Jeg begynner å nærme meg kjent farvann på denne etterhvert svært lange turrapporten, det blir vel 4-5 innlegg til før jeg er i mål, og denne gangen stakk jeg innom et lite idyllisk sted som jeg rett og slett glemte å dra innom på veien sørover.
Som jeg skrev i forrige innlegg i denne turrapportserien så dro jeg fra idylliske Stokken relativt tidlig til meg å være. Jeg sa farvel til Jan Helge og familien og tøffet ut rundt klokka halv tolv på formiddagen… Jepp, ganske tidlig! 🙂
Ruta gikk da gjennom sundet med navnet «Skippergada», en rute jeg var blitt tipset om både av Jan Helge og av lokalkjente på båtforumet. Tror også vertskapet mitt fra Eigebrekk nevnte dette sundet.
Det var ikke så trangt som jeg har blitt vant til etter diverse eskapader på turen sørover, men så absolutt idyllisk med mange flotte hus på begge sider. Og et par steder var det ganske trangt… 🙂
Etter at jeg hadde kommet ut fra «Skippergada» var turen kommet til å krysse over Kvåsefjorden igjen. På vei sørover var meningen opprinnelig å krysse over fra Ulvøysund, men på grunn av været valgte jeg å krysse over litt lenger inn i fjorden, ved Indresund. Da fikk jeg bølgene mer rett mot meg, noe som var bedre.
Denne gangen var Kvåsefjorden relativt snill og godmodig og bølgene kom uansett fra akter, så jeg dro over med retning mot Ulvøysund denne gangen. Ulvøysund viste seg også å være en liten idyllisk perle.
Deretter fortsatte jeg etter samme rute som sist, og passerte Gamle Hellesund, som også er en nydelig plass. Der så jeg at det hadde kommet opp et «Til salgs»-skilt på et av de idylliske hvite trehusene rett ved sjøen. For moro skyld slo jeg opp på Finn, og så at summen var nesten 10 millioner kroner og inkluderte to andre bygninger enn det store hvite. En fantastisk eiendom, men langt utenfor min rekkevidde!!!
Deretter gikk turen i retning Blindleia. Da jeg kom inn i Bliksfjorden fikk jeg en lur idé etter å ha sett nærmere på kartet. Jeg fant ut at jeg kunne ta en liten omvei ved å kjøre inn ved Jakteviga og følge et trangt sund og komme ut tilbake i Bliksfjorden ved Grosøya og deretter fortsette videre.
Jeg var ganske fornøyd med meg selv over å ha oppdaget en liten avstikker på egenhånd som ingen hadde tipset meg på forhånd. Denne tilfredstillelsen varte helt til jeg i ettertid ble spurt om hva jeg synes om den ganske så berømte figuren, Kassentassen. Da demret det for meg: Jeg hadde ikke funnet noen ny vei, men ei rute som flere hadde tipset meg om! Men der og da trodde jeg altså det motsatte.
Kassentassen er en figur like før jeg passerer en bro på den trangeste delen av den ruta jeg tok, og jeg hadde jo tenkt å ta bilde av den, men jeg så jo ikke etter den ettersom jeg ikke visste at jeg var der jeg var!
I myldret av fine ruteforslag hadde jeg klart å glemme at akkurat denne ruta var foreslått…
Jaja, jeg fortsatte i alle fall ufortrødent og lykkelig uvitende om at jeg likevel ikke hadde funnet på noe lurt helt av meg selv, og gikk samme ruta gjennom Blindleia som på vei sørover, bortsett fra at jeg etterhvert tok til styrbord for å komme meg til Brekkestø.
Brekkestø er nemlig et sted jeg ønsket å besøke av to grunner. Den viktigste er at de er kjent for å servere den største porsjonen med kuleis som er å oppdrive i Norge! Og jeg er VELDIG glad i si! Bestiller du tre kuler der får du virkelig STORE kuler, ikke de små, puslete vanlige. Planen var jo å stikke innom og få smakt på den isen på veien sørover fordi det var den siste helga de var åpne, men det glemte jeg jo helt ettersom jeg ble helt fortapt i Blindleias herligheter.
Den andre grunnen var at jeg skulle stikke innom for å ta en titt på Brekkestøs eldste hus – der til og med noen av vindusrutene har glass fra 1700-tallet – og som eies av familien til en jobbkollega.
Så derfor tøffet jeg inn i Åkerøysund og inn til Brekkestø gjennom det lille sundet mellom Ullerøya og Gaupholmen og rett inn til Brekkestø, for deretter å gjøre nok en av mine store tabber…
Som jeg har fortalt før har jeg en tendens til å velge den løsningen jeg foretrekker, og som er enklest for meg, når jeg skal fortøye. Nemlig å legge til med styrbord side langsides. Jeg har da mer å holde meg i og støtte meg på når jeg skal i land.
Men nok en gang var jeg så opptatt av dette med å få fortøyd på «riktig side» at jeg helt glemte å tenke på vær og vind. Dette har skjedd før, og jeg vet det så godt, men kortidshukommelsen min er innimellom faretruende dårlig. Så det kommer nok til å skje flere ganger…
Så, for å gjøre en lang historie kort: Flytebrygga jeg skulle legge til var full på den ene siden og tom på den andre. Sistnevnte selvsagt fordi vinden blåste (ganske kraftig) vekk fra den. Likevel prøvde jeg å legge snekka opp mot den siden, men rakk selvsagt ikke å få tak i fortøyningsringen og festet tauet før jeg blåste bort og vekk fra brygga.
Tok båtshaken og prøvde å dra meg inntil, men den var skrudd for dårlig fast slik at den begynte å gli fra hverandre når jeg prøvde å trekke meg inntil. Dermed måtte jeg slippe den! Heldigvis ble den hengende fast i ringen og falt ikke i sjøen (det skjedde med den forrige under lignende omstendigheter for tre-fire år siden), men de som satt på land må ha hatt en kostelig forestilling og lurt på hvor dum det gikk an å bli…
Beskjemmet måtte jeg ta en ny runde og valgte å legge båten på den andre siden av brygga, helt ytterst. Det var vel bare omtrent en tredel av båten som lå inntil brygga, resten stakk ut, men siden båten da ble presset inn mot brygga av vinden så rakk jeg å fortøye både foran og bak, selv om jeg måtte gå ut på dollbordet et stykke før jeg kunne komme på land på brygga. Hentet båtshaken noe slukøret og fikk den på plass…
Dette er altså en nybegynnertabbe som jeg stadig gjør med ujevne mellomrom, noe som irriterer meg grenseløst!
I dette tilfellet burde jeg tatt fram en annen båtshake som jeg fikk i gave av gode båtvenner etter amputasjonen. Det er en slik «Hook and Moor»-patent, slik at jeg kan gjøre klar fortøyningstauet på den og få tauet rundt ringen på brygga med en gang. Hadde jeg gjort det slik ville jeg antakelig klart å legge til selv i motvind, og ville fått gapende beundring fra de som så på istedenfor hoderisting…
Jaja, jeg får bruke vinteren til å øve meg…
Uansett klarte jeg jo til slutt å fortøye og komme meg i land i Brekkestø! Selvsagt var kiosk og butikk stengt, men jeg fant lett huset til jobbkollegaen, et både flott og imponerende hus! Etter litt om og men fant jeg også stien til utsiktspunktet på Brekkestø og fikk tatt noen fine oversiktsbilder.
Et idyllisk og vakkert sted, men neste gang skal jeg så absolutt stikke innom i «åpningstiden» slik at jeg får kjøpt meg den berømte isen!
Jeg var vel nesten en times tid i land før jeg bevilget meg en liten lunsj i båten og deretter kastet loss.
Like før jeg dro kom to eldre damer og dro avgårde i en mindre båt som lå rett foran meg. Den ene syntes visst at jeg hadde fortøyd for nært henne, men det var jeg jo nødt til for å få plass, og baugen var fortøyd stramt nettopp fordi den ikke skulle dunke borti hennes båt. De dro avgårde i en båt godt under åtte meter, uten redningsvest, så når alt kom til alt var det kanskje jeg som utviste best sjømannsskap?
Deretter gikk turen tilbake til Blindleia, og jeg endte til slutt opp i Lillesand etter å ha passert Skauerøya der jeg var tipset om at det var fint å ligge i uthavn. Men værmeldingene gjorde at jeg regnet med at det kanskje kom til å bli et døgn ekstra til kai, og med tanke på lading og at jeg hadde lyst til å se meg litt om i Lillesand, så ble det til at jeg havnet i gjestehavna istedenfor.
Og det skal jeg fortelle om i neste båtferierapport!
Related Images:
