I forrige innlegg nådde jeg endelig ett av målene for årets båtferie, nemlig Göteborg. Oppholdet i gjestehavna midt i byens sentrum gikk for seg ganske så knirkefritt, og jeg fikk til og med meg en progrockfestival også før jeg begynte på hjemturen!
Lilla Bommen er jo en gjestehavn som jeg har hørt mye om. Flere har vært utsatt for tyveri om bord og mange mener at det er umulig å få seg en god natts søvn så sentralt som den ligger, ikke minst like ved et fergeleie.
Men enten hadde jeg flaks eller gjestehavna er bedre enn sitt rykte. Muligens kan det også skyldes at det var på tampen av sesongen og at det høljet ned både fredag og lørdag, men oppholdet gikk i alle fall knirkefritt.
Da jeg sto opp lørdagen gikk jeg bort til serviceanlegget og havnekontoret. Der visste det seg at anlegget bare fungerte delvis. Vaskemaskinene var stengte, noe som var litt synd fordi jeg hadde en bunke med klær jeg gjerne skulle ha vasket, og bare halvparten av toalettene og dusjene fungerte. Standarden var heller ikke særlig høy, og selv om prisen var satt noe ned fordi det ikke lenger var toppsesong, så var det nesten Skjærhalden/Aker Brygge-pris i havneavgifter.
Men havnevaktkontoret var meget serviceinnstilt, det skal de ha! Jeg måtte imidlertid flytte båten før jeg dro på festival i parken Slottsskogen, for ifølge lista deres skulle det komme en seilbåt i løpet av dagen som skulle ligge der jeg lå helt til mandag. Det gikk greit, jeg flyttet meg til longsideplass på en annen brygge, nærmere operaen. Kom en hyggelig, eldre svenske ut av en snekke og hjalp meg med fortøyning da jeg la til. Forøvrig viste det seg å være unødvendig å flytte båten, for da jeg dro fra Göteborg søndag formiddag, så var plassen jeg flyttet fra på lørdag fortsatt ledig…
Det hadde altså vært stille og rolig natt til lørdag, men ettersom jeg hadde hørt mye rart om denne gjestehavna så tok jeg mine forholdsregler før jeg dro på festivalen. Jeg demonterte alt som var løst og av noenlunde verdi i båten , fra TV-skjerm og kartplotter til bærbar VHF, PC og kikkert, og la alt i den største sekken jeg hadde om bord. Så fikk jeg oppbevare den på havnekontoret, der de låste den ned i et tilstøtende rom, slik at jeg kunne hente den ut dagen etter før jeg skulle dra.
Havnevakta sa at det ikke hadde vært noen innbrudd i båtene der denne sesongen (havna har ikke noen overvåkning eller vakter når havnevakta går for dagen), men han tilbød seg å oppbevare sekken i et avlåst rom, så det var jeg fornøyd med.
Siden jeg måtte flytte båten (i tillegg til at jeg sto noe sent opp) så kom jeg såpass sent avgårde at jeg mistet første bandet på festivalen Slottskogen Goes Progressive, men siden det var et coverband (og selve festivalen gratis), så gjorde det egentlig ikke noe. Jeg fikk sett de to bandene jeg ville se, islandske Ring Of Gyges og norske Panzerpappa og da var jeg fornøyd. Jeg fikk med meg noen få låter av siste band, men det falt ikke helt i smak, og i tillegg var sitteplassene plutselig borte etter et dobesøk, og jeg orket ikke å stå særlig lenge, så da gikk jeg tilbake til trikkeholdeplassen gjennom parken og kom meg tilbake til gjestehavna. Selve rapporten fra festivalen kan du lese her i progbloggen min!
Jeg var uansett kjempefornøyd med festivalen, traff noen norske kjenninger og snakket med noen tyskere som også var der, bøttet nedpå noen øl, spiste litt, og fikk med meg noen CDer og noen t-skjorter…Og fikk altså to flotte konsertopplevelser!
Selve Göteborg fikk jeg egentlig ikke sett så veldig mye av… Jeg oppholdt meg i båten da jeg ankom fredag, bortsett fra en tur til kjøpesenteret over gata, tok trikk og buss fram og tilbake til gjestehavna, og da jeg dro søndag etter å ha dusjet på serviceanlegget og hentet sekken, så hadde jeg egentlig ikke fått sett meg noe mer rundt om i byen…Det får bli en annen gang!
La forøvrig merke til at en seilbåt som lå helt innerst ved servicebygget var en som hadde ligget i Strömstad noen dager tidligere for å vente på bedre vær! En båt fra Tyskland som kanskje var på vei hjem?
Vel, etter dusj og frokost og tilbakemontering av kartplotteren, så dro jeg videre søndag. Nå begynte, dessverre, returen tilbake til Norge. Den kom også til å bli noe hektisk på grunn av været, slik at jeg valgte å kjøre lange dagsetapper også denne gangen. Men selv om jeg ikke gikk i land så mange steder som ønsket, så fikk jeg i alle fall sett mye!
Jeg valgte å ta båten videre oppover Göta älv istedenfor å snu og kjøre ut gjennom skjærgården. Dette fordi jeg ønsket å se hvordan det var å dra oppover der, og også fordi jeg da ville unngå all vinden som bygget seg opp på utsiden. Samtidig har jeg jo noen planer om å kunne ta Göta Kanal om ikke så lenge, i alle fall deler av den. Så derfor fortsatte jeg oppover elva.
Det var kanskje ikke det lureste jeg har gjort. Men da kan jeg i alle fall krysse av for å ha gjort det. Jeg tror nok at hvis jeg skal ta den kanalturen en gang i framtiden, så blir det nok til at jeg heller går inn mot kanalen ved å ta den veien jeg nå dro ut og ikke via Göteborg.
Turen opp mot festningen ved Bohus gikk nemlig i et ganske så kjedelig landskap. I begynnelsen et rent industriområde, men når det var ferdig var det en elv omkranset av mye siv, gress og trær jeg passerte. Etterhvert kunne jeg se et Ikea-skilt mellom trærne på babord side, og ved Surte var det tydeligvis lagringsplass for flatklemte bilvrak. Og det var egentlig det hele.
Først da jeg nærmet meg Jordfallsbroen begynte det å bli litt penere langs breddene. Her lå det et par seilbåter og ventet tydeligvis på broåpning, men slikt behøvde jo ikke jeg å tenke på, så da fortsatte jeg videre. Etter at man har passert under den broen så kan man enten fortsette oppover elven i nordøstlig retning og til slutt ende i Vänern, eller man kan ta til babord mot Festningsholmen og Kungälv. Og det var jo den veien jeg skulle – ut mot skjærgården.
Kungälv er vel kanskje bare kjent for tre ting? Bohus-festningen, kjeksfabrikken og den nordiske folkehøgskolen? Sistnevnte er det kanskje ikke alle som kjenner til, men når jeg på 80-tallet skulle gå på folkehøgskole, så var faktisk den i Kungälv en som jeg vurderte å søke meg til. Det endte med Follo, og det har jeg jo vært fornøyd med. Har fortsatt venner derfra som jeg treffer med mer eller mindre jevne mellomrom.
Kjeksfabrikken Göteborgs ligger også i Kungälv – det fant jeg ut når jeg passerte fabrikklokalene like etter festningen. De fleste kjenner vel logoen derfra fra før.
Jeg var veldig fristet til å ta en liten stopp på festningen, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Riktignok så det ut til at flytebryggen som lå der på holmen, var litt sliten, men jeg ville fint kunne ha fortøyd der og tatt meg en times tid i land. Det får heller bli neste gang, når jeg er på vei inn til kanalene kanskje?
Et besøk på denne festningen burde vært obligatorisk, ettersom den har en unik posisjon også i historien mellom Norge og Sverige. Den ble begynt bygget helt tilbake på 1300-tallet og ble bygget for å være Norges grensefestning mot Sverige i middelalderen. På 1400-tallet var den da også landets sterkeste festning. Senere ble den benyttet som fengsel en periode, men det er bare ruiner igjen av den nå, ettersom lokalbefolkningen fikk ta stein fra festningen for å bruke som byggemateriale. Bare ett tårn som står igjen, det kalles «Fars Hatt» – forøvrig navnet på et hotell i nærheten også. Festningen ble svensk eiendom i 1658.
Velvel, jeg fortsatte ufortrødent videre, nå i Nordre älv. Meningen var å komme ut i skjærgården igjen og denne gangen legge til på selve øya Tjörn igjen. Her var jeg invitert til middag hos folkehøgskolebekjentskapet mitt, som jeg ikke rakk å hilse på på veien mot Göteborg, men som vi nå skulle prøve å få gjennomført!
Resten av turen ut mot skjærgården gikk for seg i et landskap som var noe mer idyllisk enn den delen av Göta Älv som jeg måtte gjennom fra Göteborg og opp mot Bohus-festningen. Kuer som gresset ved vannkanten og hester som gikk rundt på slettene skapte et mer idyllisk inntrykk enn industridelen opp gjennom første del.
Jeg var noe nysgjerrig på hva det som var merket på sjøkartet som «flood barrier», og nevnte dette for min båtnabo i Göteborg før avgang. Fikk også en forklaring på hva dette var for noe. Var noe som ble kalt for saltvannssperring – vet egentlig ikke helt hvorfor bortsett fra at det tydeligvis er for å hindre at saltvann kommer inn i elven? Men hvorfor det er et poeng vet jeg ikke. Da jeg ankom stedet ved Ormo så var det i alle fall alt åpent. Men for moro skyld valgte jeg å kjøre gjennom den lille «slusen» på styrbord side som var spesiallaget for fritidsbåter. Så da har jeg gjort det også…
Da jeg var ferdig med Nordre älv og kom ut i skjærgården møtte jeg litt mer bølgete sjø. Jeg kom jo ut av elven ikke så veldig langt fra Björkö, men tok nå turen inn mot Tjörn i retning Stenungssund igjen, istedenfor å dra på oppdagelsesferd i skjærgården. Været var jo uansett ikke det beste og ettersom jeg nå hadde vært i jevnlig kontakt med Live i Stenungssund, så ville jeg prøve å få hilst på henne denne gangen. Jeg fikk endel tips til hvor jeg kunne legge til, og jeg valgte da en småbåthavn som het Höviksnäs som ligger på selve øya Tjörn der min folkehøgskolevenn bor.
Jeg fikk bølgene akterfra mens jeg kjørte innover Hakefjorden, og det var jeg glad for, for de var faktisk ganske heftige. Regne begynte det også å gjøre. Jeg fant Höviksnäs uten større problemer, og fant ut at gjesteplassene der var på utsiden av en flytebrygge/bølgedemper. Siden det betød longsideplass la jeg meg til der. Med tanke på vindretningen denne kvelden og gjennom natten så passet det perfekt ettersom vinden ville komme mot baugen og ikke slå båten mot brygga.
Etter en liten stund kom ei blond dame gående bortover brygga, og det var ikke noe problem å kjenne igjen sørlendingen jeg gikk på folkehøgskole med i 1983-84! Vi har vel ikke sett hverandre siden sommeren 1984, såvidt jeg kan huske. Hun flyttet til Sverige ikke lenge etter folkehøgskolen, da hun traff en svenske på en annen skole noen år etterpå, og hadde bodd i Sverige i vel 30 år om jeg husker riktig.
Jeg ble Facebookvenn med henne for noen år siden, og da la jeg jo merke til at hun bodde i Sverige. Siden jeg jo allerede på denne turen hadde hilst på en annen fra folkehøgskolen i Kragerø, så tenkte jeg på henne når jeg tøffet rundt i den svenske skjærgården. Morsomt at det klaffet med å kunne treffes! Jeg må undersøke om det er andre fra folkehøgskolen som bor i nærheten av sjøen slik at jeg kan komme på visitt i framtidige båtferier! 🙂
Jeg ble med henne hjem og hilste på ektemannen, som lot oss få være i fred med fotoalbum og mimring i et par timer. Det ble både middag og kaffe og en veldig hyggelig stund! Og jaggu meg hadde hun noen bilder av meg i fotoalbumet som jeg ikke hadde sett før! Så da måtte jeg jo ta bilde av dem!
Hun kjørte meg deretter tilbake i båten (jeg vil jo helst overnatte i den når jeg er på tur) og det ble en rolig natt ettersom vinden også hadde løyet.
Det får være det for denne gangen.
Related Images:
