En fantastisk hentetur

Sist søndag var det duket for hentetur til Horten. Nye Bergtatt skulle hentes og kjøres hjem til sin nye hjemmehavn. Rederinnen meldte sin interesse for å være med på moroa nesten med en gang hun fikk se bildene av skuta, og i tillegg fikk jeg med meg en erfaren båtmann med et meget spesielt forhold til akkurat denne båten. Været var ikke meldt særlig bra, det skulle både regne og blåse kraftig.

Men etterhvert som dagene nærmet seg begynte det å se bedre ut. Så sent som søndag formiddag meldte Yr om at det skulle blåse opptil 8 meter i sekundet, men regnet var borte. Men jaggu bommet Yr på vinden også…

Det hele startet allerede lørdag, da jeg tok med meg endel bagasje og dro til rederinnen. Vi skulle deretter ta toget fra henne og til Oslo S for å deretter ta toget til Moss, ferga over til Horten og deretter spandere på oss en drosje til Solviken båtforeningen for å overta båten. En båtkollega som jeg møtte på Sørlandsferien i fjor – vi sov over et par døgn i gjestehavna i Grimstad på grunn av været – hadde også meldt sin interesse for å bli med. Meningen var at Erik og hans rederinne skulle møte oss i Moss og ta ferga sammen.

Men Bane Nor og helger går ikke alltid godt sammen. Allerede lørdag kveld sto det på Vy-appen at toget til Moss kun gikk til Ås og at vi måtte ta buss derfra og til Moss. Tungvint, men greit. Men da vi ankom Oslo S søndag formiddag ble vi møtt med et «Innstilt»-skilt på togavgangen. Hele strekningen skulle gjennomføres med buss. Det endte da med at Erik bestemte seg for å kjøre oss istedenfor, og etter en halvtime plukket han oss opp på Oslo S.

Det ble et gledelig gjensyn mellom to skippere! Deretter dro han innom og hentet sin egen rederinne og vi endte opp med å kjøre helt fram til båthavna. Eriks rederinne kjørte deretter bilen tilbake. Opprinnelig var det meningen at hun bare skulle kjøre bilen til Moss, så kunne vi plukke henne opp der, men hun fant ut at det var like greit å dra hjem, så deretter ble vi tre om bord.

Jeg kjente meg godt igjen i følelsespekteret til de to selgerne, et hyggelig par fra Horten som hadde fått omvendt trefotssyke og skulle NED i størrelse, ikke opp. De var på letingen etter en spesifikk båttype, men hadde ikke funnet noen ennå, og her dro jeg altså avgårde med båten deres! Jeg vet hvordan det føles, og krysser fingra for at de finner sin nye båt raskt, og ikke minst blir fornøyd med den!

Årsaken til at Erik hadde meldt seg til å være med på henteturen var at han selv i flere år hadde nøyaktig samme type båt – en Tresfjord 29 med akterkabin – før han kjøpte en trawler som han bor i. Men den skal nå på slipp, og båtabstinensene hadde vel begynt å herje i kroppen, kan jeg tenke meg…

Men det var et sjakktrekk å få en så entusiastisk og kunnskapsrik førstestyrmann om bord! Han begynte å glise allerede da vi nærmet oss båten på brygga, og sluttet ikke å gliese resten av turen. Når jeg skriver dette kom jeg plutselig på at jeg tror jeg satt ved rattet hele tiden – jeg tenkte ikke på at han kanskje hadde hatt lyst til å sitte der litt, jeg var for opptatt av å kose meg. Hmm, det var vel noe egoistisk av meg – men jeg kom faktisk ikke på det før nå! Du skal få sitte ved rattet neste gang, Erik, jeg lover! 🙂

Vi tok strake turen over fjorden fra Horten til Moss. Det var egentlig ikke planen, men en båtvenn som solgte båten sin i fjor, bor i Moss like ved kanalen og ettersom vi ikke hadde sett hverandre på en stund, så tok vi turen innom Moss for å hilse på og vise fram «slagskipet». Det ble et gledelig gjensyn med «Bonus» og kona, og endte opp med en kaffetår og en lang båtprat hjemme hos ham før vi motstrebende måtte komme oss av gårde igjen.

Da gikk turen inn til Son der vi tanket opp. Det er første gang jeg har måtte punge ut med et firesifret beløp i diesel! Jeg må vel bare bli vant til det… Gamlebåten hadde jo bare en tank på 40 liter, mens hvor stor tanken i nye Bergtatt er, var vi litt usikre på. Jeg fylte i alle fall opp tanken med 135 liter, da var det ikke plass til en dråpe til, så den er nok på over 200 liter. Men da slipper jeg å tanke så ofte som før, i alle fall hvis jeg kjører litt økonomisk.

(Noen mener at den er på rundt 200 liter, men i originalbrosjyren som jeg fant i båten står det at båten som standard blir levert med en tank på 270 liter, så hvis originaltanken står på plass får jeg vel forholde meg til det).

Nå i begynnelsen er det selvsagt morsomt å teste ut farten på båten, ikke minst for å bli vant til hvordan den går, til forbruket og til hvordan jeg bruker trimflapsene.

På vei inn i Drøbakssundet ble været både bedre og bedre. Det var meldt at det skulle blåse kraftig, men det var nesten ingen bølger. Et par dager før turen startet ble det også meldt om regn, tildels kraftig, men heller ikke det slo til, så vi fikk en flott og behagelig tur. Erik koset seg nok like mye som meg!

Jeg slapp av rederinnen og Erik ved Honnørbrygga i Oslo, en ikke helt perfekt tillegging – må øve på bruke av sluregir! Samtidig plukket jeg opp eldstedattera og mora hennes. Sunniva ville bare være med og se på båten, så hun ble med til Nesodden og tok deretter Nesoddferga hjem igjen til Oslo! Første tillegging i den nye hjemmhavna gikk heller ikke 100 prosent, men jeg kolliderte ikke og båten la seg etterhvert pent til kai.

Jeg har foreløpig bare en midlertidig gjesteplass i hjemmehavna, ettersom den gamle plassen min er for liten og trang til det «slagskipet» jeg nå er reder og skipper for… Men havnesjefen skulle se om han kunne finne en plass. Jeg er litt urolig der, ettersom jeg ikke tenkte på at det kanskje ikke var plass til det droget jeg nå har kommet med!

Etter den flotte sommeren i fjor er det nemlig nesten fullt i båthavna i år. Det er mulig jeg kan leie en plass lenger inn i Bunnefjorden, men jeg tror den er i det smaleste laget – og nå som jeg har flyttet nærmere båthavna og kan se den fra leiligheten, så ville det vært litt surt…

Snakket forøvrig med sønnen til havnesjefen et par dager etterpå, han jobber også i havna, og han gratulerte meg med fin båt. Han sa at det sikkert ordnet seg med ny plass å ligge, så jeg ble beroliget. Men det haster uansett ikke så veldig mye ettersom jeg jo forsvinner to uker til Sørlandet om noen få dager. Det blir en spennende tur!

 

Related Images: