«Så lenge det ikke er is, er det håp» har blitt et lite internt «slogan» for meg selv den siste tiden. Jeg er jo i bunn og grunn en forvokst guttunge som har fått seg et nytt leketøy og som benytter enhver anledning til å komme seg ut på fjorden. Regn og bølger bekymrer meg mindre enn is.
For nå som vi skriver midten av januar kommer jo spørsmålet om is stadig opp. Jeg opplevde jo allerede i desember litt is når jeg prøvde meg inn i Snarøysundet, selv om det vel mer var issørpe og tåke som gjorde at jeg valgte å snu.
På min siste tur i fjor i desember var det også litt is inne i båthavna på Oksval, og littegrann is ute i Bunnefjorden, men heller ikke dette kan vel kanskje betegnes som ordentlig is. Det var riktignok flak, men de var gjennomsiktige og 
brøt opp bare du stakk en finger i dem.
Helt greit for en båt av Bergtatts kaliber, med andre ord.
Når jeg var ute på min andre tur i år på søndag stakk jeg også en tur innom Bærumsskjærgården igjen, og ble fristet til å ta en tur inn Lille Ostsundet, men også der var det is, og da av en litt tykkere variant. Slik så det ut i alle fall, men det 
var ikke verre enn at en annen båt, en cabincruiser, kjørte gjennom der i ganske stor fart.
Jeg har valgt å ta en litt defensiv holdning når det gjelder is, for sikkerhets skyld. Har ikke tenkt å gjenta suksessen til Titanic med det første, for å si det slik. Så når kuldegradene kommer for alvor og over lengre tid, er jeg klar til å la båten ligge i boblehavna, vinterkonservere motoren og starte på oppussing og oppgradering av båten innvendig.
På jobb har jeg utsikt til Bjørvika og Operaen, og har notert meg at det er is innerst, men ved Oksval ser det ennå bra 
ut, så jeg har forhåpninger om flere turer i januar…
Related Images:
