I går nådde jeg nok en milepæl med nybåten: Tur nummer 150 siden jeg overtok båten 28. april i fjor! Turen markerte samtidig mitt farvel med Sørlandet for i år (regner jeg med!) da den gikk fra Risør i Agder til Jomfruland i Vestfold og Telemark i nydelig høstvær.
Jeg kan dermed konstatere at hyppigheten på båturer ikke har blitt nevneverdig redusert etter at jeg fikk meg større og mer drivstofftørst båt, selv om også den kan kjøres ganske så økonomisk når jeg vil!
Turen til Jomfruland var samtidig tur nummer 72 i år. Dermed ligger jeg faktisk litt foran skjema i forhold til fjorårets koronafrie år!
Per 31. august i fjor hadde jeg nemlig 72 turer med båten, mens tur nummer 73 fant sted 9. september. Og jeg får nok to-tre turer til før jeg etter planen er hjemme på søndag.
Forøvrig rakk jeg akkurat 20 båtturer i august – det kunne vært flere, men jeg har jo blitt liggende flere dager i både Flekkefjord, Farsund, Mandal, Grimstad, Tvedestrand og Risør – såvidt jeg husker i farten… I juni – forrige gang jeg var på Sørlandet – kom jeg opp i 18 turer.
Hvordan er det så mulig å komme opp i flere turer i et år som har vært så spesielt med koronavirus og karantener? Og hvor jeg i mars ikke engang fikk en eneste tur?
Hovedårsaken er selvsagt at koronasituasjonen har gjort det mye enklere å ha hjemmekontor, og jeg har da selvsagt til gagns utnyttet muligheten til å flytte det til båten – hvor jeg er opplært av gode båtkolleger til å kalle det gjemmekontor… Akkurat dette skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg som jeg planlegger å skrive i løpet av høsten, men jeg kan jo konstatere at det har blitt endel «jobbturer» med båten.
En annen årsak er at det også i fjor ble noe færre turer i årets første måneder enn det jeg vanligvis har. Også i april i fjor ble litt færre turer fordi jeg blant annet var båtløs i et par uker. Og totalt sett var fjoråret et slags mellomår der jeg bare kom opp i 92 turer, mens jeg er vant til å runde 100. Høsten var for eksempel veldig dårlig værmessig sett, så det var nesten full stopp i båtturer da.
Så vi får håpe at den gode trenden i år fortsetter og at høsten blir mild og fin med mange båtturer!
Forøvrig er det første gang jeg har vært på Jomfruland. Og det blir nok ikke siste.
Jeg ligger litt på etterskudd med selve turrapportene – noe som ikke minst skyldes at jeg har hatt jobbvakter denne uka og ikke lenger 100 prosent ferie. Skal få skrevet neste turrapport ferdig i løpet av helga, men hadde bare lyst til å markere denne lille milepælen først!