Torsdag fikk jeg endelig kommet meg utpå sjøen igjen. Det har vært flott vær de siste dagene, og jeg kunne vel vært utpå både tirsdag og onsdag, men som så ofte før var ikke formen helt i hundre, så det endte opp med ingenting. Men endelig ble det tur.
Jeg hadde på forhånd tenkt at en tur til Oscarsborg ville vært en ideell tur, ettersom jeg vanligvis på denne årstiden kun tøffer rundt i et begrenset område på grunn av is. Men i år har jo vinteren vært såpass mild at selv om det dukker opp noe is på morgenen etter en kald natt, så forsvinner den gjerne igjen når sola har fått virke noen timer.
Det var noe svak vind da jeg startet turen, som vanlig et par timer senere enn planlagt, men med blå himmel og sol var det en nydelig dag. Ikke akkurat vårtemperatur, men man er jo godt kledd når man er i båt om vinteren…
Turen gikk strake veien langs Nesoddlandet, og rett etter at jeg hadde passert Fyrsteilene fikk jeg hilse på en gammel bekjent, lasteskipet «Zuzanna». Det er egentlig ganske så merkelig at jeg til stadighet passerer dette skipet. Riktignok har det fast tilholdssted her i Oslofjorden, men det er likevel ganske spesielt at jeg hele tiden treffer på det.
Det finnes jo flere lasteskip som går i mer eller mindre fast rute, for eksempel «Gullha» – men «Zuzanna» er det skipet jeg har passert overlegent flest antall ganger, minst tre ganger så ofte enn «Gullha».
Til og med da jeg var på rehabiltering etter amputasjonen på Bakke, nesten helt innerst i Iddefjorden, klarte jeg å treffe på «Zuzanna»! På en av mine scooterturer i området rundt Bakke traff jeg nemlig på skipet på vei inn til kai ved et sandtak på et sted som heter Liholt. Jeg syntes det var noe kjent med det skipet som nærmet seg, og ble sittende og vente til det kom helt inn – og ganske riktig, det var «Zuzanna»! Jeg kjenner det igjen på lang avstand ettersom overbygget akter er litt annerledes enn for eksempel allerede nevnte «Gullha».
Jeg skrev faktisk et innlegg om skipet for nøyaktig to år siden – 16. februar 2018!
Etter Fyrsteilene var det bare å «pøse på» i retning Oscarsborg. Det vil si, jeg tok det ganske forsiktig og rundet såvidt 9 knop på det meste. Gjennomsnittsfarten for hele turen ble ganske nøyaktig 7 knop. Litt over det jeg er vant med fra snekka. På returen lå jeg mellom 7 og 8 knop. Ser ingen grunn til å brenne av masse diesel når jeg hadde god tid og ville nyte den fine turen.
Sist gang jeg tok en tur til Oscarsborg på denne tiden av året var i amputasjonsåret 2015, da var det i slutten av januar, og jeg husker at etter at jeg passerte Fagerstand støtte jeg på litt «is-slush» ved Digerud. Fem uker senere lå jeg på Ahus og resten av året ble for det meste tilbrakt der og på rehabilitering på Bakke etter amputasjonen.
Riktignok var jeg innom Oscarsborg i mars 2018, men i januar/februar er det altså fem år siden jeg var der.
Denne gangen var det ikke så mye som antydning til is å spore, hverken på turen sørover til Oscarsborg eller på returen. Som jeg skrev litt tidligere så blåste det litt på begynnelsen av turen (men ikke mye. toppen 3-4 m/s), men etter at jeg hadde passert fyrene på Digerud var det omtrent flatt vann resten av turen.
Via webkameraet hadde jeg på forhånd bestemt meg for å legge meg langsides på den sydligste flytebrygga som ligger på Nordre Kaholmen. Det ligger flere båter der nå om vinteren, i vinteropplag, men på den siden jeg skulle legge meg til var det bare en større treskute som lå nesten helt innerst. Strengt tatt er det bare båter som er over 14 meter som skal ligge longside der, men i februar måned driter jeg i akkurat det… Så forøvrig ingen andre fritidsbåter på hele turen denne torsdagen.
Jeg fikk lagt meg til uten problemer, og mens jeg holdt på var en fyr på vei bort for å se om jeg trengte noe hjelp, men han så fort at det gikk bra. Jeg la meg til og satt meg i cockpiten og tok fram kaffetermosen og nistepakken og tok meg en liten matbit mens jeg slappet litt av. Så på litt alpint på NRK TV-appen på mobilen.
Deretter tok jeg med meg kameraet og gikk i land igjen. Da jeg gikk forbi den store treskøyta satt han som hadde vært på vei bort for å hjelpe meg på dekket og nøt sola. Jeg kom i snakk med ham og han viste seg å være dansk (men hadde bodd i Norge i over 30 år). Han bodde i båten. Så da ble det en liten båtprat langs kaikanten før jeg gikk videre.
Der og da angret jeg litt på at jeg hadde på meg den kombinerte varme- og flytedrakten som jeg bruker om vinteren. For å traske rundt i omtrent vindstille og med sola i fleisen ble ganske varmt. Jeg kjente at jeg begynte å svette under drakten. Men det var samtidig for kaldt til at jeg kunne gå rundt uten jakke eller bare i genseren, så jeg måtte bare holde ut! I ettertid kom jeg på at jeg hadde en gammel fleecejakke hengende inne i garderobeskapet i forkabinen, men det tenkte jeg ikke på der jeg ruslet rundt på Søndre Kaholmen, der festningen ligger.
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gå rundt så mye, for jeg får vondt i ryggen etter å ha spasert i mer enn ti minutter. Det er protesen som må justeres, det er antakelig noen millimeters nivåforskjell på venstrefoten og protesefoten som er nok til at jeg går skjevt, og dermed får jeg vondt i ryggen etter kort tid. Jeg må få ordnet opp dette til uka, for snart skal jeg på vinterferie i sydligere breddegrader, og da vet jeg at det blir mye gåing.
Nok om det. Jeg endte likevel med å gå rundt festningen og knipse noen bilder før jeg var tilbake om bord i båten. Passerte skøyta «Rognevær» som ligger fortøyd ved den nye, korte brygga, og der satt dansken pluss skipperen på «Rognevær» og pratet sammen. Hilste såvidt på dem og sa ha det, for nå var det på tide å komme seg hjemover igjen.
Sjøen var paddeflat da jeg tøffet ut fra gjestehavna denne gangen, og jeg bestemte meg for å ta samme rute hjemover. Klokka var ganske nøyaktig 15 da jeg dro, og da la jeg mobilen foran meg for å se på åpningsrennet i VM i skiskyting på returen.
Turen hjemover gikk også uten problemer, sjøen var stille helt til jeg nærmet meg Steilene, da begynte det å komme noen krusninger. Jeg kjørte på innsiden denne gangen, både forbi Landsteilene og Kavringen, og mens jeg kjørte langs Flaskebekk så jeg et kjent skip på vei ut av fjorden igjen – det var ganske riktig «Zuzanna» igjen! Tror dette må være første gang jeg har passert skipet to ganger på samme tur! Det kan ikke ha vært lastet mye, for jeg passerte det rundt klokka 12.15 på vei sørover, og nå var klokka ca. 16.40, så det var ikke mange timene det brukte på å losse/laste på Sjursøya!
Brukte ti minutter kortere på returen og klappet til i båsen da seieren til Norge i miksstafetten i VM var sikret!
Deilig å endelig komme meg utpå igjen, og jeg håper det kan bli en tur eller to før jeg drar på vinterferie. Den skal nemlig som vanlig tilbringes i Sør-Frankrike, så det blir ingen båtferie da.
Denne turen var forøvrig tur 81 med nybåten. Totalt har jeg nå 592 båtturer totalt, så jeg regner med at jeg runder 600 turer i løpet av mars.
Related Images:
