Ny rekord for Bergtatt – og skipperen!

I forrige innlegg skrev jeg begeistret at jeg endelig hadde rundet Lindesnes fyr for egen maskin. I dette innlegget handler det om en ny rekord for både skute og skipper – for helgen som var kom jeg meg nemlig til et nytt sted – og rundet også et nytt fyr!

Jeg har jo ligget i Farsund noen ganger – og hver gang tenkt at det ville vært morsomt å runde Lista og komme meg enda lenger med denne skuta enn jeg klarte med Nidelven. Tidligere i sommer, da jeg var innom Farsund igjen, så tok jeg da også en svingom inn Åptabukta for å nettopp kunne skrive i statistikken at jeg hadde vært lenger med denne båten enn forrige. Men jeg gikk jo aldri i land der…

Men nå har jeg altså klart det!

På vei ut fra Farsund en tidlig morgen

Da jeg tøffet inn til Farsund og fant meg en plass der, hadde jeg jo rundet Lindesnes og ved selvsyn sett at her var det flatt vann så langt øyet kunne se. Og litt til. Etter å ha sjekket både Yr, Windy og Barentswatch samt appen Kystvær grundig, så var det helt klart for meg at nå hadde jeg sjansen. Det skulle nemlig være omtrent det samme været i morgentimene fredag, før det begynte å blåse kraftig opp. Samtidig så det ut som om både søndag og mandag kveld var aktuelle for en retur.

Selv om jeg jo vanligvis sover til langt på dag når jeg er ute på båtferie, så KAN jeg faktisk stå opp tidlig hvis jeg vil, eller fordi jeg må. Og i dette tilfelle både ville og måtte jeg – så da var jo saken biff! Halv seks fredag morgen ringte alarmen, og etter en kattevask i kaldt vann (med vilje!) og et par kopper kaffe samt mer kaffe i termokruset, løsnet jeg fortøyningene og kastet loss klokka 6 ganske nøyaktig!

Ser du godt etter ser du Lista fyr…

Jeg dro ut samtidig med en liten fiskebåt, og vi fulgte hverandre fram til Sandøy, da jeg fortsatt utover. Været var jo helt nydelig, kunne ikke ha ønsket meg bedre, og mens jeg dro langs Lista ble jeg kun møtt med lange, bedagelige dønninger, som ikke hadde noen interesse av å gjøre min debut over Lista vanskelig på noen måte…

Før jeg dro fra Farsund hadde jeg bestemt meg for å overraske en gammel bekjent som var på vei hjem fra en veldig lang tur som gikk helt opp til Nordland og tilbake igjen. Jeg hadde sett på Facebook og på Marine Traffic at han hadde lagt seg til på Torsøyene litt før Flekkefjord, og i og med at jeg dro så tidlig på grunn av været, så tenkte jeg det ville vært morsomt å overraske ham litt…

Da jeg hadde rundet Lista og dro innover mot Flekkefjord kunne jeg ikke unngå å legge merke til at naturen forandret seg endel i forhold til hvordan det er på Sørlandet. Der er det, med få unntak, ikke disse dype og lange fjordene med høye fjell som stuper rett ned i sjøen. Men det var nettopp dette synet som møtte meg da jeg tøffet inn Stolsfjorden. Et majestetisk syn!

Lenger inn i fjorden ligger Torsøyene – et sted jeg regner med er veldig populært blant båtfolket lokalt. Det er fantastisk godt tilrettelagt med flere brygger, toaletter og grillplass med sittegrupper. Dessverre var idyllen ødelagt av to svære borerigger som vel ligger der i opplag. Det foregikk ganske bråkete arbeid på dem og de tar stor plass. Får håpe de ikke blir liggende der lenge!

Jan Helge – som har en Viknes med navnet Gleda – hadde postet bilder av der han lå fortøyd på Facebook, så jeg snek meg inn der litt før klokka ni på morgenen. Det så ikke ut til at han hadde stått opp ennå, så jeg fikk lagt meg litt foran ham og fortøyde. Deretter satt jeg meg ned med kaffe og PC og ventet…

Jan Helge har ikke oppdaget meg ennå…

Etter en halvtime eller noe slikt, kom han gående langs brygga med en kaffekopp og gliste bredt da han så meg – så overraskelsen var stor! 🙂 Han sa til meg at da han holdt på å stå opp så han at det lå en båt foran og han kunne se navnet Bergtatt. -Jeg tenkte at jeg måtte sende deg en melding om at det faktisk finnes en båt med samme navn som din, men da jeg gikk på land og nærmet meg båten så jeg jo at det var deg! lo han.

Forrige gang jeg møtte ham var for to år siden, da i snekka. Da traff vi hverandre for første gang siden tidlig 70-tall! Fikk kontakt med ham igjen da jeg kjøpte snekka og ble medlem i Nidelvklubben på Facebook, da han hadde en Nidelv 28 på den tiden. Etter at vi traff hverandre på Stokken i 2018 har jeg også lånt båtplassen hans i Vågsbygs ved flere anledninger, senest i sommer.

Selv var han på vei hjemover etter å ha vært i Nord-Norge med båten på en laaang tur! Vi satte oss ned på Torsøyene og fikk en lang og koselig prat. Han skulle inn til Flekkefjord etterpå for å hilse på datter og svigersønn. Jeg hadde jo også planer om å dra inn dit når jeg først var kommet så langt. Siden han uansett skulle videre litt tidligere enn meg, så dro han i forveien og fant seg plass, og sa deretter ifra at det var ledige plasser og at det bare var å komme. Det var tross alt fredag ettermiddag og det hadde allerede begynt å komme en god del folk på Torsøyene.

Men det var altså nok av plass i selve Flekkefjord, så jeg kastet loss og dro videre. Ved gjestebrygga foran den gamle Tollboden sto Jan Helge klar og hjalp til med fotøyningene. Jeg hadde tenkt litt galt og lagt de fleste fenderne på gal side og helt glemt at jeg skulle fortøye på motsatt side, så det ble litt mikkmakk på grunn av vinden – som stod rett inn – men det gikk seg til etterhvert…

Og dermed har jeg altså vært lenger på Sørlandet og i Norge enn noengang før med båt! Faktisk er dette jo ikke så veldig langt fra grensen til Rogaland. Som sørlending er riktignok Jan Helge noen lunken til å omtale både Flekkefjord og Farsund som sørlandsbyer – selv om spesielt Flekkefjord gjerne beskrives som den siste sørlandsbyen. Han peker på at ikke minst landskapet her er totalt annerledes enn på Sørlandet og mener det alene er nok til å droppe omtalen av disse to byene som sørlandsbyer. Jeg skal ikke begi meg inn på noe synsing her, koselig by var det nå uansett – det var vi begge enige om! 🙂

Vi tok en liten ankerdram mens Jan Helge ventet på datteren, og det endte opp med at jeg ble invitert med på pizza sammen med dem.

Vi spiste på et sted som heter Brygga rett og slett (tror det var det). Vi satt inne i skyggen og kunne se rett på der de laget pizzaen. Noen av oss reagerte på at de ikke brukte hansker da de la på det som skulle på pizzaen, dette med tanke på koronasituasjonen. Det var noen som følte litt ubehag og påpekte dette, uten at vi fikk noen særlig forståelse for det.

Men de tok på seg hansker da de skulle lage de to pizzaene vi skulle ha (og tok dem av da de skulle lage andre…). Greit nok, de gjorde det som vi ba om, men vi fikk noen stygge blikk derfra og servicen vi fikk etter at vi hadde klaget, var elendig. De ble rett og slett sure på oss! Pizzaene ble levert på bordet, men vi måtte be om både servietter og bestikk… Det ble rett og slett en ekkel stemning. Så det blir første og siste gang jeg går dit, selv om pizzaene var veldig gode.

Det var ikke jeg som påpekte dette med hansker, men jeg forstår vedkommendes syn og reaksjon, spesielt i disse koronatider, og jeg ble litt overrasket over hvordan de reagerte. Ikke profesjonelt, for å si det slik. Det er vel ikke noen regler om akkurat det, bortsett fra at man skal vaske seg ordentlig før man tilbereder mat. Jeg har selv sett at man andre steder faktisk bruker hansker. Yngstejenta jobbet på Burger King en periode, og der var det krav om hansker. Selv la jeg merke til at de på Burger & Shakes i Tvedestrand også brukte hansker når de lagde burgerne, så at personalet på Brygga i Flekkefjord skulle bli så sure av den grunn, skjønner jeg ikke. Vi var ikke på noen måte uhøflige, vi bare lurte på om de kunne benytte hansker. 

Vi vurderte faktisk å avbestille og dra derfra, bare drikke opp og gå, men ble da vi så at de tok på seg hansker. Men veldig uprofesjonell oppførsel, synes jeg.

Selve Flekkefjord var en hyggelig overraskelse, absolutt verdt den lille omveien. Idyllisk gammel bydel, og hyggelige folk (bortsett fra noen av dem på restauranten).

Selve gjestehavna her i Flekkefjord er ikke den beste, veldig utsatt for vind når den står inn fjorden, men mest fra sjø fra båter som hele tiden går inn og ut gjennom elva. 5-knopsgrensa er det visst ingen som har hørt om, eller bryr seg om. Festbråk var det selvsagt når man ligger i sentrum på en fredags- og lørdagskveld, men jeg har et godt sovehjerte og sover meg gjennom det meste! Så det bryr jeg meg ikke så mye om. Forøvrig var det påtagelig stillere på lørdagen enn fredagen.

Men jeg våknet på søndag av en liten andefamilie som hadde lagt beslag på badeplattformen!

Flekkefjords eldste hus, nå museum.

En ting jeg la merke til, er at det her tydeligvis er veldig populært blant ungdom å feste i båt. Jeg har ikke tall på hvor mange båter som som kommet inn og ut fra elva (som gjestehavna ligger ved utløpet av), med masse ungdommer om bord og høy musikk. Og mange båter som kjøres av jenter. Jeg synes det er fint å se at det er så mange unge jenter som kjører båt – det er jeg ikke så vant til fra de traktene jeg holder til. Er nok en helt annen tradisjon for båtliv her.

Det endte med at jeg ble en dag ekstra i Flekkefjord, så jeg tok farvel med Jan Helge, som skulle hjemover. Han hadde det ikke travelt, så på Marine Traffic at han tok et par overnattinger i uthavner før han dro hjemover, og tipset meg også om en liten vik der han lå godt i le på Hidra.

Selve Hidra kommer jeg tilbake til i neste innlegg!

%d bloggere liker dette: