Siden jeg ankom Arendal såpass sent dagen før, ble formiddagen brukt til flere ting, både dusjing og klesvask og til slutt litt spasering langs bryggekanten fra gjestehavna til Pollen for lunsj. Avslutningen av etappen ble dog noe dramatisk…
Som så mange av gjestehavnene på Sørlandet ligger også gjestehavna i Arendal sentralt plassert i byen. Selve gjestehavna var dog den dyreste jeg betalte på denne turen, hele 300 kroner måtte jeg ut med i slutten av august, så her opererte man tydeligvis ikke med høysesong eller lavsesong til ut i september… Så oppdaget jeg noe jeg ikke hadde sett før, at jeg kun fikk 25 kilowatt med strøm inkludert, og måtte betale ekstra hvis jeg skulle ha mer.
Det er en løsning jeg ikke har sett før! I Horten må man betale før strømmen kobles til, men med et helt annet og enklere system. Vel, jeg betalte selvsagt og spanderte også på meg adgang til dusj- og vaskemaskin. Uansett bruker jeg ikke så mye strøm i båten min at jeg hadde behov for noe mer enn det som kom som standard.
Morgenen ble dermed brukt til vask av klær og vask av skipper før jeg tok frokosten og morgenkaffen om bord. Deretter fikk jeg besøk av en båtkollega som lå med sin båt et annet sted i Arendal og satte seg i gummibåten og kjørte til gjestehavna for å ta en prat. Jeg traff Bjørn på Østfoldtreffet i fjor, en veldig hyggelig fyr med masse gode råd, ikke minst hadde han vel kommet opp med godt over halvparten av ruteforslagene jeg ble overrøst med på båtforumet til denne båtferien!
Like blid som alltid kom han tøffende, la til ved siden av meg og kom ombord der jeg allerede hadde kaffen klar. Det ble en koselig båtprat om turen så langt, opplevelser, og selvsagt nye ruteforslag til returen!
Etter besøket tok meg en tur rundt i byen før avgang, jeg måtte jo se meg litt rundt. Det ble ikke så veldig lange runden. Jeg gikk langs brygga mot Pollen, og der satte jeg meg inn på en hyggelig liten kafe – som flere hadde anbefalt – og tok meg en kaffe og en sandwich med eggesalat og bacon på Cafe Victor. God kaffe og avslappet stemning. Kommer gjerne igjen dit på neste tur! Og dama bak disken var mye hyggeligere enn hun i Lillesand…
Deretter var det på tide å kaste loss igjen. Klokka var allerede passert to på ettermiddagen, så skulle jeg klare å tilbakelegge dagens etappe så måtte jeg komme meg avgårde. Planen var i utgangspunktet å komme meg til Risør, kanskje med en landgang på Lyngør. Jeg hadde også et besøk i Tvedestrand i bakhodet, men tenkte det var usannsynlig ettersom det ville bety flere timers omvei.
Men aller først skulle jeg innom et annet sted mens jeg tøffet videre nordover innenfor Tromøya. En av de som har imponert meg mest på båtforumet er en som går under nicket «Knude» – han har rett og slett bygget seg en båt helt fra bunnen av. Kjøpt tegninger, støpt skroget i glassfiber og deretter snekret innredning og montert motor. Alt sammen stort sett alene, såvidt jeg har fått med meg. Det har, nærmest selvsagt, tatt flere år, og han holder fortsatt på! Båten ligger på sjøen, og jeg måtte jo ta en titt!
Fikk nøyaktige instruksjoner både fra Bjørn og andre på båtforumet og fant lett den lille havna. Jeg vurderte å gå i land og ta en nærmere titt ettersom det var noe ledige båser på den lille flytebrygga som lå der, men det så veldig stille ut, så jeg trodde ikke at det var noen der. Men i ettertid viste det seg at den grå bilen du ser på venstre side av båten tilhørte «Knude» – så han var faktisk om bord! Det var et imponerende syn uansett. Denne båten er vel av den størrelsen jeg vurderer når jeg gjør alvor av planene om å bo i båt.
Deretter fortsatte jeg videre på innsiden av Tromøya, og gjorde nok en liten endring ved å ta inn Bleksund og kjøre på innsiden av Buøya og opp mot Flosta. Deretter fortsatte jeg den samme ruta som sist, og dro inn Eikelandsfjorden. Der måtte jeg ta et valg, skulle jeg dra inn til Tvedestrand eller fortsette på samme rute som sist. Jeg bestemte meg ikke før jeg kom til skiltet som viste veien til Tvedestrand og tok avgjørelsen der og da: Jeg drar inn til Tvedestrand!
En av grunnene til at jeg så gjerne ville dra inn dit, er at Tvedestrand er et sted jeg på 70-tallet fikk et grundig forhold til. I en periode over et par år hadde jeg nemlig en brevvenninne i Tvedestrand. Jeg hadde vel flere som jeg skrev til, men jeg husker den dag i dag navnet og adressen: Reidun Olsen, Dal rute 2980, 4900 Tvedestrand. Jeg har aldri møtt henne og aner ikke hva hun heter til etternavn nå (jeg har jo selv skiftet navn), men som sagt, navnet og adressen sitter som spikret! Var vel bare en 12-13 år når vi skrev til hverandre, og jeg har ingen av brevene jeg fikk fra henne -tror jeg – men det er liksom et minne jeg har fra barndommen. Kan liksom ikke forklare hvorfor, men adressen sitter rett og slett spikret!
Litt morsomt å tenke på at jeg nå faktisk har vært der! Jeg fant en artikkel fra Tvedestrandsposten på nett i ettertid, fra 2007, der det står at det mest vanlige etternavnet i Tvedestrand faktisk er Olsen! Så det er vel ikke så lett å finne ut noe om henne. Hvis da ikke hun eller noen hun kjenner sitter og leser dette innlegget akkurat nå! 🙂
Å dra inn til Tvedestrand var en langdryg affære og ble en omvei på noen timer fram og tilbake, men jeg angret ikke. Den lille byen ligger innerst i fjorden med en rekke trehus som troner nedover mot sjøen i et bratt terreng. Jeg var advart på forhånd om at omtrent alt var stengt der, og det viste seg å være riktig. Det var nå likevel ganske så koselig å traske rundt i gatene. Og Tvedestrand hadde en solid overraskelse for meg!
Byen er jo kjent for alle sine bokantikvariater, og for å være bokbyen framfor alle. Jeg noterte opptil flere på den lille turen jeg tok nede ved sjøen, men orket ikke å begynne å bestige bakketopper. En av bøkene jeg tidligere i år kjøpte på nettet da jeg lette etter litteratur til kanalferien min om to år, var boka Odd Børretzen skrev om sin tur til Frankrike i 1973. Den ble faktisk bestilt fra Nynorsk Antikvariat i Tvedestrand! Den var riktignok ikke på nynorsk, men de er kanskje ikke så nøye på det… Så ikke sjappa når jeg var der, den lå kanskje litt lenger opp i bakkene.
Så kom den store overraskelsen. Jeg har jo i et tidligere innlegg fortalt om når jeg tok bussturen til Vanse da jeg lå med båten i Farsund. Målet var å oppleve det amerikanske Lista, som det er skrevet og fortalt mye om, og få seg litt mat på den sagnomsuste restauranten 8th Avenue. Det ble en nedtur ettersom restauranten var lagt ned.
Men jeg la merke til en burgersjappe da jeg vandret rundt i Tvedestrand og stakk innom der på veien tilbake til båten for å kjøpe noe mat. Stor var overraskelsen da jeg entret burgersjappa og vips befant meg på 50-tallet! I Tvedestrand, ikke i Vanse! Nå har jeg riktignok aldri vært i USA, hverken i moderne tid eller på 50-tallet, men dette må da være så autentisk som man kan få det til? Bortsette fra Idun-ketchupen da…
Jeg følte meg hensatt til filmene «Grease» og «American Grafitti» med en gang! Så da ruslet jeg bort til disken og bestilte meg en cheeseburger og en milkshake. Da maten kom var den laget etter typisk amerikansk standard -såvidt jeg kunne se – bortsett fra størrelsen, som nok var mer europeisk… Burgeren var i tillegg laget på kjøtt levert av en lokal produsent, og smakte helt himmelsk! Milkshaken hadde krem på toppen og var også en av de beste milkshakene jeg har smakt. I det hele tatt et sted jeg anbefaler å dra til – Burger & Shakes!
Mett og fornøyd ruslet jeg bort til båten igjen og kom meg avgårde fra Tvedestrand. Jeg hadde ikke vært der lenge, såvidt én times tid, og jeg innså vel allerede at jeg ikke ville rekke å ta noen stopp i Lyngør. Jeg bestemte meg derfor å bare «peise på» og komme meg til Risør i løpet av kvelden.
Jeg passerte Lyngør mens det begynte å mørkne, og jeg så at den ene brygga jeg hadde fått pekt ut faktisk var ganske full, så da ble beslutningen om å bare tøffe gjennom lett å ta. Noen bilder i skumringen rakk jeg å ta, og et stopp her neste gang jeg er på disse kanter er absolutt på plakaten!
Det var begynt å mørkne lenge før jeg begynte å nærme meg Risør, men denne gangen visste jeg jo hvor jeg skulle legge meg til, så det bekymret meg ikke så mye. Men like før jeg nærmet meg fyret på Stangholmen og skulle begynne på innseilingen til Risør, så kom det kraftige bankelyder i motoren. Da jeg tittet akter kom det mye hvit eksos, noe det ikke skulle! Jeg valgte å stoppe motoren for å se om jeg kunne se noe galt.
Å ligge der utenfor en øy i svarte natta og ha motorproblemer er ikke akkurat det man ønsker! Og siden jeg har en gammel motor så er jeg veldig var for ulyder, endring i motordur og slike ting. Så når dette skjedde på vei tilbake fra en lang og fin tur, så var det ikke fritt for at jeg tenkte noe sånt som «jaja, da får jeg legge båten her og ta bussen hjem. Det var den turen.»
Jeg stoppet motoren og undersøkte det lille jeg kunne, fant ikke noe unormalt og startet igjen. Da var både hvit eksos og dunkelyder borte, men jeg kjørte litt forsiktig inn til havna, noe jeg uansett ville ha gjort siden det var bekmørkt når jeg kom inn. Jeg la til på den ytterste gjestehavna som forrige gang, men lenger inn mot land. Det var god plass!
Jeg fikk respons raskt fra båtforumet og blant flere forslag som kom, og som jeg hadde resonnert meg fram til selv, var at det kunne ha vært noe som tettet igjen sjøvannsinntaket slik at motoren ikke ble avkjølt nok. Hvit eksos er nemlig et tydelig tegn på overopphetet motor.
Men jeg var nå fornøyd med å ha kommet meg trygt i land og bestemte meg for å se nærmere motoren i dagslys. Turen gikk derfor fra båten og rett inn på puben Peterhead, som ligger omtrent rett ved landgangen til flytebrygga. Der tok jeg en velfortjent øl og kom i snakk med en kar hvis familie hadde to snekker, en i tre og en i plast hvis jeg husker riktig. Tresnekka hadde en god, gammel Marna-motor.
Jeg var jo trøtt og sliten etter en etappe på godt over åtte timer, så det ble med den ene ølen og jeg trakk meg tilbake til kabinen for å sove ut.
En flott etappe med mange fine opplevelser og en ikke fullt så fin…
Related Images:
