Da jeg kjøpte min første båt, gamlebåten Nidelv 24, holdt jeg fanen høyt hevet for å promotere det enkle og ukompliserte båtlivet. Jeg tøffet rundt i den over 40 år gamle plastsnekka i nærmere fem og et halvt år, og gjorde vel mitt for å nettopp fronte det enkle båtlivet. God økonomi var det også. Med den nye båten er båtlivet fortsatt enkelt og ukomplisert, bare med litt mer komfort og en litt høyere prislapp. Men fortsatt ganske grunnleggende.
Skjønt, jeg har fremdeles en båt som er såpass gammel at jeg ikke får forsikret den på nett med disse automatiske forsikringskalkulatorene, men må ringe eller send epost for å få et tilbud… Og nybåten er tross alt bare sju år yngre enn gamlebåten.
Men forskjellen om bord er jo som natt og dag. Den forbedrede sovekomforten er kanskje det som jeg setter mest pris på. Spesielt behagelig synes jeg madrassen i akterlugaren er, jeg sover som en stein der. I kabinen foran sover jeg også behagelig, selv om jeg kjøpte to ekstra overmadrasser til å ha der. I ettertid var kanskje det litt unødvendig for min del, men for eventuelle sovegjester om bord er det kanskje greit å ha den muligheten.
At det er mer plass om bord gjør også at hverdagskomforten øker. Gassbluss gjør det enkelt og greit å lage mat, kjøleskapet holder ankerpilsen og Pepsi-Maxen kald, pluss at det til og med er en liten minifrysedel der. Både varmt og kaldt vann er deilig å ha, og med septiktank og et litt større toalett er også den delen av båtlivet noe enklere.
Manøvreringsmessig er den litt større båten noe uvant, men det begynner å gå seg til. Å ha en baugpropell om bord gjør det også lettere å komme seg til og fra kai og båsplass. I begynnelsen brukte jeg den mye, men etter hvert som jeg har begynt å bli kjent med – og mer trygg på – manøvreringen, så bruker jeg den mindre og mindre. Jeg kommer meg stort sett fint både ut av og inn i båsplassen i hjemmehavna uten å bruke baugpropellen, mens de første månedene brukte jeg den vel hele tiden…
Det er også deilig å ha en båt der jeg faktisk kan stå oppreist i cockpiten – jeg er 1,94 høy og er ikke vant til å gjøre det! Det var også en av årsakene til at båtkollega Erik – som heller ikke er noen liten fyr – anbefalte Tresfjorden for meg.
Men sammenlignet med nyere båter er Tresfjorden fortsatt såpass enkel i standard at jeg fortsatt kan hevde at jeg har et ganske enkelt båtliv. Båten er jo min hytte, for å si det slik. Mens andre drar på hytta når det er ferie, drar jeg i båten. Og med den størrelsen jeg har nå, så er jo nesten dette en liten hytte til sjøs. Men endel flere valgmuligheter til hvilken utsikt man ønsker å våkne opp til om morgenen.
Økonomisk er båtlivet blitt noe mer utfordrende. Det fine med snekka var at den var rimelig i både innkjøp og drift og jeg hadde jo opprinnelig et slags mantra om at jeg aldri skulle kjøpe noe på avbetaling, for båtlivet mitt skulle være av den rimelige sorten.
Jeg måtte bite i meg det da jeg byttet båt. Et lån måtte til, selv om det skal nedbetales ganske raskt, og driftsutgiftene øker selvsagt. Og den største utgiften er selvsagt diesel. Med en tank på 270 liter istedenfor 40 liter og en motor på 130 HK istedenfor 22, så sier det seg selv… Mens gamlebåten slet for å komme opp i over 5 knop, må jeg på den nye bruke sluregir for å i det hele tatt komme meg NED i 5 knop!
Jeg har nevnt i årsoppsummeringen tidligere i år at jeg nok har brukt mer i diesel fra april og ut året enn jeg har gjort sammenlagt de fem og et halvt årene som snekkeeier. Når det kostet rundt 500 kroner å fylle tanken på snekka og det koster rundt 2.500 kroner å gjøre det samme på nybåten, så sier det seg selv. Ikke før nå har jeg gått over drivstoffregnskapet – jeg gruet meg litt til det – men jeg kan konstatere at jeg har brukt over 26.000 kroner på diesel fra april og ut året…
Uten at jeg har regnet nøyaktig på det vil jeg tro at jeg kanskje lå på mellom 2.500 og 3.000 i året på snekka – så jeg har mine ord fra årsoppsummeringen i behold!
Hvis vi deler 26.000 kroner på antall nautiske mil jeg har tilbakelagt med nybåten i fjor – 2.523 – så har jeg brukt i overkant av 10 kroner per nautiske mil. Gjennomsnittfarten på de 78 turene jeg tok med Bergtatt II i fjor var på 8,3 knop, noe som jo ikke er så verst. Jeg har da brukt cirka én tank i måneden gjennomsnittlig.
Men spesielt de tre første månedene testet jeg ut farten på båten, og jeg har benyttet muligheten til å gasse litt på hvis jeg krysset relativt kjedelige, åpne havoverflater, og for å komme meg i havn før det ble totalt mørkt. Utpå høsten er tendensen til at jeg kjører litt saktere tydelig å se. Jeg har rast fra meg, for å si det slik.
Jeg tror nok at jeg satser på å kjøre litt mer i skrogfart i 2020. Jeg vil også være mer oppmerksom på hvor jeg fyller i 2020, jeg måtte ut med nesten 17 kroner literen i Sverige, og nesten 14 kroner på Kavringen i fjor. Klarer jeg å holde meg til å fylle til rundt 11-12 kroner literen i år og tar med i beregningen at aktiviteten de tre første månedene i år ikke blir så høy (i skrivende stund bare tre turer hittil), så tror jeg at jeg kan ende opp med rundt det samme i drivstoffutgifter over 12 måneder i år som i ni måneder i fjor.
Nå kommer jo ikke de høye drivstoffutgiftene som noen overraskelse – det var jeg jo klar over da jeg kjøpte båten – og de av dere som har større båter enn min 29-foter ler sikkert bare av at jeg synes 26.000 kroner er mye – men for meg som har putret rundt i en snekke i nesten seks år, så er det en stor forskjell!
Jeg håper jeg får sommerplass i hjemmehavna i år også, men også her går jo utgiftene noe opp ettersom jeg trenger en bredere og større bås. Det er dog ikke veldig mye det er snakk om. Forsikringen er også dyrere, naturlig nok, men jeg kan trøste meg med at jeg stort sett betaler det samme i avgift i gjestehavnene, ettersom de fleste har 30 fot som grense for den laveste avgiften.
Summa summarium er at jeg fremdeles kan hevde at jeg fortsatt har et ganske enkelt og ukomplisert båtliv – med litt mer komfort og noe høyere utgifter – men fortsatt langt innenfor smertegrensen når det gjelder det økonomiske.
Og dessuten: Båtlivet gir meg så utrolig mye igjen av opplevelser og oppdagelser at det er verdt hver krone. Verdien av dette er langt mer enn tusenlappene som blir brukt på drivstoff og oppussing – det kan ikke måles i penger, rett og slett!
Related Images:
