Etter å ha gjennomført de to jobbvaktene mine i helga, satte jeg meg mandag ettermiddag på bussen tilbake til Kristiansand for å fortsette båtferien. Jeg hadde nå omtrent tre uker til dispososjon og håpet å kunne krysse over fra Sørlandet til Danmark og Skagen. Deretter var planen å besøke flere steder i Danmark på fastlandet, for deretter å dra over til Sverige via øya Læsø og inn til Göteborg der jeg skulle på festival hvis jeg fikk tid til det. Det gikk absolutt ikke som planlagt!
Jeg ankom Kristiansand ganske sent på mandag og tok den nest siste bussen som gikk til Auglandsbukta. Bergtatt lå og ventet på meg og etter en liten rask kveldsmatbit tørnet jeg inn for å sove noen timer. Det regnet litt i løpet av natta, og da jeg stod opp tirsdag morgen, så fortsatte det å regne. Det viste seg å bli litt varierende utover dagen, både med hensyn til regn og vind.
Siden jeg kom så sent i seng dagen før, tok det sin tid før jeg kom meg i gang. Og jeg ventet til det verste regnet hadde gitt seg før jeg kastet loss.
Målet for den første dagen av resten av ferien, var å komme seg til Eigebrekk litt nord for Mandal. Der har en pensjonert kollega fra jobben og hennes mann tilhold i sommerhalvåret. Jeg kom meg jo dit med snekka i fjor, og hadde et så hyggelig opphold at det ikke var noen tvil om at besøket måtte gjentas når jeg først var tilbake på Sørlandet. Jeg hadde også litt lyst til å dra innom Mandal igjen, men var litt usikker ettersom været dagene framover ikke var det beste.
Planen nå var jo egentlig å sette over til Danmark og Skagen fra Sørlandet. Det ville bety en overfart på mellom ni og ti timer i moderat fart. Det betød altså en lang seilas på åpen sjø. Og det betød også at jeg var veldig avhengig av været. Siden jeg var alene om bord og i tillegg skulle over Skagerak for første gang, så var jeg avhengig av et værvindu – at det var noenlunde pent vær både før, under og etter den planlagte varigheten av overfarten.
Hadde jeg begynt klokka fem denne tirsdags morgenen ville det kanskje gått greit, for da så det ikke så ille ut, men jeg valgte å prioritere besøket til Eigebrekk. Og da viste det seg at vinduet glapp, men det skal jeg komme tilbake til senere.
Turen nå gikk ut fra Auglandsbukta og til Ny-Hellesund, der jeg selvsagt måtte prøve meg gjennom det trange Olavssundet også med nybåten. Jeg hadde jo litt lyst til å gå i land, men det endte med at det ikke ble noe landhugg denne gangen heller. Mye fordi jeg var litt sent ute, men også fordi det skulle blåse opp litt igjen. Det lå også flere seilbåter ankret opp i bukta og flere båter som lå langs land, så det var ikke så veldig mange steder å legge til heller.
Jeg dro derfor tilbake gjennom Olavssundet og fortsatte ut ved Kapelløya. I fjor lå det jo en restaurant der med flere båser til gjestende båtfolk, men nå så det veldig stengt ut, og det allerede tidlig i august? Jeg så at det sto et svært hvitt skilt på et par av bygningene og tok fram kikkerten, og der sto det ganske riktig «Til salgs/leie» og et telefonnummer. Så driverne av stedet hadde tydeligvis gitt opp. Litt rart, et sted som blir så mye omtalt som Ny-Hellesund skulle vel hatt et potensiale til en restaurant?
Litt senere på turen fikk jeg vite fra vertskapet mitt på Eigebrekk at en av årsakene kan ha vært at fergedriften ut til Ny-Hellesund ble lagt ut på anbud og at de som hadde drevet tilbudet i mange år – visstnok en familie – hadde tapt for et Mandalsfirma. De nye driverne skal da ha satt inn en båt med mye mindre kapasitet enn den forrige, noe som kan ha vært med på å snevre inn kundegrunnlaget for restauranten på øya. Å satse kun på de som kommer dit med egen båt, er neppe den beste forretningsideen. Den gamle båten hadde plass til 63 passasjerer, den nye er mindre enn Bergtatt og tar 30 personer.
Jeg fortsatte deretter med stø kurs mot Eigebrekk, der jeg var lovt fiskesuppe av vertskapet. Suppen jeg fikk i fjor var alene verdt turen fra Nesodden og danker ut de fleste andre fiskesuppene jeg har smakt, så magen begynte å rumle når jeg passerte Tånesholmen og begynte å nærme meg.
Da jeg besøkte Wibecke og Bernt i fjor kom jeg jo med Nidelv-snekka mi, og de hadde ordnet plass like ved sjøbua si. Men nye Bergtatt er noe større, så denne gangen la jeg til ved den gamle dampskipsbrygga. Jeg ble litt usikker når jeg nærmet meg brygga, for det stakk steiner ut under vannlinja, spesielt forut. Helt heldig med manøvreringen var jeg vel heller ikke, men jeg fikk lagt meg til etter hvert, med god hjelp fra vertskapet, som var høylytt imponert over den nye skuta.
Jeg fendret godt med det jeg hadde av fendere, og båten ble etterhvert liggende ganske fint og trygt ved brygga. Denne gangen hadde vertskapet besøk på sommerstedet sitt, så jeg tenkte allerede før jeg ankom at jeg skulle sove i båten denne gangen. Nå går jo det som en lek ettersom madrassene om bord er myke og gode og jeg sover som en stein. I Nidelven var de noe tynnere, for å si det mildt, og nye og tykkere madrasser sto på ønskelista jeg hadde satt opp før jeg endte med å selge båten. Jeg hadde mange fine stunder om bord i Nidelven, men med hånden på hjertet må jeg innrømme at Tresfjorden er et steg opp når det gjelder det meste av komfort!
Jeg ble i alle fall tatt godt i mot og ruslet opp til sommeridyllen til vertskapet, der jeg hilste på de andre i familien. Suppa var nesten ferdig, så det tok ikke veldig lang tid før vi benket oss rundt middagsbordet og jeg kunne meske meg med godsakene. At jeg ble mett og god er ingen overdrivelse! Deretter ble det som vanlig hyggelig skravling i stua til jeg til slutt måtte tørne inn og rusle mot båten.
Dagen etter ble det frokost på land igjen og mye prat om hva jeg skulle gjøre. Bernt er jo værmann på sin hals og kom med gode råd. Jeg så jo at værvinduet med tanke på overfart til Danmark ble dårligere og dårligere og stadig flyttet seg med én dag. Men jeg ville ikke kaste bort tiden med å vente på at det skulle bli bedre, så det var ganske lett å ta avgjørelsen om å skrinlegge tanken på å dra over til Skagen denne gangen. Deretter var spørsmålet om jeg skulle dra videre til Mandal og stikke innom der igjen. Jeg synes Mandal var en veldig koselig ny og hadde litt lyst til å dra dit også. Men der skulle det snart være den årlige skalldyrfestivalen, og etter å ha veid for og imot ble det til at jeg bestemte meg for å heller setter kursen innover Oslofjorden.
Ettersom det ikke ble noen overfart til Danmark, så hadde jeg jo lyst å komme meg over til Sverige, som jo også var målet for ferien, men da ville jeg komme meg litt innover i fjorden slik at jeg kunne krysse over til Koster på rimelig tid, altså der fjorden er på sitt mer smalere, slik at overfarten ikke tok så lang tid. Planen var da å dra opp til Stavern og krysse over til Koster derfra, for så å dra videre nedover den svenske vestlysten og til Göteborg.
Så etter lunsj tok jeg farvel med vertskapet, som fulgte meg ned til båten og så meg vel avgårde, og dro tilbake samme vei som jeg hadde kommet. Det betød en ny svingom innom Ny-Hellesund og deretter inn mot Kristiansand, forbi Tømmerstø og Stokken og over Kåsefjorden. Sistnevnte var litt mer sinna denne gangen, så jeg valgte å brenne av litt diesel og ta båten opp i 12-14 knop for å komme fortere over til Ulvøysund.
Forøvrig passerte jeg et av Kystverkets skip på jobb like før Kristiansand. En fyrlykt som tydeligvis fikk litt service.
Vel over fjorden stakk jeg igjen innom broren min og Brygga restaurant på Skottevik. De hadde litt rolige dager nå, men hadde booking for et seminar fra Universitetet i Agder, så det var en god del folk der likevel. Jeg fikk prøve en ytterst velsmakende elgburger og fikk litt tid sammen med dem før jeg fortsatte turen. Når sesongen er over drar de ned til varmere strøk og blir der om vinteren. De kommer tilbake i april og åpner restauranten igjen da, i alle fall hvis det gikk bra og de er fornøyde med inntjeningen. Grei måte å ordne seg på det, jobbe i Norge i seks måneder og så dra til varmere strøk i seks måneder. Jeg ser vel ikke dem før til neste år, hvis jeg og båten min havner i den retningen igjen, noe som så absolutt ikke er umulig!
Dagen endte til slutt opp i Grimstad, som jeg ankom i halvti-tiden på kvelden. Det var bra med plass og jeg fikk lagt meg longside. Deretter var det bare å tørne inn etter at jeg rakk butikken litt opp i gata før den stengte 22.
Dagen etter ble en rolig dag hvor jeg dro på land og fikk handlet inn litt ferskt bakverk til en sen kombinasjon av frokost/lunsj… Været var flott, litt overskyet, men varmt og godt. Grimstad var langt mer koselig denne gangen enn da jeg lå der to dager i fjor i kraftig vind og regn! Hadde jeg stått litt tidligere opp ville jeg kanskje tatt meg en ny oppdagelsestur, men denne gangen ble det mest avslapning i båten før avgang på ettermiddagen.
Jeg gjorde relativ kort prosess denne gangen og droppet å kjøre indre lei til Arendal. Jeg gikk ikke engang inn via Havsøysund, men kjørte helt på utsiden like ved Torungen og Lille Torungen og deretter innsiden av Merdø. Intet stopp i Arendal, men valgte å gå inn til Eydehavn for å toppe tanken ettersom jeg jo nå skulle til Sverige og ville ha full tank med diesel til norske priser. Jeg har aldri fyllt diesel i Sverige før, men har fått med meg at de ligger noe høyt på prisskalaen enn det jeg er vant til er på berget.
Eydehavn viste seg å ikke være veldig rimelige de heller, der de beveget seg godt over 12-kronersmerket, men de var i alle fall noen øre rimeligere enn Marex på Hasseltangen.
Deretter tok jeg samme rute videre som på vei sørover, inn til Flosta og via Snaresund og gjennom Lyngør via Håkonssund.
Da jeg passerte Lyngør i fjor var mørket begynt å falle på, denne gangen var det mye mer dagslys igjen, så jeg fikk tatt stedet i nærmere øyesyn. Fristelsen var stor til å legge til for en liten pause denne gangen, særlig fordi jeg så det var ledig longsideplass, men nå tenkte jeg at det var best å komme seg til Risør for å ligge der over natten. Da ville jeg få en grei etappe til Stavern dagen etter, og hvis jeg klarte å komme meg opp litt tidlig (!), så ville jeg rekke å komme meg over til Sverige. Særlig med tanke på at det skulle begynne å blåse opp på kvelden dagen etter.
På det siste åpne strekket fra Lyngår og til Risør begynte det også å blåse opp, men ikke verre enn av Tresfjorden elegant red av det som kom. Da jeg entret ytre havn i Risør var det likevel noe urolig sjø, og siden hele ytre havn var opptatt med båter (kunne lagt meg på utsiden av flytebryggene, men det fristet ikke), så valgte jeg å legge meg til ved den gamle steinbrygga, hvor de hadde lagt ut en liten flytebrygge på siden, slik at jeg ikke slo rett mot steinbrygga. La meg foran en seilbåt og fikk hjelp av en lokal ungdom som kom løpende til da han så at det ikke gikk helt prikkfritt… Han holdt tampen mens jeg manøvrerte meg inntil ved hjelp av baugpropellen og fikk fortøyd noenlunde greit. Men hadde han ikke kommet ville jeg fått litt problemer.
Da jeg senere gikk en tur innover i havna, så jeg at det var ganske mange ledige plasser innerst, men der har jeg ikke ligget før. Til min forbauselse viste det seg at strømuttaket på steinbrygga var vanlig jordet «kjøkkenkontakt» og ikke den blå trepins, og siden den gamle landstrømkabelen jeg hadde med to-pins fulgte med gamlebåten da jeg solgte den, så fikk jeg ikke koblet til noe strøm denne natta. Men det er ikke noe problem uansett med den batterikapasiteten jeg har nå.
Rakk også denne gangen den lokale Kiwi-butikken før stengetid, etter å ha blitt pekt ut ruta av noen hyggelige ungdommer på kaikanten (den nærmeste var allerede stengt), og fikk nok Pepsi-Max innkjøpt før neste etappe. Da jeg kom tilbake til båten spiste jeg litt kveldsmat, og mens jeg satt der la jeg merke til at vinden ga seg. Dermed ble det en mye roligere og behageligere natt enn jeg hadde fryktet på grunn av den noe urolige ankomsten bare halvannen time tidligere.
Også Risør er en veldig koselig by, og neste gang må jeg få kommet meg opp på utsiktspunktet på motsatt side av gjestehavna!
Det får være det for denne gangen, over helga skal jeg sette meg ned og skrive om overfarten til Sverige! Ha en fin høsthelg!
Related Images:
