Denne uka har den enbeinte skipper og matrosene vært på den etterhvert så tradisjonelle vinterferieuka i Nice i Sør-Frankrike. Denne gangen ble det ikke noe besøk i Monaco for å titte på Nidelven, men selvsagt ble det en titt på fine båter og båthavner.
Det er åttende år på rad at vi drar til Nice i Sør-Frankrike på denne tiden av året. Seks ganger har vi dratt i vinterferien, én gang i påsken og én gang om sommeren.
Jobben har ferieleilighet der, og selv om det er februar måned, så er det stort sett shortsvær på dagtid, og det holder stort sett med t-skjorte og eventuelt en lett hettejakke/genser når sola går ned. Noen dager er selvsagt kjøligere, men uansett er det stort sett 10 grader varmere her enn på hjemlige breddegrader.
At det ikke ble noe besøk i Monaco (20 minutter med tog fra Nice) denne gangen, skyldes to ting: For det første har vi vært der sju ganger allerede, og for det andre var det i år også av sikkerhetsgrunner ettersom det har vært tilfeller av koronaviruset der. Vanligvis tar vi også en tur over grensen til Italia, men også det droppet vi for sikkerhets skyld i år, ettersom det er snakk om Nord-Italia. Riktignok ikke i noen av de regionene det har vært utbrudd i, men det er kanskje bare et tidsspørsmål?
Vi er ikke spesielt nervøse for koronaviruset, men det er greit å ta noen forholdsregler siden vi tross alt er i nærheten av det området som har flest smittede i Europa. I tillegg tilhører jeg en risikogruppe med mitt nedsatte immunforsvar på grunn av diabetesen.
At vi droppet Monaco-turen har dermed ingenting å gjøre med at jeg ikke lenger er eier av en Nidelv, lysten til å titte innom og ta en kikk på den var til stede, men vi droppet det denne gangen.
Det er stort sett ganske stille i idylliske Nice i vinterferien, men vi merket at det var enda mer stille enn det bruker å være. Siste halvdel av karnevalet i Nice ble avlyst på grunn av viruset, og i byen Menton, som ligger mellom Monaco og Italia, ble også siste halvdel av sitronfestivalen avlyst av samme grunn. Vi hadde Menton på lista i år, men droppet også den.
Istedenfor ble det et nytt besøk på Cap Ferrat utenfor Nice, i den lille havnelandsbyen Saint Jean, det faste besøket i landsbyen Eze, samt et førstegangsbesøk i Saint Tropez. En middag i Cannes og et markedsbesøk i Antibes fikk vi også tid til.
Vi hadde tenkt å dra på bruktmarkedet i Nice, men da vi kom dit var det bare noen få boder der, uten interesse for oss. Sannsynligvis igjen på grunn av frykten for koronaviruset.
Vi tok selvsagt våre forholdsregler mens vi var der nede, med blant annet med god håndvask og hyppig bruk av Antibac. Selv så vi bare ved et par tilfeller noen som brukte munnbind (som uansett ikke virker), men ellers så livet ut til å gå sin vante gang. Dog, som allerede skrevet, la vi merke til at det var litt færre folk i gatene enn vanlig.
Det siste la vi spesielt godt merke til da vi onsdagen leide en bil og tok en roadtrip til en by vi ikke hadde besøkt før, nemlig Saint Tropez. Hovedsaklig kjent for et pulserende uteliv om sommeren med skyhøy kjendisfaktor. Vel, det er nok tilfelle sommerstid, men første uke i mars (og kanskje også med viruset i bakgrunnen) var det dødt der. Stein dødt.
Kun to-tre uterestauranter som var åpne, og en eneste souvenirbutikk! Og ingen kjendiser å skue…
Vi parkerte selvsagt nært havna, og fikk tatt en tur rundt den for å kikke litt på båtene. Det var ikke så veldig mange som jeg fattet interesse for, hverken Nidelver eller Tresfjorder, og etter mange års besøk på denne kysten, i Antibes, Cannes, Monaco, Nice og Ventemiglia og San Remo i Italia, så har jeg blitt vant til synet av noen gigantiske båter og yachter, så utvalget i Saint Tropez i mars imponerte meg ikke nevneverdig…
Stakk innom en båtbutikk for å kikke litt. Den var ikke så fancy som man skulle ha trodd, men en trang og litt rotete butikk med masse båtting av den mer seriøse typen – altså alle slags gjennomføringer, tau, sjakler osv.
Passet dårlig ettersom jeg denne gangen var på jakt etter mer unyttig nips, altså pynteting til båten, duker med for eksempel litt andre motiver enn de som de vanlige båtutstyrsbutikkene i Norge byr på. Men nipsbutikkene var nok stengt for sesongen…
Men noe kjøpte jeg da dog, en liten stålbørste som jeg uansett trenger for å komme til på trange steder, og en rull med antiskliduk… Sistnevnte tror jeg var like dyr som i Norge, men børsten var veldig billig. Og siden jeg først var en tur innom St. Tropez, stakk jeg innom en souvenirsjappe og kjøpte en båtrelatert souvenir som jo kan tas med til båten… Måtte jo kjøpe et eller annet mens jeg først var der.
En souvenir jeg ikke kjøpte, som jeg forøvrig syntes var litt morsom, var noen politifigurer – gendarmer. På veien til St. Tropez nevnte jeg for ungene noen filmer jeg hadde sett for mange år siden, av en fransk komiker ved navn Louis De Funes.
Mener jeg så en av filmene på kinoen i fødebyen på 70-tallet. Uansett, en av hans mer kjente filmer het jo nettopp «Gendarmen i St. Tropez», og hvis jeg ikke tar helt feil synes jeg disse figurene i souvenirbutikken lignet på ham. Burde kanskje kjøpt en… jaja! Det er jo ikke usannsynlig at det blir en tur til hit, så da kan jeg jo gjøre det da!
Vi rakk som sagt også en tur innom Cap Ferrat – der vi ikke hadde vært siden vi var her første gang i 2013, og da sent på kvelden fordi vi gikk av på feil bussholdeplass…. Men i år gjentok vi besøket, og denne gangen i dagslys. Havna nesten ytterst på Cap Ferrat heter Saint Jean og var egentlig ganske koselig, men også preget av årstiden. Veldig stille her også, altså…
Vi tok en liten rundtur langs kaiene og kikket på båter før vi ruslet litt rundt i gatene og fikk med oss litt lokal koloritt. Noe shopping ble det dårlig med ettersom de fleste butikkene var stengte og bare et fåtalls kafeer var åpne. Så turen gikk etter hvert hjemover igjen med bussen.
Billettprisene her er uansett nesten uanstendig rimelige for en som er vant til å betale 61 kroner for billetten til Oslo fra Nesodden. I Nice koster den samme billetten 15 kroner hvis du kjøper enkeltbillett, 10 kroner hvis du kjøper et klippekort for ti reiser. Og da kan du ta buss både til Monaco, Cannes, Antibes og Menton uten å betale ekstra!
Siste dagen i Nice ble hovedsaklig tilbrakt i Antibes. Der hadde vi ikke vært på fem år, så det var på tide å ta en titt innom igjen. I helgene er det bruktmarked også her, og siden markedet i Nice tidigere i uka hadde blitt avlyst, hadde vi et lite håp om at dette kanskje ikke gjaldt i Antibes, som jo ligger litt lenger bort fra den italienske grensen.
Og ganske riktig, etter å ha gått et stykke fant vi fram til bruktmarkedet, men jeg konstaterte raskt at dette ikke var av samme kaliber som det i Nice. I Nice er det spesielt en stand jeg bruker å gå til, med en som selger brukte LP-plater. Platene er pent behandlet, ligger sortert etter kategori og er gjerne merket med en fargekode som gir prisen han vil ha. I tillegg slår han automatisk av på prisen når jeg kjøper flere, så videre pruting er egentlig ikke noen vits i.
Bruktmarkedet i Antibes var mer et loppemarked. Det var VELDIG stor forskjell på kvaliteten, noe var veldig bra – og stivt priset – andre var bare OK, mens mye bare var møl. Jeg var innom et par boder med LP-plater, men så fort at dette bare var sammenrasket og plater i dårlig stand, så jeg gadd ikke å bruke tid på å pløye meg gjennom.
Så et par andre ting som jeg ville syntes hadde vært kult å ha hjemme, hvis jeg hadde større leilighet og mulighet til å transportere det rimelig til Norge… En gammel basstromme som selgeren mente var fra 1960-tallet, men som jeg tror var eldre. I dårlig stand, men med litt puss og fiks kunne den ha vært et kult dekorativt element, eller, som selgeren foreslo, man kunne sette på en glassplate på den ene siden og bruke den som et lite bord.
Men 200 euro var den ikke verdt, skulle jeg tatt den måtte prisen ned til langt under halvparten, og så var det utgiftene til hjemtransport da.
Er jo musikkinteressert og trommis selv, så jeg var jo litt fristet… Så også et par figurer som forestilte sangere med mikrofoner, i omtrent helfigur, men ikke denne gangen…
Langt mer interessant var det å rusle havnelangs. Båthavna i Antibes er veldig stor, garantert større enn både Nice, St. Jean, St. Tropez og til og med Monaco, selv om havnene i både Fontaineville og Monte Carlo bugner over av flotte båter, så er de ikke hver for seg like stor som havna i Antibes.
Siden jeg hadde begynt å slite litt med protesefoten orket jeg ikke å gå så langt ut i havna, der ligger nemlig de digre yachtene, men tittet nå i alle fall litt rundt innerst i havna der de litt mer vanlige hvermansenbåtene lå. Alltid morsomt å titte på båter. Synes i alle fall jeg, selv om matrosene forlengst hadde begynt å gå lei…
Vi rakk også en tur på Picasso-museet i gamlebyen før vi dro tilbake til leiligheten i Nice.
Denne søndagen står Brussel for tur før vi lander i hjemlandet på kvelden.
Når det gjelder koronaviruset ser det ut til at jeg må belage meg på å jobbe hjemmefra mandag og tirsdag i første omgang. Det ifølge retningslinjene til jobben.
Vi droppet jo, som skrevet i begynnelsen, å dra over grensen til Italia. I selve Nice var det ikke rapportert noen smittetilfeller da vi dro, men i selve distriktet Alpes-Maritimes der Nice er distriktshovedstaden, så var det sist jeg så registrert 16 tilfeller, altså færre enn i Oslo og Viken.
En fin tur har det vært uansett, og det blir vel ny tur til neste år, som vanlig. Skal da prøve å få den i påsken. Vinterferien har stort sett gått greit, jeg har gått i shorts omtrent halvparten av dagene, og byttet over til langbukse på kveldene. Temperaturen har vel vært mellom 12-13 grader og opp mot 20 grader.
Nå får vi satse på at våren kommer hjemme i Norge, slik at båtlivet på hjemlige trakter kan fortsette for fullt!
Related Images:
