For et par dager siden støtte jeg på et uttrykk jeg faktisk ikke har vært borti før, nemlig «bryggefeber». Jeg leste om dette i et innlegg på båtforumet på baatplassen.no – et forum jeg vel har vært daglig innom i over sju år. Og jeg kjente meg igjen i beskrivelsen med en gang!
Bryggefeber får du nemlig hvis du ligger for lenge på et sted. Det blir liksom vanskeligere å komme seg av gårde for hver dag du ligger på dette stedet.
Jeg er jo, som jeg har skrevet mange ganger før, mest glad og fornøyd når jeg er underveis. Det å komme fram til en havn er vel og greit, men stort sett holder det med én dag på et sted før jeg begynner å klø etter å komme av gårde. Det er det å være underveis som for meg er den største opplevelsen ved båtlivet.
Og den frihetsfølelsen som følger med, det å vite at jeg selv har fullstendig kontroll, at jeg kan legge til hvor jeg vil, skifte kurs og mål alt ettersom hva jeg føler for, noe jeg støtt og stadig også gjør, den er helt ubeskrivelig!
Derfor er det sjelden at jeg blir lengre enn et døgn i hver havn, hvis da jeg ikke er nødt til å bli liggende på grunn av været.
To gode eksempler fra i sommer på bryggefeber må være da jeg ble liggende på Helgeroa i juni, og i Risør i september. På begge stedene var det nydelig vær mens jeg lå der, og jeg hadde egentlig ikke noen grunn til å bli der lenger enn den tradisjonelle ene overnattingen, bortsett fra at jeg vel skrev i begge tilfeller at jeg fikk ordentlig hvilepuls og feriefølelse. Det ble tre overnattinger på begge steder! Med andre ord: Bryggefeber!
Men nå vet jeg altså bedre, etter et innlegg fra Barbaria på båtforumet. De er en liten familie som har vært på seiltur i flere måneder, gjennom Sverige og kanalene der og ned til Europa på kanaler og elver gjennom Tyskland og Frankrike til de nå er ute i Middelhavet.
Her er hva de skrev om bryggefeber etter å ha ligget i en havn i Sør-Frankrike i tre uker:
«En bryggefeber hos oss har en inkubasjonstid på ca. 3 dager, og nå har vi ligget her i 3 uker! Symptomene på at feberen har slått inn er at været aldri blir bra nok til å dra ut, det er alltid noe mer som skal gjøres eller handles inn og man kan alltids vente en dag til, kanskje ting stabiliserer seg senere etc…»
Disse symptomene kjente jeg igjen med én gang! Særlig på den siste turen til Sørlandet hadde jeg flere slike tilfeller i tillegg til Risør. Jeg var flere dager enn strengt tatt nødvendig både i Farsund og i Mandal, selv om noen av disse var delvis væravhengig.
Men så lenge jeg klarer å kaste loss til slutt, så er det vel greit å ta en pust i bakken enkelte steder, steder hvor jeg trives godt og synes det er koselig å være.
Related Images:
