Beklager den dårlige norsken i tittelen, men finner det engelske uttrykket ganske så beskrivende! Jeg kjenner flere som koser seg i båten med kaffe og noe attåt, både når de er på tur om sommeren eller stikker ned i båten om vinteren for å sjekke at alt står bra til.
De sistnevnte tilhører jo min «rase» – de som har båten liggende på sjøen året rundt. Flere av disse bruker imidlertid ikke båten året rundt, men har den liggende på sjøen, gjerne nedpakket med presenninger og isolasjonsmatter og strøm om bord for å hindre frostskader.
En av mine båtkollegaer har som fast rutine at han én gang i uka – året rundt – overnatter i båten, også om vinteren.
Jeg har i år overnattet mye mer i båten enn noen gang før. Det har sine praktiske årsaker, noe jeg kanskje skriver om en annen gang. Men jeg har jo vært en god del rundt med båten i år også da, ikke minst på min første ordentlige lange båtferie, som det vel bare gjenstår et par blogginnlegg om, så er jeg ferdig med å skrive om den ferien. Og med lange turer blir det jo flere døgn i båten.
Nå i november har vær og jobb ført til at jeg ikke har fått så veldig mange turer hittil, men forrige helg innebar en tur såvidt ut Drøbakssundet, der jeg overnattet først i Holmestrand og deretter i Son før returen.
Jeg hadde friuke (avspasering) og hadde jo egentlig lekt med tanken på å dra over til Sverige, til Koster og Strömstad, noe jeg fint ville rekke på en uke, men været på denne årstiden spilte meg et puss, som det gjerne gjør på denne årstiden, og jeg kom meg ikke avgårde før torsdag. Jeg kunne i utgangspunktet kanskje klart å ta en tur-retur på de dagene jeg hadde til rådighet, men det ville bare ha blitt stress og en kamp mot klokka og mørket, og med omtrent null tid til rådighet i Sverige, så den planen la jeg bort. Og været var fortsatt ikke 100 prosent på min side, så da ble det en tur ut i fjorden istedenfor.
Planen var å dra til Holmestrand, et sted jeg ikke hadde vært siden august 2014, og da kun for å fylle diesel og ligge og vente på at vinden skulle løye en times tid. Turen dit gikk jo helt greit, ville gjerne inn dit før mørket kom, så det ble ikke noen stopp på Oscarsborg, men jeg kunne konstatere at det både var svært få båter utpå og lite båter i gjestehavna på Borgen også – stort sett bare båtene som ligger der i vinteropplag.
Forøvrig, et lite skår i gleden kom ganske tidlig på turen. Jeg måtte fylle diesel og siden jeg dro nedover på Nesoddensiden ville det være en omvei å dra til Oksenøya, så jeg valgte å tanke på Kavringen. Det kommer jeg heretter kun til å gjøre i nødstilfelle! Kjeltringene skulle faen meg ha 13,46 for dieselen!!!! Det er over to kroner mer per liter enn på Oksenøya og den dyreste jeg har fylt i år, til og med dyrere enn i Lillesand! Heretter kommer jeg til å passere Kavringen på alle mine turer, kommer aldri til å fylle der mer!!!
Jeg ankom Holmestrand like før det ble mørkt, og la meg til ved en av de flytebryggene som stikker ut i gjestehavnsområdet. Jeg var vel den eneste båten som lå der! Strøm var det også på brygga, selv om jeg måtte gå fram og tilbake en gang fordi jeg ikke visste at Holmestrand har omtrent samme system som Horten, så du må sjekke hvilken strømstolpe og kontakt du bruker, siden det kun er strømmen til den ene kontakten du bruker som slås på – etter at du har betalt.
Noe overraskende syntes jeg at det var full pris å betale i gjestehavna i november – omtrent alle andre gjestehavner har jo redusert leie etter at sommersesongen er over. Så med strøm i tillegg ble det 225 kroner for en overnatting. Ikke veldig mye, men hvis man tenker på at jeg betalte 100 kroner for strøm og overnatting i Mandal allerede i slutten av august, så blir det litt dyrt å betale full pris i begynnelsen av november i Holmestrand.
Og det må sies at Holmestrand en torsdag kveld i november ikke akkurat syder av liv… Stedet var dødt, rett og slett! Da jeg lette etter en butikk som var åpen ved 22-tiden (gikk etter et lysende Ekstra-skilt) så så jeg kun to steder med antydning til liv, en pizza/øl-bule ved havna (så ikke noe koselig ut der, og det var visst bare toi-tre gjester) og noe som så ut som et gatekjøkken i tilknyting til en av disse lavprisbensinstasjonene uten betjening. Det var i alle fall lys der.
Ellers var det dødt. Stein dødt.
Forøvrig noe pussig organisering av gjestehavna. Mens omtrent 95 prosent av gjestehavna lå på den siden jeg la meg, er servicebygget på motsatt side ved moloen! For meg ville det sikekrt tatt 15-20 minutter å gå rundt dit! På siden jeg lå var det bare tilgjengelig ett åpent offentlig toalett. Skulle være en dusj der også, men den så ut til å være stengt. Koden på havneavgiftskvitteringen virket i alle fall ikke. Noe merkelig ordning! På kartet over gjestehavna ser det ut til å være kun én liten kaiplass like ved serviceanlegget, jeg vil anta at det ikke er plass til mer enn to-tre båter der av gjennomsnittlig størrelse.
Årsaken er nok at serviceanlegget er mer tenkt for bobilgjester enn båtgjester, siden det er bobilparkering på den andre siden, men løsningen er langt fra ideell for båtfolket! Og med bare ett toalett og én dusj på den siden mesteparten av gjestehavna ligger, så tror jeg at jeg unngår Holmestrand i toppsesongen!!!
Dagen etter ventet jeg noen timer før jeg dro videre. Det pøste ned og jeg fant ut at det var koseligere å ligge å slumre i soveposen enn å dra ut i striregn. Når det begynte å lysne litt opp dro jeg inn strømkabelen og fortøyningene og tøffet avgårde. Men da hadde jeg ligget så lenge at det ikke var noen vits i å gjøre det jeg egentlig grublet litt på i kabinen kvelden før, å bare ta en kort tur til Horten og få med meg fotomuseet der.
Jeg dro nemlig så sent avgårde at jeg bare ville fått med meg en halvtime i museet før det stengte, og siden kafe Breda kun er åpen på søndager så ville det ikke blitt noe kaffe og vaffel på meg heller.
Så da bestemte jeg meg for å dra rett over Breiangen til Son. Det er et koselig sted og sannsynligvis ville det være flere muligheter der for å for eksempel koste på seg en matbit på land enn det var i Holmestrand hvis jeg skulle bli over der.
Jeg tenkte også at det kunne ha vært litt morsomt å ankomme Son ved å passere gjennom det lille sundet mellom spissen på Jeløya og lille Bevøya, så da gjorde jeg det! Ankom Son rett før det ble sent, og så en mann som vinket til meg på brygga. Oppfattet ikke helt hva han mente, så jeg la meg til ytterst på en av flytebryggene, der det er en liten bølgebryter plassert på enden, slik at jeg slipper å balansere på noen gyngende utrigger.
Da han kom bort til meg forstod jeg at det var en av mine båtkolleger fra båtforumet på baatplassen.no – Hulda – nok en kar som har bygd sin egen båt – som hadde sett at jeg skrev på forumet at jeg skulle til Son. Han har jo båten sin i Son, hadde vært ute på en spasertur og sett lanternene mine og regnet med at det var jeg som kom ettersom det ikke var så vanlig å se snekker tøffe rundt der på denne tiden av året… 🙂
Så viste det seg at han hadde pekt på begge sidene av flytebrygga for å markere at jeg kunne legge til der langsides mellom båsene etetrsom det manglet noen utriggere der slik at jeg ville ha fått plass. Den halvblinde, enbeinte kapteinen oppfattet jo selvsagt ikke det…
Og straks etter at jeg hadde lagt til kom faktisk havnesjefen gående og sa at jeg dessverre måtte flytte meg, for jeg hadde faktisk lagt meg på en forhåndsbooket plass. Dermed måtte jeg forhale og legge meg der Huldra opprinnelig hadde pekt! Fikk hjelp av både ham og havnesjefen – så det var jo topp service!
Etterpå tok jeg en tur opp til servicebygget og fikk meg en dusj. Jeg sjekket også vaskemaskinene ettersom jeg hadde noen klær om bord som vel trengte en vask, men disse var under vedlikehold og ikke tilgjengelige. Så da ble det en tur til Kiwi for å proviantere litt før jeg fant meg et sted der jeg kunne spise. Det var jo fredag og jeg tenkte jeg kunne spandere litt på meg selv.
I Son var det ganske riktig noen flere steder som var åpne enn i Holmestrand, men ikke så veldig mange. Langs bryggene var det bare én restaurant som var åpen, mens det var noen flere litt lengre opp i gatene. Jeg endte opp på et sted der jeg tok en lunsj sammen med en god venninne fra Rygge, som jeg traff på rehabiliteringsoppholdet etter amputasjonen min. Det var vel i fjor sommer, da jeg var på vei hjem fra en Sverigetur, og hun kom til Moss, ble med på båtur til Son, tok lunsjen der sammen med meg og ble tøffet tilbake til Moss før jeg fortsatte til Oscarsborg.
Maten hadde vært veldig god der da, så jeg tok en ny tur der denne gangen. Kjørte fullt opplegg med både forrett, hovedrett og dessert og kaffe! Det ble ikke billig, men det er lenge siden jeg har kostet på meg en «middag på byen» – så jeg syntes jeg fortjente det! Og maten på La Paz smakte aldeles utmerket! Neste gang jeg spiser ute må rederinnen være med, det er alt for lenge siden vi to har gjort det også.
Son er et veldig koselig sted, og gjestehavna er fin den, men jeg synes den er noe dyr for en som tøffer rundt i en over 40 år gammel 24 fots snekke, så jeg drar ikke hit så ofte som jeg kunne ha gjort. Og det såkalte «tilbudet» deres på havneavgift utenom sesongen er en vits! Jeg irriterer meg grønn hver gang jeg ser det, så egentlig skulle jeg av prinsipp ikke lagt til her i det hele tatt…
For Son tilbyr nemlig alle båter, uansett størrelse, å ligge her utenom hovedsesongen til samme pris som de minste båtene. Minstetaksten er 270 kroner for båter under 30 fot (jepp, over 100 kroner mer enn det jeg betaler i Moss og en femtilapp dyrere enn på Borgen for å ta et par eksempler). Veldig fint for en som tøffer rundt i en båt på noen-og-førti fot, men hva betyr det for meg, med en 24 fots snekke?
Jepp, jeg betaler full pris hele året! Minstetaksten er nemlig det samme som alle båter under 30 fot må betale, så eiere av slike båter får ikke noen rabatt i det hele tatt!
Det ville vært mye mer rettferdig å bare halvert prisen slik de gjør mange andre steder. Eller for eksempel redusert alle priskategoriene med en hundrelapp!
Nuvel, jeg var god og mett da jeg kom tilbake til båten og dagen etter var det avgang i retning hjemmehavna. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å dra hjem lørdag fordi jeg hadde så lyst å komme meg på en konsert i Oslo på kvelden. Normalt ville jeg ikke dratt hjem før søndag, men denne gangen prioriterte jeg konsert og ikke båttur!
Passende nok het bandet jeg skulle høre Kayak, så jeg MÅTTE jo bare dra på den konserten! Bandet har eksistert i over 40 år, og aldri vært i Norge før, så det var jo en konsert man bare måtte få med seg!
Jeg rakk konserten, og den var fantastisk, så jeg angrer ikke på prioriteringen!
Morgenen i Son var forøvrig også fantastisk, med blå himmel og sol og nesten stille sjø, men jeg kom meg selvsagt alt for sent av gårde, så når jeg dro var det blitt grått og mer sjø, samt at det begynte å regne.
Jeg hadde ikke tid til å stoppe på Oscarsborg engang, selv om jeg visste at det lå to båtkollegaer der, så jeg bare suste forbi – men ble tatt bilde av!
Så var det dette med min «Guilty Pleasure». Dette innlegget skulle egentlig kun handle om det, men når jeg først satte i gang så ble det til en turrapport likevel!
Særlig om vinteren er det et must med kaffe om bord, noe jeg lager før avgang. Som oftest kokekaffe på spritblusset i en kjele fra 60-tallet, men av og til bare pulverkaffe. men når man har kaffe og sitter og koser seg med den, så er det jo godt å ha noe attåt.
I mitt tilfelle er jeg fryktelig svak for de smurte lefsene med kanel fra Berthas bakeri…Et par sånne ledsager kaffen i ni av ti tilfeller! Det er ikke veldig sunt for en diabetiker, men i år kom Berthas med en nyhet – og det er de samme lefsene uten tilsatt sukker! Dermed kan jeg nyte dem uten fullt så dårlig samvittighet.
Nylig kjøpte jeg en av de vanlige pakkene fordi butikken var utsolgt for de nye, og da ble jeg litt kvalm fordi det smakte altfor søtt! Noe som er ganske sterkt å si av meg ettersom jeg dessverre er litt for glad i søtt…så heretter blir det kun lefsene med det grønne båndet på meg!
Her må jeg ile til med å si at jeg ikke tar med meg «noe godt til kaffen» på hver eneste tur, men de gangene jeg gjør det, så blir det altså stort sett smurte lefser!
Neste tur jeg tar med båten blir min tur nummer 100 i år, og ennå er det halvannen måned igjen av året. Håper på mildvær uten særlig mye nedbør og ikke for mye vind i ukene som kommer! Kommer nok en ny turrapport fra tur nummer 100, jeg må jo markere det på en eller annen måte.
Når den turen er ferdig har jeg deretter bare tre turer igjen før jeg runder 500 turer totalt, det er også et jubileum som må markeres!
Related Images:
