Marexen. De startet vel en times tid etter meg, men har et noe annet motorvolum og dermed fart enn jeg… De var på vei til Sætre der de skulle plukke opp det franske bandet og ta dem med på en tur inn mot Oslo. Jeg klarte nesten å ta dem igjen – da jeg passerte på innsiden av Håøya dro de ut fra Sætre i retning Oslo! 🙂
Jeg tenkte først å dra hjemover på vestsiden av fjorden, men det blåste stadig opp, så jeg ombestemte meg og tok over til Fagerstrand da jeg hadde passert Nordre Håøya. Og litt før jeg kom til Steilene, vel på høyde med Fjellstrand, spraket det i VHF-en, for foran meg kom nemlig marexen på tilbaketuren fra Oslo! Jeg stakk hodet opp og vinket til dem der de passerte i god fart!
Nok en fantastisk helg i båten altså! Og det blir nok en båttur til neste års festival også, selv om det blir litt mer tungvint. Det ordner seg nok, jeg kan ikke slutte med denne tradisjonen! Kanskje jeg skal skaffe meg ei jolle som jeg kan ha «Bippe» på – og kjøre til festivalen selv? 😀
Også resten av mai har jeg vært ute på tur. Jeg hadde jo tenkt meg til Vårspretten i Stavern uka før festivalen, men det skar seg. Men etetr festivalen har jeg vært utpå flere ganger, og hatt med meg døtrene – med og uten venner og venninner. Turene har stort sett vært inne i innerste del av Oslofjorden, mellom Osloøyene og Steilene og inne i Bærums skjærgård. Noe båtvask har det ikke blitt ennå, men ettersom jeg har fri mandag, kan det hende jeg bestiller en time og tøffer til Vollen da.
I går torsdag gikk turen blant annet til Paradisbukta, der ungdommene som var gjester om bord tok sitt første bad. Vi ble vel liggende i området i minst en halvtime. Ungdommene vil svært gjerne ha en badeplattform å ake seg opp på, men det er fremdeles langt ned på lista mi. Det er jo jeg som bruker båten mest, og jeg bader ikke – i alle fall ikke når jeg er alene om bord!
Under denne turen pådro jeg meg også «Hansson-mønstret» i ryggen. Jeg kaller det for det, ettersom en av landets mest veikrygga politikere, Rasmus Hansson fra De Grønne, var mannen som dagen før avstemningen snudde i spørsmålet om vestpåbud, og sørget for et av de mest urettferdige og skjeve påbudene som politikerne noen gang har klart å komme fram til.
Siden båten min er 28 centimeter til kort til å unngå påbvudet, fikk jeg merke konsekvensene. Nå går jeg til innkjøp av nye vester, de som ser ut som en rumpetaske. Da kan man sole seg i båten uten å få mindre kledelge striper rundt om på kroppen!
Related Images:
