Sjøen for Alle med en liten overraskelse

Lørdag ble det tid til en liten titt innom messa på Lillestrøm. Jeg ankom relativt sent, sånn litt etter klokka 15, og det var ikke overvettes mye folk der. Det var heller ikke overvettes mye interessant der for meg, men jeg fikk en liten overraskelse på slutten.

Som ventet var det retro-utstillingen som ga meg mest. Jeg er jo mest glad i eldre, klassiske båter og her fikk jeg så absolutt tilfredsstilt mine behov, for å si det slik.

Gleden var også stor da jeg så et eksemplar av den båten jeg nærmest vokste opp i på sent 60-tall og gjennom 70-tallet, en 10-fots With Dromedille. Jeg skulle så gjerne ønsket at faren min hadde beholdt den da han solgte både den og Mørebasen på 80-tallet. Kanskje ville båtlivet mitt sørpå fått en tidligere start hvis jeg hadde overtatt den da?

Jeg har ikke veldig mange gode minner fra oppveksten, men de absolutt fleste er knyttet til Dromedillen, som jeg brukte flittig ute i farvannet ved hytta på Øyjord i Rombaksfjorden. Et flott eksemplar var utstilt i messehallen, og det gledet meg å se.

En With Drommedille – lik den jeg nærmest vokste opp i selv. Gode minner.

“Min” Drommedille var lyseblå innvendig og i baugen mener jeg det var samme type setebord som ellers i båten, ikke den trekanten du ser på bildet. Jeg kan ikke huske så langt tilbake at jeg har noe minne om motor på denne, jeg brukte kun årer, men jeg husker at det opprinnelig satt en 10 hesters Johnson på den, og at båten ble flittig brukt inntil faren min kjøpte en 15 fots Mørebas med en 20 hesters Mercury på hekken. Den siste sommeren jeg var nordpå fikk jeg lov til å bruke “storebåten” også, men det er Withen jeg har de kjæreste minnene fra.

Ellers var det flere flotte båteksemplarer fra 60- og 70-tallet å se, nydelige eksemplarer av både Skibsplast, Herwa og Fjord, blant annet. Jeg håper at messa fortsetter med slike retroutstillinger også de kommende årene.

Denne Skibsplasten var også nydelig.

På vei inn til hovedhallene gikk jeg forbi en rekke stands der flere gjestehavner presenterte seg på rekke og rad. Både Horten, Skjærhalden, Hankø, Stavern og Oscarsborg hadde stands der. Av disse er det bare Hankø jeg ikke har vært.

På standen til Stavern ble det et hyggelig gjensyn med havnevert Inger Kristine – like sprudlende, blid og entusiastisk som alltid. De foretok intervjuer for å kartlegge hva vi båtfolk synes om havna og det foreligger visstnok planer om en oppgradering. Selv om det er en veldig koselig havn, så er vel ikke standarden der mer enn akkurat OK, så jeg fikk sagt mitt. Men alle jeg har møtt der er fantastisk hyggelige og behjelpelige, så det drar jo helhetsinntrykket opp.

Herwa var den første plastbåten i Norge, her et meget pent eksemplar.

Jeg nevnte også at jeg har vært så uheldig samtlige tre ganger jeg har vært i Stavern at jeg ikke har fått sett Minnehallen for krigseilerne innvendig. Jeg har nemlig en tendens til å komme dit rett etter at hallen stenger for sesongen… Da sa hun at jeg bare måtte gi beskjed om neste gang jeg var der, og om hallen da hadde stengt, så skulle hun ordne med åpning og personlig guiding! Jøss! Det må jeg si!

Nå ser det jo ut som om jeg tøffer innom der allerede i mai, og da er det jo åpent, så vi får se hvordan det går! Men fantastisk service er det jo absolutt. Ikke så overraskende at hun ble kåret til årets havnevert i 2015!

Jeg stoppet også opp ved standen til Oscarsborg gjestehavn siden jeg så et kjent ansikt der. Kjent ikke fordi jeg har møtt henne, men fordi jeg har sett henne på bilder. Jeg er vel kanskje ikke den som frekventerer Oscarsborg oftest – noen er jo der hver helg – men i løpet av de årene jeg har hatt båten har jeg jo vært der et tosifret antall ganger. Jeg har imidlertid ennå til gode å hilse på havneverten selv der, Berit. Men hun sto på standen nå, så da måtte jeg jo hilse på henne.

Inventaret i denne strøkne Fjord-båten er det ingenting å utsette på – inkludert sjakkbrikker i glass!

Da hun hørte at det var jeg som var skipperen på Bergtatt, kunne hun fortelle at de faktisk har laget klar handicapskilt som de kan legge ut for å reservere plass til slike som meg! Såvidt jeg forstod var det jeg som hadde satt henne på ideen. Så jeg fikk klar beskjed om å si ifra til henne hvis jeg var på vei dit, så skulle de sørge for å ordne plass der!

Det var jo både utrolig hyggelig og generøst gjort – og jeg har jo flere ganger tøffet forbi “Borgen” på fine sommerdager fordi jeg har sett på webkameraet at det var stappfullt der.

Havna er jo veldig koselig, og siden jeg også er historisk interessert, så er det et sted som interesserer meg. Men samtidig er havna også ganske liten og populær, så det blir raskt fullt. Men jeg lover å ringe Berit neste gang jeg nærmer meg og lurer på om det er plass til meg! Akkurat som Inger Kristine i Stavern kan Berit også skryte av å ha blitt kåret til årets havnevert – året før i 2014.

Cormate er en av de nye norske båtmerkene som tiltaler meg. Moderne, men også med noen klassiske linjer.

Deretter gikk turen innom resten av messa, som ikke ga meg så veldig mye, som ventet, egentlig. Traff heller ikke så veldig mange kjente – ingen faktisk! Jeg så riktignok et par kjente fjes både fra Båtens Verden og på standen til Seatronic, men de var opptatt med andre ting da, så jeg trakk meg tilbake og fortsatte turen videre.

På Riva-standen hadde de selvsagt noen vanvittige nydelige båter, men jeg tror nok at jeg ville få problemer med å kjøpe til og med modellbåtene de hadde i montrene der! 🙂

Cormate er en norskdesignet båt som jeg må innrømme at jeg har sansen for, linjene og fargene til båtene deres er virkelig flotte – en spennende produsent – men også en båttype som jeg ikke er på jakt etter, i alle fall inntil videre.

Jeg rakk et raskt foredrag om Havneguiden på foredragsscenen der Jørn Engevik fortalte om oppgraderingene som er gjort og kom med noen tips til havner som kanskje noen drar forbi. Dessverre fikk han for liten tid fordi de foran ham antakelig hadde brukt for mye? At han måtte gjøre sitt foredrag kortere og bokstavelig talt ikke kom i havn irriterte meg noe, for de som kom etterpå og skulle snakke om Americas Cup interesserte meg et visst sted, for å si det slik.

Jeg tok derfor en ny rusletur og rakk det sedvanlige besøket på Yanmar-standen der jeg hoderistende kunne opplyse at det nok ikke ble en ny motor på meg ennå, siden den de lagde i 1984 fortsatt brummer fornøyd. De begynner å bli vant til meg snart… 🙂

Deretter stakk jeg innom foredragscenen en gang til for å få med meg kåringen av årets båtkommune, som KNBF foretar i samarbeid med Båtens Verden. Denne gangen ble det lille Midsund kommune, som ligger i Møre og Romsdal ikke langt fra Molde.

Midsund kommune ble kåret til årets båtkommune. Ordfører Odd Helge Gangstad i midten med diplom og blomster.

Det begynte å nærme seg slutten og da jeg gikk gjennom hallene en siste gang i retning utgangen, fikk jeg øye på standen til nederlandske Lekker. De er jo ganske nye på det norske markedet, selv tror jeg at jeg oppdaget dem for første gang på messa i fjor.

Lekker Boats presenterte sitt nye flaggskip på messa.

Så vidt jeg har forstått lager de stort sett åpne, snekkelignende båter, og det er jo det som gjorde meg interessert i dem første gang. På messa kunne de vise fram en – rett og slett lekker – utgave av en båtmodell som lages på bestilling.

Den har den klassiske snekkeformen, men under kjølen er den annerledes med sin v-bunn. I tillegg er den laget i aluminium, men “pyntet” på med hvit gelcoat og fenderlister. Det gjør at disse båtene greit kommer opp i 30 knops fart (alt ettersom hvilken motor du velger) og fosser forbi enhver snekke!

Det må innrømmes at designet er litt fascinerende, særlig på utstillingsbåten som jeg tok noen bilder av. Dette er en helt fersk modell som de ikke har fått markedsført ennå, og som lages på bestilling etter kundens ønske. 

Sosial og romslig med mye plass, selv om den kanskje er litt for åpen for min smak.

På nettsidene deres kan du legge til det meste, som farger, om det skal være lugar med soveplass, motorstørrelse, toalett, baugtrusther, bimini eller hardtop eller ikke. Så her er det snakk om skreddersøm! Selve den modellen du ser bilder av her ligger ikke ute på nettsidene deres, men den har jo vindskjerm i tillegg. Prisen på den modellen som var i hallen husker jeg ikke helt nøyaktig, men det var noe over 500.000, og det synes jeg faktisk ikke var så ille!

Kommer til å følge med på utviklingen av denne båttypen, det er i alle fall sikkert!

Både moderne og med klassiske linjer.

 

%d bloggere liker dette: