Søndag, på en litt rotete båttur, nådde jeg nok en milepæl i mitt liv som båteier. Da var jeg ute på min båttur nummer 600 siden jeg ble båteier i oktober 2013! Mesteparten av disse turene selvsagt foretatt med gamlebåten, 511 i alt, men jeg begynner å få endel turer med nybåten også, 89 totalt.
Deler vi de 600 turene på antall år jeg har vært båteier, la oss si seks og et halvt år, blir det i overkant av 92 båtturer i året. Det er vel ikke så verst!
I 2014 – det første hele året som båteier – hadde jeg hele 125 turer med snekka – et antall jeg ikke har vært i nærheten av etterpå, selv om jeg har rundet 100 turer i året både i 2016 og 2018. I fjor endte jeg opp i akkurat gjennomsnittstallet med 92 turer!
Nå er ikke det å komme opp i 100 turer i året et mål i seg selv, men det gjenspeiler det båtinteressen jeg tross alt har, og at jeg benytter enhver sjanse jeg har til å komme meg utpå. Og når man da i tillegg bruker båten hele året, så kommer man raskt opp i et antall turer som de som bruker båten i sommersesongen, la oss si fra april til september, ikke er i nærheten av.
Når det gjelder overnattinger i båten er det antallet noe mindre, i overkant at 44 overnattinger i året, men det er ikke så ille det heller. Og med den langt bedre sovekomforten jeg har i den nye båten, så vil det tallet øke jevnt og trutt i årene som kommer, det er det ingen tvil om! Og jeg er godt i gang med seks overnattinger i år allerede.
Koronakrisen har jo ført til at jeg ligger etter i antall turer, med bare 11 så langt i år. På samme tidspunkt i i fjor var antallet 18 og i forfjor 21. Til og med det året jeg ble amputert hadde jeg 14 turer på dette tidspunktet! Så dette er den dårligste starten på et båtår jeg noensinne har hatt… I år blir det neppe noe tresifret antall båtturer, om jeg i det hele tatt kommer til å nærme meg gjennomsnittet er vel også usikkert.
Så jeg får heller konsentrere meg om å kose meg når jeg først er utpå, og sette pris på hver eneste tur! Noe jeg forsåvidt gjør hver gang uansett…
Tur nummer 600 ble litt rotete, som jeg skrev innledningsvis. Jeg kom litt senere i gang enn planlagt, flere timer senere (som vanlig) slik at godværet var på hell da jeg startet og jeg kun hadde vært utpå i 45 minutter før regnet kom. Turen begynte med blå himmel, omtrent stille sjø og sol, og ble etterhvert en ganske våt affære.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å besøke et sted jeg ikke hadde vært før; jeg hadde tenkt å legge til i Slemmestad. Kanskje ikke verdens mest interessante sted, men hva vet jeg, jeg har jo ikke vært der før? Eller jo, jeg var faktisk på Gamle Slemmestad Pub en gang for mange år siden, på releasekonsert med mitt etterhvert norske favoriittband – The Windmill. Men det begynner å bli noen år siden, og jeg tror jeg ble kjørt dit, husker ikke helt… men jeg mener å huske at den lå i nærheten av sjøen. Om den eksisterer ennå vet jeg ikke – dette var uansett flere år før jeg fikk båt.
Nuvel. For å gjøre en lang historie kort: Det ble aldri noe landgang i Slemmestad.
Jeg dro over fjorden over på Bærumssiden etter å ha rundet Nesoddtangen, og kjørte på utsiden av Gåsøya da regnet kom og det begynte å blåse opp. Tanken på å gå i land i Slemmestad i høljende regn var ikke spesielt fristende, så jeg ombestemte meg og dro på nytt over fjorden i retning Steilene ettersom det fortsatt var blå himmel på Nesoddsiden av fjorden. Passerte på innsiden av Fyrsteilene og tenkte jeg kunne fortsette til Oscarsborg eller Håøya.
Det var ganske mange båter ute nå, men nå nærmet klokka seg allerede 15 og de fleste båtene var på vei innover fjorden.
Da jeg nærmet meg Søndre Langåra slo været om på nytt og plutselig så jeg at Slemmestadsiden var badet i sol… Da ombestemte jeg meg og satte kursen over dit på nytt…
Men hvor lenge var Adam i Paradis? Det begynte å hølje ned igjen da jeg nærmet meg havna, så jeg ombestemte meg nok en gang. Ettersom jeg skulle på bandøving på kvelden – for første gang siden februar på grunn av koronasituasjonen – valgte jeg å vende baugen hjemover. Dro forbi Vollen og inn Middagsbukta. Der hadde flere båter begynt å dra opp ankeret, men det var fremdeles en god del båter igjen.
Deretter dro jeg på innsiden av Gåsøya forbi Bjørnen og dro deretter rett over fjorden til Flaskebekk og fortsatte innover langs Nesoddlandet. Men da jeg rundet Nesoddtangen var lysten på å avslutte turen fortsatt ikke overhengende stor. Nå var sola kommet tilbake og jeg tok av kalesjetaket over førerplassen – som jeg måtte sette på igjen ved Fyrsteilene siden regnet kom – så da tok jeg en liten svingom inn til Heggholmen og Gressholmen, passerte Langøyene – som i år er stengt for badegjester siden de skal rydde opp i forurensingen der – og tilbake til Oksval forbi Husbergøya.
Nok en gang måtte jeg ta på kalesjetaket – ved Husbergøya – før jeg kom meg inn i havna og avsluttet turen etter godt over tre timer utpå.
Det ble altså ingen landgang på denne turen heller, men jeg er ikke misfornøyd i det hele tatt. Det skyldes ikke minst at jeg jo elsker å kjøre båt. Som jeg har vært innom så mange ganger før, så er det akkurat det å være underveis til noe – samme hvor det er og hvor jeg ender opp – som er det ultimate båtlivet for meg. Det å sitte bak rattet er det som gir meg ro og tilfredshet, så at det ikke ble noen stopp i land gjorde absolutt ingenting.
Sånn sett var tur nummer 600 et perfekt eksempel på det som for meg er essensen av båtlivet!
Related Images:
