Båtferien 2019 – del 7

Overnattingen i båten på Tjörn gikk utmerket, selv om båten i utgangspunktet lå litt utsatt til på utsiden av en flytebrygge/bølgebryter. Men været roet seg i løpet av kvelden og natten, og jeg sov veldig behagelig. Dessverre skulle det vise seg at jeg nok måtte passere flere idylliske steder også denne dagen, ettersom jeg bare måtte benytte muligheten når det var passe med vær, for værmeldingen var ikke lovende utover dagen.

Siden jeg jo allerede i utgangspunktet lå nesten ti dager etter skjema da jeg endelig kom meg videre nedover vestkysten fra Strömstad uka før, så ble det nok i overkant hektisk for meg på denne delen av båtferien. Selv om jeg ikke har noe imot å kjøre lange etapper med båten, så liker jeg jo å stoppe opp ved idylliske plasser langs ruta, om ikke nødvendigvis for å overnatte, men for å gå i land og strekke litt mer på beina, ta med kameraet og se meg rundt.

Dette ble det litt for lite av mens jeg oppholdt meg i Sverige, så neste båtferie går nok også hit, men da med et mindre strammere tidsskjema og uten at jeg skal rekke noe som helst. Det var jo ikke livsviktig for meg å få med meg festivalen i Göteborg for eksempel, men det var veldig morsomt å rekke det. På returen min denne gangen hadde jeg også en tidsfrist som gjorde at jeg kjørte på litt mye, men denne gangen spilte også været og det at jeg begynte på jobb mandagen å spille inn. Ellers ville det vært fint å rekke en konsert i Holmsbu på fredag og deretter dra innover fjorden lørdag da årets guttetur skulle av stabelen før jeg avsluttet ferien.

Bergtatt liggende i Höviksnäs

Da jeg dro ut fra Tjörn var jeg i tillegg ganske så forsinket… Det er jo ikke noe nytt… Jeg slapper av i ferien og har problemer med å stå opp tidlig. Dermed får jeg også litt dårligere tid. Denne gangen var været pent da jeg våknet første gang, så ble det ganske så mye dårligere, så jeg utsatte avreisen, og så klarnet det litt opp igjen, så da kom jeg avgårde. Etappen denne dagen ble derfor bare i overkant av fem timer lang, og det er lite til meg å være, men jeg måtte legge til kai før mørket kom. Hadde jeg kommet meg opp i 9-10-tiden ville jeg hatt mange timer ekstra, utnyttet det pene været på dagen bedre og til og med kanskje fått tid til å stoppe et par steder. Men når jeg ikke kommer meg avgårde før nærmere halv tre på ettermiddagen, så blir det ikke noe av det. Ris til egen bak altså…

Jeg hadde tidlig, allerede da jeg dro fra Göteborg, bestemt meg for om hvis det ble et folkehøgskoletreff i Stenungssund slik at jeg dro den veien en gang til, så skulle jeg ikke ta samme rute tilbake. Det var heller ikke aktuelt å dra ut igjen og ut i skjærgården på utsiden, så derfor fortsatte jeg innover fjorden i retning Uddevalla. Forbi Stenungssund på utsiden og inn ved Svanesund der det gikk en kabelferge som jeg stoppet opp for. Om selve Stenungssund ikke var så veldig idyllisk, så var det penere innover fjorden.

Lilla Brattön ved Stenungssund

Jeg passerte Ljungsskile på styrbord side og var fristet til å stikke innom et sted som heter Slussen – men som jeg nok får ha til gode denne gangen. Leste om stedet i en av havnebøkene mine, og det så veldig idyllisk ut der. Uddevalla droppet jeg, ikke hadde jeg tid og tilbakemeldingen fra båtfolket var at det ikke var så mye å skryte av der – en jobbkollega hadde dog anbefalt en veldig koselig restaurant der, men også den får jeg nok ha til gode.

Det nærmeste jeg kom Uddevalla denne gangen.

Jeg var nå nesten innerst i Havstensfjorden og vendte båten vestover for å komme ut i skjærgården igjen. Passerte under broen ved Nötesund der det lå et båtsenter/verft så det ut som og fortsatte ut Borgilefjorden. Jeg var anbefalt å prøve meg på noe som blir kalt for “Strömmarna” ettersom jeg liker godt å åle meg gjennom trange sund og steder, noe som er enda mer spennende med nybåten enn med snekka, siden jeg ikke er fullt så trygg på denne som gamlebåten. “Strömmarna” var beskrevet som en utfordring, men jeg koste meg og syntes ikke det var noe særlig å snakke om.

Tunga rett i munnen gjennom Strömmarna

Her skulle jeg så absolutt ha stoppet ved Bassholmen – det så det ut til å både være strøm på bryggene og mye plass – og mye koseligere enn der jeg endte opp med å ligge over denne dagen. Men også dette må jeg ha til gode – neste gang blir det garantert stopp der!

Riktignok var det endel forsiktig manøvrering i dette området mens jeg tråklet meg gjennom for å komme ut i mer åpent lende igjen, men for meg var det bare kos. 

Bassholmen, legger til her neste gang!

Jeg kom ut i Gullmarn etter å ha rundet Lindholmen, og da hadde jeg Lysekil rett over fjorden og begynte å nærme meg kjente trakter. Men hvis jeg dreide ned til babord ville jeg komme til Fiskebäckskil – som vel alle båtvenner jeg har anbefaler på det varmeste. Så jeg satte kursen dit for å ta en titt. Det begynte nå skumre litt, så skulle jeg finne meg en havn før det ble mørkt var det ikke så veldig mange steder å velge mellom.

Jeg kjørte inn mot gjestehavnen og tok fram kikkerten for å se om det var noe ledige plasser der, helst longside som vanlig, men jeg var også åpen for båsplass. Jeg kunne imidlertid ikke finne noe som passet. Siden dette var en ukjent plass for meg ville jeg ikke kjøre inn mellom flytebryggene for deretter å måtte begynne å manøvrere meg ut igjen i trange plasser hvis det ikke var noen ledige plasser, så nok en gang “feiget jeg ut” og konstaterte at det ikke så så lovende ut. Valgte da å dra ut igjen og over fjorden til Lysekil og sødre hamnen der.

Fiskebäckskil – så langt, men ikke lenger.

Det hadde nå begynt å både blåse opp og mørkne litt, så da jeg kom over fjorden til Lysekil valgte jeg første og beste plass innenfor en solid bølgebryter der jeg la meg longside til en brygge. Det var mer enn nok plass der, og det kan jeg forsåvidt skjønne, for jeg skal innrømme at jeg ikke synes det var noe spesielt koselig der jeg lå. I alle fall ikke sammenlignet med Fiskebäckskil. En båtkollega som bor i området opplyste på Messenger at en kjenning av ham nettopp i Fiskebäckskil mente det var nok av plass der til meg, men jeg hadde altså ikke sett noen.

På plass i Lysekil

Han var forøvrig ikke spesielt begeistret for Lysekil, et sted han foretrekker å ikke dra, men noe må jeg vel erfare selv også… 🙂 Han skrev at han heller ville gå gatelangs i Göteborg på sen kveldstid enn i Lysekil, og jeg tenkte “såpass”. Jeg sjekket Google Maps og fant et par matbutikker i nærheten, prøvde å gjemme unna det som måtte være av verdigjenstander i båten og bega meg ut i Lysekils gater for å proviantere litt.

Politisperringer ved Coop i Lysekil

På kveldstid, med litt sur vind og mørke skyer i horisonten og i tillegg i slutten av august, så må jeg gi ham rett – Lysekil framsto ikke spesielt koselig og gatene var ganske så tomme. Serveringstedene ved sjøen var stengt for sesongen alle som en, og da jeg nærmet meg den butikken jeg hadde sett meg ut, viste det seg at jeg måtte gå en omvei rundt en park ettersom det var satt ut politisperringer der og det var flere politifolk og biler i området…

Jeg kom meg inn i butikken, handlet det jeg skulle ha og rasket med meg en lokalavis – slik jeg gjerne gjør – som så veldig gammeldags ut. Så gikk jeg en annen vei tilbake til sjøen igjen, gjennom et forsåvidt ganske koselig torv, men deretter ikke så mye å skryte av. 

Lysekilsposten i fullformat og svart-hvitt. Når du leser dette har avisa byttet foramt, og fått farger!

Tilbake i båten konstaterte jeg at alt var OK, og lagde meg litt mat mens jeg fant fram både lokalavisa og PCen. Jeg gikk først ut på nettsiden til lokalavisa for å se om det stod noe om hvorfor det var politisperringer der jeg hadde vært, men kunne ikke se noe. Men jeg fikk med meg en annen nyhet, nemlig at avisa skulle legge om. Når jeg sjekket papirutgaven nærmere forstod jeg fort hvorfor den framstod som noe gammeldags – den var nemlig kun trykket i sort-hvitt og i et format som jeg ikke trodde fantes lenger – fullformat. Men på nett stod det at Lysekilsposten fra oktober skulle gå ned fra å utgis fire dager i uken til to dager – og samtidig gå over til fargetrykk og Berlinerformat (litt større enn tabloid). Så da skal jeg jaggu meg ta vare på dette eksemplaret! 

Senere ble jeg også tipset om at det som hadde skjedd ved Coop-en var at en mann hadde blitt knivstukket. Så det må vel sies at oppholdet i Lysekil ikke var av det mest idylliske…

Vel, jeg tørnet inn og fikk en god natts søvn uansett og dagen etter klarte jeg det kunststykket å faktisk stå tidlig opp! Nettopp fordi jeg var litt lei av å ikke komme igang før langt ut på ettermiddagen, og fordi jeg, som tidligere nevnt, hadde litt i bakhodet at det var dårlig vær på vei – så det var like godt å komme seg så langt nordover som mulig. Noe bestemt mål utover det hadde jeg ikke.

Etter frokost gikk derfor avgangen så tidlig som litt før halv ti – altså nesten fem timer tidligere enn dagen før! Jeg rundet Lysekil og passerte Norra hamnen (der det også er en gjestehavn som visstnok skal være litt mer idyllisk enn i Södra der jeg lå) og satte kursen mot Malmön. Jeg valgte å dra på innsiden av Malmön denne gangen, og tok en avstikker inn ved Tullboden ut og ved Keö – samme rute som jeg tok sydover med gamlebåten to år tidligere.

Deretter passerte jeg Fiskhamnen og Smögen  og la meg inn i gjestehavna i Kungshamn. Jeg telte litt på fingrene på om jeg skulle ta den pausen, men ville kvitte meg med litt flaskepant som jeg hadde glemt å gjøre i Lysekil, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å handle særlig mer i Sverige på resten av turen. Jeg hadde nemlig ikke lyst til å stikke innom Strömstad igjen, men lurte litt på å stikke innom Koster før jeg dro over til Norge dagen etter – etter planen.

Så for å være på den sikre siden så la jeg til i Kungshamn. Der ligger også nærmeste butikk med godt utvalg lett tilgjengelig like ved havna, noe som er et godt argument for en enbeint skipper. Om jeg for eksempel ventet med å gå i land til Hunnebostrand eller Fjällbacka så er nærmeste butikk på begge steder ganske langt å gå fra gjestehavna, og i Hamburgssund har det vært ganske fullt på den siden hvor butikken ligger de siste gangene jeg har passert der, så derfor ble det Kungshamn.

Thairestauranten i Kungshamn anbefales!

Jeg fikk en tips fra en svensk båtvenn om å ta lunsjen i en Thai-restaurant som lå i den gamle prestegården, og da jeg så på kartet at den lå rett bak butikken jeg skulle til, så var det jo lett å ta en sveip innom der. Det viste seg at de hadde en buffet denne dagen til bare 100 svenske kroner, og da mesket jeg meg med masse god thaimat til lunsj. Anbefaler absolutt å ta en stopp der, maten smakte utmerket. Siden jeg for tiden lefler med en litt mer vegetarisk meny, så valgte jeg vegetarsiden av buffeten, og de vegetariske vårrullene smakte himmelsk! Koselig sted og knallgod mat!

Kungshamn

Deretter var det avgang fra Kungshamn, og jeg valgte denne gangen å prøve den kanskje litt mer vanlige ruta fra Sotekanalen og til Kungshamn. De andre gangene har jeg jo dratt gjennom Pinan – som er trang og grunn og setter en stopper for de største båtene – så denne gangen dro jeg rett forbi Pinan. Ikke noe spesielt å se på standardruta, så det blir nok Pinan igjen neste gang…

Kungshamn

Sotekanalen var fortsatt like idyllisk som vanlig, lite båter denne dagen. Kom en mot meg helt i begynnelsen og jeg passerte en veldig saktegående seilbåt på slutten, ellers var det tomt. Hunnebostrand ble droppet også denne gangen, og overgangen til Hamburgssund gikk i penere vær enn på turen sørover. I Hamburgssund var det riktignok en ledig plass ved flytebrygga på fastlandssiden, men nå var jeg både mett etter lunsjen i Kungshamn, og hadde også gjort unna det jeg skulle av handel, så det ble til at jeg passerte også denne gangen. Har vel ikke vært i land i Hamburgssund siden høstferien min i oktober for tre år siden. Og heller ikke denne gangen, altså…

Farvel til Hamburgssund

Det begynte nå å bli tidlig kveld og jeg hadde ikke så veldig mange timene igjen. Jeg lurte derfor på om jeg skulle belage meg på å overnatte i Grebbestad – der jeg ikke har vært før. Jeg passerte Flällbacka langt ute i skjærgården ved å dra mellom Hjärterön og Bringebärsholmen på vestsiden av Valön og deretter var det jo rett på i retning Grebbestad. Men så var det dette med kjente og ukjente gjestehavner da…

Da jeg passerte Tanumsstrand så jeg nemlig at det var mer enn nok plass og at jeg kunne legge til omtrent hvor som helst, det var nemlig nesten ingen båter der i det hele tatt. Da ombestemte jeg meg og tenkte at den kunne være greit med en fredelig plett også denne natta før jeg tok overfarten over Gula Humpen og kanskje et stopp på Koster dagen etter. Så fikk heller Grebbestad vente til en annen gang.

Vel, jeg feilberegnet litt der…

Fortøyd i Tanumssstrand. Pizzabula akter for båten holdt det gående langt ut i nattetimene….

Jeg la meg uansett til longside ved ei brygge der det bare lå en annen båt, jeg tenkte ikke så mye over det akkurat da, men så kom det en fyr ut av båten og bort til meg for å hjelpe til med tampen og da så jeg at det var en annen båtkollega – Ole – som jeg lå sammen med i flere dager i Strömstad uka før! Dermed ble det nok en hyggelig båtprat – både med han og kona.

Det viste seg imidlertid at selv om det på nettsidene til gjestehavna sto at det nå var lavsesongspris, så hadde automaten tatt betalt for full pris, kunne Ole fortelle. men da jeg var her forrige (og første) gang, så mente jeg å huske at jeg betalte i hotellresepsjonen ved brygga (det er et stort hotell der) siden det den gangen ikke var noen automat på plass. Jeg sjekket derfor først automaten og konstaterte at den ganske riktig tok full pris. Da stakk jeg inn i hotellresepsjonen og spurte om dette var riktig, og slapp deretter unna med å betale prisen på nettet i resepsjonen! Hyggelig for meg, surt for Ole… Men da er tipset overbragt til andre som skulle besøke Tanumsstrand i lavsesongen…

Long John Avenue…

Dog ble det litt dårlig med nattesøvnen til tross for få båter i havna. Ved siden av hotellet ligger det nemlig en liten pizzabule, og den var tydeligvis overbefolket av nordmenn som var på full fest og med musikken VELDIG høyt på. Om det var hotellgjester eller noen fra de to store båtene som lå på neste brygge vet jeg ikke, men det var fullt kjør og høy musikk av typen “Vinsjan på kaia”, “Får jeg værra med deg hjem i natt” osv. til i alle fall i to-tiden før det roet seg…

Selv med godt sovehjerte fikk jeg problemer med å sove før støyen ga seg…

Forøvrig litt morsomt at bryggene i Tanumsstrand har fått egne navn, og jeg fant ut etter at jeg hadde lagt til at jeg lå på brygga med navnet “Long John Avenue”. Siden jeg jo er en enbeint skipper med kallenavnet Long John Silver (og bandet mitt heter Long John Silver & The Crew), så var jo dette den perfekte brygga å legge til. Må nok legge til her neste gang jeg er innom også!

Da tar vi en liten pause i rapporteringen for denne gangen, og kommer tilbake med neste rapport om noen dager.

 

 

%d bloggere liker dette: