Leksjon i kartlesing

Aldri en tur med Bergtatt uten at jeg gjør en eller annen tabbe! På min andre tur i år, i flott, men kaldt søndagsvær, kunne det gått riktig ille. Men også denne gangen slapp jeg med skrekken, delvis på grunn av ren flaks, en øyboer med båt og at jeg selv reagerte på at kartet ikke stemte med terrenget…

Jeg hadde bestemt allerede tidligere i uka at det skulle bli en tur med båten i helga, og værmeldingen gjorde at det var søndag som så mest sannsynlig ut. Og det stemte! Begynner etterhvert å få en rutine på dette: Matpakkelaging og kaffekoking hjemme før jeg tar med meg sekk med termos, ekstra genser og fotoutstyret. Med skipperlua godt plassert på toppen strenet jeg ut døra rundt halv tolv søndag formiddag og satte kursen ned mot båthavna.

Snø til og med på flytebrygga fortalte meg at vi nå skriver januar og at vinteren er i ferd med å yppe seg. Men med sol og bare små bølger så var det liten tvil om at det ville bli tur på meg denne søndagen også.

Den første halvtimen om bord gikk med til ting og tang som jeg skal fortelle om i et blogginnlegg i morgen, så klokka var litt over ett da jeg endelig startet motoren og la på vei. Hadde litt problemer med å få løst fortøyningene forut da de var frosset litt fast, men etter noen minutter klarte jeg å få løsnet på dem. Frøs kraftig på fingrene da, så det var godt å komme om bord og ta på hanskene som jeg hadde med, slik at de ble varmet litt…

Når jeg satte ut av havna hadde jeg to turalternativer i bakhodet. Jeg hadde fortsatt lyst til å prøve å få tatt bilder av vraket til teaterbåten Innvik, men etter å ha veid litt fram og tilbake fant jeg ut at jeg ikke var så veldig lysten på en slik langtur denne dagen. Hadde jo kommet litt sent i gang og ville hjem igjen før sola gikk ned, så det ble til at jeg satte kursen nok en gang mot Bærumsskjærgården og Vassholmene. Hadde en løs plan om kanskje å kjøre helt ned til Nordre Langåra og gå i land der, men lurte litt på om det kanskje ville være is der, så jeg hadde et lite forbehold.

Kom imidlertid ikke langt inn før jeg støtte på is, og denne gangen var det tynne flak, ikke sørpeis. Ettersom jeg er veldig usikker på slike «føreforhold» valgte jeg å snu og kjøre tilbake mot åpent hav uten isflak. Lille Ostsundet og tilhørende herligheter skal nok utforskes nærmere, men da i isfritt farvann!

Vel ute av sundet satte jeg samme kurs som båten som hadde kommet ut derfra noen få minutter tidligere. Den kjørte ut mellom Ostøya og Kråkholmen, og jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme. Det er et trangt lite sund, men etter å ha tatt en rask titt på kartet på iPaden satte jeg kursen dit likevel, da det så greit ut. Det skulle vise seg at jeg nok burde tatt en nøyere titt på det kartet…

For da jeg begynte å nærme meg sundet for alvor oppdaget jeg plutselig at jeg kunne se bunnen på styrbord side. Det stemte ikke med det kartet jeg hadde sett på, så jeg jeg satte farten ned for å undersøke nærmere, men det var for sent. Plutselig kom en ekkel lyd og båten sto fast, og jeg forsto med én gang at jeg hadde klart å kjøre båten på grunn!

«Er det ingen ende på alle nybegynnertabbene jeg skulle gjøre», tenkte jeg oppgitt….

Jeg prøvde å bakke for å komme løs, men ingenting skjedde. Kikket litt nærmere på kartet og så at det ikke var merket av noen grunne der jeg hadde gått på, men at det var merket som grunt farvann rundt strandlinja. Når jeg kikket til babord kunne jeg såvidt skimte en bunn, mens jeg på styrbord side så bunnen klart og tydelig. Hadde tydeligvis kommet på grunna akkurat på kanten. Tok båtshaken fram og satte den ned i bunnen og prøvde å se om det var mulig å skyve meg løs, men det hjalp ikke.

Akkurat da kom en mann gående ned mot brygga på selve Kråkholmen på babord side. Jeg hadde sett ham der da jeg begynte å nærme meg. Vi utvekslet noen ord og han sa han kunne prøve å dra meg av. Noen minutter senere kom han kjørende i en mindre åpen båt med påhengsmotor. Vi festet et tau forut og han begynte med å prøve å snu båten mot babord for deretter å dra meg av. Etter et par-tre forsøk lyktes han, og Bergtatt gled av grunna. Etter en sjekk på at motor fungerte og at ratt og ror fungerte var det bare å si tusen takk og fortsette turen. Sjekket også grundig kjølen både forut og akter, og det var ingen tegn til noen lekkasjer. Jeg hadde tross alt ant at noe var galt og nesten stoppet båten da grunnstøtingen skjedde, så jeg unngikk nok en adskillig verre skjebne på grunn av det.

Han gjorde seg nok noen tanker om nybegynnere der han kjørte tilbake til øya si, men sa i det minste at grunnen var kjent for de som bodde der, men kanskje ikke for andre. Ga meg det rådet at neste gang jeg kom inn i et slikt sund burde jeg holde meg til den siden det var en kai, for der ville det være dypest. Godt råd som jeg skal huske å følge!

Jeg tenker vel at det er endel som sitter og leser nå som rister på hodet og tenker at jeg ikke skulle vært ute i en båt i det hele tatt slik jeg holder på, og jeg skal være den første til å innrømme at dette både var en nybegynnertabbe og et glitrende eksempel på dårlig sjømannsskap, men i det minste har jeg nå lært meg å ikke stole blindt på kartet, men følge nøye med på omgivelsene også. Og ikke minst studere de kartene jeg har tilgang på ordentlig. Tross alt var området rundt merket som grunt farvann og 0,5 meter, men det så jeg ikke før jeg så nærmere etter. Hadde det vært et lite kryss der ville jeg jo sett det med en gang og handlet deretter.

Har ingenting annet enn min egen uerfarenhet og idioti å skylde på! Enkelt og greit. Og i mitt stille sinn tenker jeg «hva blir det neste?». I løpet av tre måneder har jeg klart å gå tom for diesel, få tau i propellen og altså grunnstøte. Da kan det vel ikke være så mye igjen? 😀

Vel, turen fortsatte jo, men etter å ha tatt en titt på klokka fant jeg ut at ekspedisjonen til Nordre Langåra nok måtte utsettes. Og etter å ha sett at det var is også ved Lille Ostsund, så kunne det nok tenkes at det var is i passasjen ved Langåra også, så jeg satte heller kursen tilbake over fjorden og mot Nesoddtangen. Begynte å bli litt kjølig nå, så jeg skrudde varmeapparatet opp noen hakk til og tok på meg en ekstra genser.

Resten av turen forløp uten viderverdigheter av noe slag. Stoppet noen minutter og fikk i meg matpakka og litt mer kaffe, så var det siste etappe inn til Oksval. Var inne i havna igjen ganske nøyaktig 16.10, noe som skulle bety at jeg hadde vært utpå sjøen i tre timer.

Når båten tas opp igjen til våren for å spyles og grunnes, skal jeg ta en ekstra god kikk under kjølen for å se om det er noen skader deg som må flikkes på. Båten er fortsatt potte tett i bunnen, så flere turer før isen kommer er det lov å håpe på!

Flere bilder fra turen ser du her.

 

Related Images: