En dag på Hidra

Jeg har hatt noen flotte dager og kommet meg lenger enn jeg noensinne har vært med båten, helt inn til Flekkefjord, slik jeg skrev om sist. Lysten til å utforske enda mer av Norge er absolutt til stede, men det må jeg nok vente med. Men før jeg motstrebende vendte baugen hjemover, så tok jeg meg en liten rundtur på øya Hidra, etter mange oppfordringer fra andre båtkolleger.

Jeg lå i Flekkefjord i to dager og koste meg før jeg tok en liten “Hidra rundt”-etappe på søndagen. Jeg vurderte å ligge over på Hidra, men på grunn av værmeldingene tok jeg ikke sjansen og dro tilbake over Lista søndag kveld. Men først på dagen ble det altså et besøk både på, rundt og i Hidra! Jeg hadde fått øya varmt anbefalt av flere båtvenner.

Fravel til Flekkefjord for denne gangen!

Turen gikk først ut Flekkefjorden før jeg tok til styrbord ved Andabeløya og fikk den første av to ferger akter. Den gikk visst fra fastlandet og ut til øya. Deretter dro jeg inn Strandsfjorden og Hidrasundet. Møtte da ferge nummer to, som gikk fra Hidra til fastlandet. Har lest at det skal ha vært vedtatt å bygge undersjøisk tunnel til øya, men at dette har stoppet opp på grunn av prislappen.

Ferge nummer to som jeg passerte

Flekkefjord markedsfører jo seg som den siste sørlandsbyen, og øya Hidra – som hører inn under Flekkefjord kommune – som sørlandsøya med vestlandsnatur. Og jeg skjønner argumentet fra min båtkollega fra Kristiansand, som mener at hverken Farsund eller Flekkefjord egentlig er sølandsbyer – og da trekker han nettopp fram naturen som et av argumentene, selv om begge steder har bebyggelse som bringer tankene til en typisk kystby på Sørlandet. Men på den annen side, det kan vi si om både Drøbak, Holmsbu, Son og Åsgårdstrand…

Turen gjennom Hidrasundet var i alle fall imponerende, med høye fjell som stuper bratt og vilt ned i sjøen. Og at oppdrettsnæringen står sterkt i dette området ble jeg nok en gang minnet om, både ved Andabeløya og i Hidrasundet, der jeg passerte flere mærer med oppdrettsfisk. I Hidrasundet kunne jeg se fisken hoppe opp av vannet i mærene!

Siden jeg hadde tenkt å ende opp i Farsund denne kvelden, så var det ikke aktuelt å overnatte på Hidra, men jeg hadde sett ut meg tre steder: Jeg ville besøke både Kirkehamn og Rasvåg – som begge var steder som var varmt anbefalt. Og jeg ville også prøve den lille Eidekanalen. For å få gjort alt dette måtte jeg kjøre forbi kanalen, som starter i Hidrasundet, på vei til Kirkehamn, og deretter dra tilbake gjennom sundet for å ta kanalen til Rasvåg.

Så det var det jeg gjorde!

Kirkehamn i sikte!

Jeg forstå raskt hvorfor Kirkehamn har fått navnet sitt, for det første du ser, på lang avstand, er nettopp Hidra kirke, som ligger på et lite nes som stikker ut i sundet der Kirkehamn ligger. Jeg kunne se at det var endel folk ute på kirkebakken, og en raskt titt på klokka viste at jeg vel ankom rett etter at dagens gudstjeneste var over. Jeg fant raskt en liten sliten flytebrygge som var merket med gjestebrygge, og la til der.

I Havneguiden står det at gjestehavna drives av Kongshamn bryggerestaurant, men på gjestebryggeskiltet stod det “Isbua AS”. Rask googling avslørte en artikkel fra Rogaland Avis (!) – bare for å understreke ytterligere at vi befant oss på ytterkanten av Sørlandet – som skriver om konkursen i fjor. Ytterligere søk viste at Isbua ble opprettet denne sommeren som en slags pop-up-restaurant (med mer på menyen enn is!). Dessverre viste det seg at siste åpningsdag var dagen før…

Jeg tok en liten runde i det stille nærområdet, og fant også en bygning med navnet “Kongshamn gjestgiveri”. Var ganske så stille der også. Ganske forvirrende med to nesten likelydene navn på et lite sted? Jeg fant også et lite rom som hadde vaskemaskin og tørketrommel, men fant ikke toalettene. Kanskje de var inne i den stengte restauranten? 

Jeg tok uansett frokosten min her, ettersom jeg ikke var særlig sulten da jeg dro fra Flekkefjord, men jeg ble ikke her så veldig lenge. For en gangs skyld kunne jeg faktisk tenkt meg at det var litt liv her, for dette var ekstremt stille! Idyllisk og en fin opplevelse var det uansett. Hadde jeg vært i litt bedre form akkurat denne dagen ville jeg vært fristet til å ta turen opp på Kirkehamns høyeste punkt, Hågåsen, som var bygd opp som en militærstilling under andre verdenskrig. Men det så ut som en lang og strabiøs tur, så jeg tok ikke sjansen.

Derfor ble det snart tid for å komme seg avgårde igjen, og jeg tok da samme veien som jeg hadde kommet, og fant raskt inngangen til den lille Eidekanalen. Jeg hadde på forhånd sjekket ut det jeg kunne om kanalen, og funnet ut at den var hele 1,7 meter dyp på det grunneste og at båten min gikk greit under bruene, som har fire meter som grense. Jeg fant ikke noe om bredde da jeg søkte, men gikk greit gjennom på de trangeste stedene med mine 2,85 meter. Er du over fire meter bred tror jeg du får problemer…

Så er vi i gang gjennom kanalen!

En fin opplevelse, og som alltid første gang, litt spennende!

Kanalen er ikke veldig lang, og man kommer nesten opp i hagen til folk enkelte steder. Den har et par steder med god plass, men et par trange passasjer som jeg er veldig glad for at jeg gikk gjennom uten å møte noen andre båter! Selv om nybåten er enklere å buksere når jeg bakker enn snekka, så er ikke det en manøver jeg ville følt meg komfortabel med når jeg har så liten plass!

Neste sted var Rasvåg, som jeg også hadde fått anbefalt. Og selv om dette stedet også var dørgende stille og både nærbutikk og museum var stengt for sesongen, så likte jeg meg bedre her. Rasvåg er noe større enn Kirkehamn, og jeg lå såpass sentralt til at jeg raskt kom inn i de trange gatene mellom det ene finere hvite trehuset enn det andre. Her kunne jeg tenke meg å overnatte en annen gang.

La meg til her på yttersiden av flytebryggen helt ytterst. Kunne ikke se at det var noe strøm der, men da jeg gikk på land oppdaget jeg at der var ledige gjesteplasser lenger inn. Det var griller og sittebenker på land og en liten bygning som jeg regner med inneholdt toaletter. Lå en tysk seilbåt helt innerst.

Da jeg vandret mellom husene møtte jeg et par som kom gående og spurte meg om det alltid var like stille her! Det kunne jeg ikke svare på, ettersom det var første gang jeg var her! Sannsynligvis noe mer liv i toppsesongen…

Etter en liten cowboystrekk i akterlugaren etter rundturen på land var det tid for å dra avgårde igjen. Jeg dro ut fra Hidra og inn i en liten fjord på sørsiden som jeg var tipset om. Innerst i denne fjorden ligger det en flytebrygge (uten tilgang til land) der båter kan fortøye. Jeg vurderte å legge meg der for å vente et par timer på at vinden skulle løye litt mer, som Yr opprinnelig hadde meldt.

Men brygga var opptatt og vinden var uansett mye mildere enn meldt, så jeg bestemte meg for å dra over Lista et par timer tidligere enn det jeg egentlig hadde tenkt. Det viste seg å bli helt uproblematisk, sjøen var jo enda roligere enn på turen nordover. Det var noen solide dønninger et par steder, men disse kom akterfra, så jeg la omtrent ikke merke til dem.

Runder Lista i nydelig vær

 

Etter å ha rundet Lista nok en gang dro jeg innom Loshavn og Bjørnesundet før jeg la til i Farsund igjen. En flott dag i nydelig vær. I Farsund var det nok en gang ganske mange båter sammenlignet med både i 2018 og i fjor, men det var et par ledige luker, og jeg fant en plass rett foran serviceanlegget. Så da fikk jeg unnagjort et par vask også, samt tatt en dusj.

Lista fyr

Begge deler ble mye billigere enn jeg hadde beregnet. Gjestehavna er fortsatt gratis, men en dusj skulle koste tre ganger 10 kroner, vask og tørk fire ganger 10 kroner hver. Så jeg vekslet litt ekstra mynt i butikken og gikk i dusjen først. Den nektet å ta imot mer enn en enkelt tikrone, og ga meg både varmt nok og mer enn nok vann. Omtrent det samme gjentok seg da jeg skulle sette på vaskemaskinen. Jeg måtte putte på en tier for å få den i gang, men så ville den ikke ha mer. Og jeg fikk vaske to vask uten at den ba om mer!

Tørketrommelen var litt mer grådig. Den ville ha to tikroner for å starte, altså halvparten av hva den egentlig skulle ha, men tørket to vask uten å ville ha mer…

Været på denne turen har jo vært helt fantastisk, men framover blir det mer ustabilt ser jeg, fortsatt ganske varmt, men endel regn, men jeg er veldig fornøyd med været så langt.

Neste turinnlegg vil handle om noen besøk i uthavner. Det kommer vel over helga.

Loshavn

%d bloggere liker dette: