Tørrlagt påske

Det har vært en flott påske i år. Også for båtfolk. Men ikke for meg. Jeg har vansmektet på land mens jeg har kastet lengselsfulle, våte blikk mot speilblank sjø, blå himmel og en irriterende varm sol… Det var med andre ord ikke noe sjakktrekk å selge båten før påske!

Men hvem skulle trodd at jeg skulle få solgt den gamle båten så raskt – og til en pris jeg var fornøyd med? Den ble lagt ut for salg mandag forrige uke, og jeg regnet ikke med at den ble solgt før påske, så jeg planla en siste helg med båten.

Kanskje ta en tur til Son, stikke innom Oscarsborg og hilse på andre båtvenner som endelig hadde fått båten på vannet igjen og startet sesongen.

Slik gikk det ikke. Båten var solgt allerede tirsdag og hentet torsdag. Det var såvidt jeg rakk å tømme den for private ting før den ble hentet!

Jeg har imidlertid rukket to båtturer med kandidatene til Bergtatt II. Den første turen ble tatt utenfor Horten og var første gang jeg prøvde en båt av denne typen. Men båten var litt for sliten etter min smak og jeg måttet ha gjort omtrent like mye med den som jeg hadde måttet gjøre med den jeg solgte, så jeg valgte bort den båten.

Man skal ikke la seg blende av utseendet og det er motoren som avgjør, men pent er det om bord!

Samme dag rakk jeg å titte på en båt på Nesodden som lå på land. Den var mildt sagt ganske så strøken. Men den ble ikke satt på sjøen før i går, da jeg rakk en første prøvetur. Den ga absolutt mersmak, og i dag etter jobb skal jeg derfor ta en tur til, da med en ekspert på Volvo Penta-motorer om bord. Jeg håper virkelig at han gir tommelen opp!

Jeg har jo i utgangspunktet veldig lite greie på motorer, jeg som ikke har lappen for bil engang, så det var mye jeg måtte lære meg da jeg overtok gamlebåten og den gamle sjøvannskjølte Yanmaren. Men det gikk, og jeg skiftet både olje, filtre, impellere, reimer og sinkanoder selv. Og etter 511 turer med båten rakk jeg å utvikle en slags sjette sans for motoren. Den minste lille forandring i motordur ble registrert, men heldigvis skjedde det ikke ofte. Og motoren gikk og gikk og kommer sikkert til å gjøre det noen år til.

Volvo Penta er et nytt bekjentskap for meg.

Men motoren i den forhåpentligvis neste Bergtatt er en helt annen greie. Den er like gammel som Yanmaren, men er en Volvo Penta – som jeg ikke har kjennskap til. Den er også ferskvannskjølt, noe som gjør at den, med godt vedlikehold, har adskillig lengre levetid enn en saltvannskjølt, siden saltvannet ikke går gjennom selve motoren, men brukes til å avkjøle ferskvannet – hvis jeg har forstått det riktig.

Derav mindre rust og korrosjon fra det salte sjøvannet. Igjen med det forbehold at jeg har forstått det riktig.

Så denne motoren er noe mer avansert, mer å passe på. Med turbo og intercooler og gudene vet hva det heter… Derfor har jeg alliert meg med en som har 30 års erfaring fra denne type motorer. Gir han tommelen opp er jeg nok en gang båteier i ettermiddag.

Jeg krysser både fingre og det lille jeg har igjen av tær!

Det bør vel også tas med at utvalget av Nidelv 26 ikke er det største på Finn for tiden. Mens det ligger 27 eksemplarer av Nidelv 24 ute for salg, er det bare åtte 26-fotere. Det gjenspeiler vel kanskje suksessen til Nidelv 24 også – den ble det produsert over 3.000 av, mens 26-foteren ble laget i rundt 600 eksemplarer.

Det siste er ikke negativt for Nidelv 26 – det er en svært populær båt med et godt rykte – og ble i sin tid kalt for “romskipet” fordi den var så romslig til å være en 26-foter.

 

%d bloggere liker dette: