Aah, fredag ble det endelig tur med båten igjen! Nå så sent ut i januar tar jeg enhver tur som den siste, og de blir vel også noe kortere enn hvis det hadde vært varmere vær. Foreløpig er vinterklargjøringen av motoren og resten av båten satt på vent, men det er nok ikke lenge til jeg må bite i den sure twistfilla og innse at slaget mot vinteren er tapt.
For jeg er jo ikke dum, bare litt gal, og jeg er fullt klar over at det nå begynner å bli veldig sent og kaldt. Og når det begynner å komme is på fjorden, da skal jeg gi meg. Jeg lover! Men ikke før! 😀
Vel, denne gangen var det fredagen som sto for tur, og det var nok en ikke-planlagt tur. Jeg planlegger ikke turer lenger, jeg bare håper. Og når jeg kommer meg ut er jeg i en så stor lykkerus at det egentlig er det samme hvor jeg havner, jeg er bare lykkelig for å være ute på sjøen!
En jobbkollega skrev til meg på min Facebook-vegg etter siste tur jeg hadde, at hun «aldri,aldri, aldri hadde opplevd en lykkeligere båteier» – og hun har et poeng! Det er jo slik at hver gang jeg skal ned et ærend i båten (og ja, jeg har mange gode unnskyldninger for en slik tur på lager…), så kaster jeg et blikk ut på sjøen for å se om det er mulig å ta en tur. Været bekymrer meg nada, men jeg ønsker ikke å dra ut hvis det blåser så mye at jeg må konsentrere meg om å ta bølgene på riktig måte, og ikke kan slappe helt av og bare nyte turen. Det førstnevnte er forsåvidt også noe jeg liker – det gir meg en mestringsfølelse – samtidig som jeg lærer å kjenne båten bedre og føler meg tryggere på hva både den og jeg klarer.
Men altså, kos først og fremst! Og da er vindstyrken ganske alfa og omega. Regn og kuldegrader har dere vel for lengst skjønt at jeg ikke bryr meg om…
Tilbake til fredag. Jeg skulle ned i båten for å måke snø av den og for å ha frostvæske i toalettet. Og ikke minst sjekke om det var kommet inn noe fuktighet i kabinen og sjekke at frostvakter og slikt fungerte som det skulle. Var inne i en nattvaktuke og var ikke oppe og ute av seng før nærmere klokka to, så da var det bare å trakte kaffe og ta med meg sekken ned til båten. Kaffe har jeg alltid med, for det hender jo at jeg blir sittende i båten, eller tar meg en liten blund…
Vel nede ved brygga oppdaget jeg at jeg ikke kom meg inn på bryggeanlegget. Koden til låsen fungerte rett og slett ikke, enda jeg var 100 prosent sikker på at jeg slo riktig. Begynte å bli frustrert da jeg oppdaget at «havnesjefen» var inne på kontoret sitt,og jeg banket derfor på døra. Thomas åpnet og kunne fortelle at koden nå var endret, men istedenfor kode fikk jeg en brikke til å åpne porten med. Samme kodesystem som på jobben. Vel, brikken fungerte og dermed var jeg fornøyd ute på brygga og snart i båten.
Oppdaget raskt at det ikke var noe særlig med snø å koste vekk. Snøen som hadde kommet den siste uka har hovedsaklig vært lett puddersnø, så mesteparten hadde blåst vekk. Kunne konstatere når jeg kom om bord at presenningen jeg hadde lagt oppå cockpitvinduene og fremre del av kalesjen ikke bare hadde hindret at det kom snø inn, men også hadde virket litt isolerende. Det var lunt om bord til og med ute akter under kalesjen, og helt tett. Også i kabinen var det knusktørt.
Viste seg raskt at jeg hadde glemt å ta med meg det viktigste, nemlig dunken med frostvæske! Gammel mann og korttidshukommelse som Doris i «Finding Nemo»… Men heldigvis var det ikke antydning til noe frost i toalettet, så jeg får huske å ta den med meg neste gang.
Startet motoren for å la den gå litt på tomgang og sjekke at alt var OK. Og da forstod jeg jo at når jeg først hadde startet den, så var det ingen vei tilbake… Nå var jo klokka blitt nærmere 15 på ettermiddagen og jeg visste at det bare kunne bli en kort tur ettersom jeg ikke liker å kjøre ute i mørket om vinteren. Føler at jeg mister litt kontroll, og det er ikke bra. Skulle det skje noe der ute i mørket med så kaldt vann som det er i januar….ja du skjønner. Best å være forsiktig. Jeg har jo ført båten i mørket før, og har ingen skrekk for mørkekjøring,men når jeg er alene og det er om vinteren føler jeg ikke for å utfordre skjebnen for mye.
Ble litt bekymret da jeg oppdaget at det ikke kom ut vann sammen med eksosen bak, og måtte sjekke at jeg hadde åpnet sjøvannskrana. Det hadde jeg, og ingen varsellamper lyste og pep heller, så jeg begynte å lure på om vannet i motoren kunne ha frosset slik at det ikke kom noe vann ut slik som det skal. Tenkte å stoppe motoren for å ikke risikere at det ble noen skade på den, men i det jeg skulle gjøre det kom det plutselig ut vann likevel, og alt så bra ut. Hørte ingen ulyder fra motoren heller.
Nå var det jo hele tolv dager siden jeg hadde vært utpå, så jeg vet ikke helt som var årsaken. Kanskje det hadde dannet seg littegrann is i vannet, eller kanskje jeg kikket akter tidligere enn det jeg vanligvis gjør? Er ikke helt sikker! I tillegg har jeg jo en varmekolbe i motorrommet, men kanskje jeg må ha en som er sterkere enn 45 watt? Men, uansett, da var det bare å kaste loss og komme meg ut. Skipperlua ble satt på skalken og skipper Berg kunne kose seg igjen… 🙂
Jeg valgte denne gangen å sette kuren mot Huk. Jeg hadde jo sett noen som badet i Bestumkilen i desember, så kanskje det var noen på Huk i januar? Neida, jeg hadde en annen tanke bak det også, ville sjekke om det var noen brygger der som jeg kunne legge til. Jeg har nemlig aldri vært på Huk (har aldri vært noe særlig til bademenneske), og på søndag skulle det være en Instagram Photo Walk der. Da samles folk som tar bilder og legger ut på Instagram for å gå turer sammen og ta bilder, og gjerne avslutte med et kafebesøk. Jeg er jo en ivrig instagrammer, men har den siste tiden gått litt lei og derfor vurderte jeg å bli med på en slik «walk» for første gang for å kanskje få litt inspirasjon.
Det eneste aberet var at den gikk av stabelen litt for tidlig på søndag, og jeg hadde min siste nattevakt denne uka natt til søndag, så hvis jeg skulle dra ville jeg i så fall dratt rett ned til båten søndag morgen og sovet der, for så å kunne ta båten over til Huk og legge til der, og dermed slippe å ta Nesoddenferga inn til byen og deretter bussen ut til Huk. Jeg ville spare mye tid på å ta egen båt og dermed få sove litt mer.
Alt dette dukket opp i huet mitt mens jeg var på vei ut av båthavna på Oksval, og dermed kunne jeg fornøyd konstatere at jeg likevel hadde en plan for turen!
Sjøen var ikke avskrekkende og jeg satte kursen rett over mot Huk. Da jeg kom midt utpå fjorden oppdaget jeg nok en gang lunefullheten i akkurat det området. Her kom det plutselig dønninger og bølger som egentlig ikke skulle være der, men dette er altså typisk for hele området rundt Nesoddtangen og ytterste del av Lysakerfjorden, så jeg var jo forberedt på det.
Viste seg også at selv om det nå er noe lysere enn i desember, så blir det fort mørkt, og da jeg hadde kommet meg over fjorden og nærmet meg Huk, så begynte det å bli litt dårlig sikt, så jeg valgte å ikke kjøre så nær land at jeg kunne se hvor jeg kunne legge til. Etter at jeg klarte å grunnstøte såvidt på forrige tur, så er jeg blitt klar over at jeg ikke kan stole helt på sjøkartet på iPaden, og at jeg kan ligge noen meter lenger vekk eller nærmere der jeg tror jeg er, så når jeg ikke kunne få den dobbeltbekreftelsen som jeg trenger ved å kunne se tydelig selv hvordan kartet stemmer med terrenget, så valgte jeg å ikke gå for langt inn.
Dermed fikk jeg egentlig ikke sjekket så nøye hvor jeg kunne legge til, og jeg innser også at det kunne ha vært greit å ha vært på Huk fra landsida også, for at jeg da ville vite mer om hvor på Huk jeg faktisk var når jeg kom med båten…for det visste jeg jo ikke! Kunne i alle fall konstatere at det var dårlig med bading på Huk i januar, så ikke en levende sjel, og fortsatte derfor langs land, men ikke helt innerst altså, til jeg passerte Dyna fyr.
Derfra kjørte jeg over til Nakkholmen etter at Nesoddenferga hadde passert, og kjørte melleom Lindøya og Nakkholmen og deretter mot Oksval. Københavnbåten fra Vippetangen begynte å nærme seg når jeg var over halvveis mot Nakkholmen, så jeg stoppet litt og tok noen bilder av den, men det var nå blitt litt for mørkt til å ta skikkelige bilder, så nå ble kameraet lagt vekk.
Når jeg til slutt var tilbake i havn hadde jeg vært utpå sjøen i ganske nøyaktig èn time og ti minutter. Det var ganske mørkt, men ikke bekmørkt, da jeg var inne i båsen min. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 😀
Det ble ikke så veldig mange fine bilder fra denne turen. Lysforholdene gjorde sitt, og bølgene førte også til at båten var noe ustødig slik at flere bilder ble litt uklare, men noen flere bilder enn de i dette blogginnlegget kan du se her!
Ny turrapport kommer i morgen! Jeg har nemlig vært litt treg med å få denne rapporten ut, og når jeg skriver dette sent søndag kveld for publisering mandag morgen, så har jeg allerede fått en ny tur under beltet! Og da med selskap! Jeg sier ikke mer, den kommer i morgen tirsdag! Takk for at du leste helt hit! 😀
Related Images:
