Før jeg startet på årets båtferie fikk jeg en litt uventet mulighet til å ta noen ekstra dager på sjøen. Det som egentlig skulle være den tradisjonelle uka på fjellet ble dermed til en svipptur over grensen til Sverige, med yngstedatter som passasjer.
I et tosifret antall år har den lille familien Berg – det vil si jeg og de tre barna – dratt opp til jobbhytta på Skeikampen hver sommer.
Det var planen å gjøre det i år også, men på grunn av sommerjobb var plutselig eldstedatter ikke tilgjengelig og etter mye om og men endte det med at sønn og kjæreste dro på fjellet, mens jeg og yngste datter benyttet uka til å dra på båttur istedet.
Vi kom riktignok ikke avgårde før onsdag, men fikk en fin tur som endte opp i Fredrikstad etter tanking på Hankø. Målet var jo Sverige, men siden vi som vanlig kom oss mye senere av gårde enn planen, så valgte vi å dra til Fredrikstad også fordi Victoria skulle hilse på en venninne fra folkehøgskolen.
Det jeg ikke tenkte på når vi nærmet oss Fredrikstad var at Tall Ships Race var i ferd med å ankomme byen. Da jeg spurte på båtforumet om noen visste om det var plass i gjestehavna på Værste var derfor svaret ganske så klart: Nei. Fullt!
Men trawler-eier Erik kunne fortelle at det så ut til å være en plass ledig foran ham i selve elva. Hvis den ble tatt kunne vi legge til på utsiden i verste fall.
Etter konferering med ham og en havnevakt ble det klart at vi kunne ligge på den ledige plassen (like ved Båtbua) til dagen etter. Erik møtte opp og tok tampen, og Victoria fikk en liten knuteleksjon.
Mens vi lå der tok jaggu meg Erik oppgaven med å bytte slanger på gasskomfyren min også! Slangene som var monterte viste seg – etter en sjekk noen uker tidligere – å være altfor gamle, faktisk farlig gamle, og jeg hadde derfor kjøpt inn nye, men ikke fått byttet dem ut. Han spurte derfor, med et litt lurt glimt i øyet, om jeg ville bytte selv eller om han skulle hjelpe meg.
Med mitt manglende handyman-gen sa jeg selvsagt at han godt kunne hjelpe meg, og dermed satte han i gang! I utgangspunktet kanskje ikke en veldig vanskelig oppgave, men med trange og kronglete steder å komme til, så gikk tiden fort likevel. Men til slutt var alt bare fryd og gammen!
Venninna til Victoria kom også til båten og vi fikk en hyggelig prat før vi gikk litt rundt langs elva og endte opp i en kebabsjappe. Det begynte å bli sent, så det var ikke så veldig mange alternativer. Kebaben smakte forøvrig godt den!
Dagen etter ble vi vekket tidlig av både fløyter, sang og tuting, og skjønte etter hvert at de forskjellige seilskutene begynte å ankomme. Vi lå jo rett ved broa, som ble hevet for å slippe den ene skuta etter den andre gjennom, og jeg forstod at vi vel kunne glemme tanken på en tidlig avgang. Jeg hadde jo tenkt å fortsette i elva, forbi Gamlebyen og ut på den andre siden i retning Brattholmen og Sekken, men så lenge det strømmet på med seilskuter ble det litt vanskelig…
Dermed slappet vi av i det gode været, spiste frokost og kikket på skutene som kom. Jeg stakk også innom Båtbua for å se hva de hadde å by på, og endte opp med noen innkjøp.
Til slutt begynte det å roe seg litt ned der vi lå. Jeg fulgte med på kanal 12 på VHFen, der det var hektisk trafikk med beskjeder om innkomne skuter, og vi begynte å tøffe innover elva. Det gikk sakte, ikke bare på grunn av seilskutene, men også på grunn av alle de andre småbåtene som var ute for å titte på skutene. Flere steder måtte vi stoppe på signal fra vaktbåtene som skulle lose skuter på plass.
Til slutt begynte det å roe seg, og litt etter klokka 12 kastet vi loss og dro videre innover elva for å komme oss ut på det andre siden. Det gikk i snekkefart, for selv om de fleste skutene allerede nå var på plass, så loset de nå skuter inn fra den andre siden. I tillegg var det masse småbåter i elva som var ute for å se «på livet».
Så det ble kjøring på sluregir omtrent hele veien! Vi dro forbi den ene lekre skuta etter den andre. Det var for å komme ut flere vaktbåter i elva som stoppet oss når det kom inn skuter som skulle bukseres inn til kai.
Etter hvert nærmet vi oss Gamlebyen og det punktet i elva der man snur for å komme ut – bruker alltid å være sterk strøm der rundt stakene. Da vi nærmet oss dette punktet valgte jeg å fortsette mot den grønne staken og ble heller ikke stoppet. Flere andre småbåter som lå både foran og bak meg som skulle samme veien. Det var en engelsk clipper som var på vei inn – hadde hørt kommunkasjonen på VHF-en, og den var i ferd med å snu baugen innover. Jeg hadde hørt på VHFen at det skulle komme en slepebåt som skulle dytte den akter for å hjelpe med å snu baugen innover, men da jeg nærmet meg enden av clipperen (på god avstand), kom slepebåten plutselig rundt fra akter i stor fart og tutet da den så meg og de andre båtene.
Jeg stoppet umiddelbart og ventet til slepebåten hadde lagt seg inntil før jeg fortsatte. Vet ikke om han tutet på meg eller noen av de andre, det var en rask båt som stakk ut foran meg og som kjørte på innsiden av staken, men jeg ble litt usikker på grunn av tutinga – følte jo at jeg hadde kontroll og den kom ikke overraskende på meg, bare litt brått.
Fikk i alle fall ingen hyttede never fra noen – og ingen kjefting på VHFen – så jeg regner med at det ikke var meg det var noe galt med. Var langt fra noen kollisjonsfare, men jeg fikk et lite støkk ettersom den rundet akterenden på clipperen noe raskere enn jeg hadde trodd.
Uansett, vi fortsatt utover elva i retning åpent hav, og møtte flere skuter på vei inn. Den største var et imponerende skue – tror den var fra Venezuela. Den kjørte en eller annen portugisisk/spansk sang på full guffe over høytaleranlegget og mannskapet om bord sto på de horisontale stengene (eller hva det nå heter) på mastene. Var et imponerende skue, det må sies!
Deretter gikk turen ut fra Fredrikstad og over Mefjorden. Der kjørte vi som planlagt på innsiden av Brattholmen før vi dro over Sekken ved Nordre Sandøy. Det var noe vind og bølger, men ikke mye. Vi har begge dratt over Sekken i snekka i verre vær.
Målet for dagens tur var Fjällbacka, derfor ble det ingen visitt inn til Strömstad denne gangen. Vi dro på innsiden av Styrsö og deretter indre leia der vi endte opp ved Råssöhamn. Der kom vi ut i åpen sjø et stykke før vi kom inn ved Resö, fortsatte inn og gjennom Havstenssund og deretter over beryktede Gula Humpen.
Humpen var ganske snill denne gangen, så jeg dro rett over – tok ikke indre lei – og vi ankom til slutt Fjällbacka ganske så udramatisk. Jeg ble imidlertid ganske usikker når jeg lette etter plassen vi skulle inn på, og måtte til slutt ringe havnevakta. Det så nemlig fullt ut der vi skulle ligge, men jeg ble litt lurt, for da jeg etter havnevaktas anvisninger tøffet inn mot plassen, åpenbarte det seg en ledig plass nesten helt innerst på Dockspot-brygga.
Denne gangen valgte jeg nemlig å bestille plass på forhånd. Forrige gang jeg var i Fjällbacka bestilte jeg også plass på forhånd via Dockspot ettersom rederinnen ville ha det for sikkerhets skyld, selv om det var før toppsesongen startet. Da vi ankom viste det seg å ha vært unødvendig ettersom det var fullt av plasser, og vi la oss på en annen brygge der vi kunne ligge longside.
Denne gangen valgte jeg altså også å bestille, men det var fordi denne turen ble tatt på sparket og fordi det jo nettopp var i toppsesongen. Dagen før vi dro sjekket jeg Dockspot og så at det kun var én ledig plass, så da tok jeg ikke sjansen.
Og det viste seg å være lurt denne gangen ettersom gjestehavna var stappfull og vel så det!
Det betød imidlertid at vi måtte inn i båsen og fortøye i bøye akter, så jeg instruerte Victoria litt på forhånd. Det gikk tåelig greit og vi fikk fortøyd uten store problemer. Men da oppdaget jeg jo at utriggerne her ikke kunne gås på! Heldigvis er nybåten så velutstyrt at vi fant fram baugstigen og satte den på, så kunne jeg relativt enkelt komme meg av og på båten. Det funket altså det også!
Returen skriver jeg om i del to!
Related Images:
