På tide å lufte båten

Siden båten hadde ligget og rykket utålmodig i fortøyningene siden forrige helg, så var det på tide å forbarme seg over skuta og ta den ut på tur igjen helgen som var! Med noen fridager foran meg var planen enten et lite minitokt eller flere småturer i løpet av helgen. Men slik gikk det ikke!

Jeg hadde jo ikke vært utpå med båten denne måneden ennå, så det var på tide… Riktignok har jeg vært om bord en to-tre ganger, for å ta med meg ting og tang som har godt av en litt mer tørrere oppbevaring på denne tiden av året, men også for å sjekke fortøyninger og slikt etter noen dager med dårlig vær. Men ingen tur utpå.

Jeg håpet på et lite mini-tokt, men tenkte at været avgjør, ikke minst fordi vinter-soveposen min ligger hos eldstedattera, så skal jeg overnatte må det helst skje på steder med strøm, slik at jeg får brukt en ovn for å holde akterlugaren noenlunde oppvarmet. Slik det er nå har jeg bare vanlig dyne der.

Siden jeg har fri behøver jeg ikke tenke på noe jobbing i dagene framover, så var jo mulighetene til å kunne ta seg en tur over flere dager til stede. Men så kom koronaen…

Jeg skulle egentlig på bandøving torsdag kveld, og hadde planlagt å dra avgårde med båten fredag, for deretter å satse på å komme tilbake senest onsdag. Men torsdag fikk jeg beskjed om at bassisten i bandet måtte teste seg for korona. Årsaken var at et bandmedlem i et annet band han spiller i, hadde testet positivt. Når han da i tillegg er samboeren til eldstedattera mi og vi dagen før var samlet hos dem for å ta en koronafeiring av tre bursdager i ett pluss farsdag (yngstedattera 31.10, mora deres 6.11 og min i desember), så ville både han og dattera mi ta en koronatest. Når vi da i tillegg tar med at jeg er i en risikogruppe, så ble det endringer i planene.

Riktignok tok vi alle forhåndsregler under bursdagsfeiringen med korrekt avstand og kun albuehilsing, og i øvingslokalet er vi nøye med spriting og avstand også der, så fant jeg ut at inntil jeg visste om testen til de to var positiv eller ikke, så ville ikke jeg ta sjansen på å tøffe rundt i båten. Jeg er ikke overdrevet panisk eller forsiktig med tanke på korona, men siden jeg er i en risikogruppe så tar jeg de forhåndsregler som man kan ta, med munnbind, avstand, vask og hyppig spriting. Også om bord i båten ligger det klart munnbind og spritvask slik jeg praktiserte det også under sørlandsturene mine i sommer.

Inn Snarøysundet.

Jeg bestemte meg derfor for å avvente resultatet av testene til han og dattera mi – var en eller begge av dem smittet ville jeg også la meg teste, men jeg ville vente med det til jeg fikk resultatet. Så derfor bestemte jeg meg for å bare ta noen småturer i nærområdet inntil jeg visste hva som var som var status, og ikke begynne å bevege meg over større områder. Nå er vel fortsatt det å være om bord i en båt noe av det tryggeste stedet du kan være med tanke på smittefare og smittespredning, men det skader ikke å være forsiktig.

Så fredagen ble brukt til å tøffe litt rundt innerst i fjorden nok en gang. Denne gangen tok jeg en sveip innom Bærumsskjærgården. På den siden av fjorden legger isen seg veldig raskt når det begynner å fryse til, så jeg tenkte det var like greit å dra innom der, og det er uansett en liten stund siden sist. Siste gang var vel i midten av oktober, men da dro jeg bare forbi på utsiden og ikke inn bak øyene. Siste gang jeg var i Middagsbukta var på siste etappe hjem fra den andre sørlandsturen, etter at jeg hadde overnattet i Slemmestad natt til 16. september.

Forøvrig ble festivalen som skulle finne sted i Slemmestad 28. november (og som var hovedårsaken til at jeg dro innom der – som en slags research), koronaavlyst bare for halvannen uke siden, men jeg håper på retur der for ny festival i mai – vi får se…

Båten på gamle hjemmehavntrakter. I horisonten Sandvika og Lakseberget båtforening, til styrbord Høvikodden.

Så ruta jeg fulgte fredag var på innsiden av Vassholmene, inn Snarøysundet og bort til Høvikodden der jeg tok til babord mellom Borøya og Kalvøya og deretter mellom Borøya og Ostøya før jeg dro ut igjen gjennom Lille Ostsundet, og deretter over til Flaskebekk før siste stopp i hjemmehavna. Ble nesten to timer utpå i strålende høstvær.

Passerer Lille Ostsundet

En grei runde for å få tilbake godfølelsen! Og med det nydelige været så observerte jeg denne gangen en håndfull båter, alt fra snekker og skjærgårdsjeeper til cabincruisere og seilbåter, som også var utpå i finværet. Det var jo nærmere 13-14 varmegrader da jeg dro utpå og rundt 7-8 etter at sola gikk ned og jeg tøffet over fjorden på vei tilbake. Med 13-14 varmegrader var det jo nesten shortsvær for meg, men de har jeg nå pakket unna…

Nydelige farger på himmelen på vei hjemover

På lørdag var det også meningen å komme meg utpå, men det gikk ikke som planlagt… For å gjøre en lang historie kort så sov jeg ganske dårlig natt til lørdag, noe som betød at jeg sto litt sent opp lørdag. Eller ganske så mye… Planen var opprinnelig å gå i land på en av Osloøyene jeg ikke har vært på ennå, og jeg kunne ha rukket en liten tur utpå, men så kom jeg på at jeg var helt tom for hurtigvirkende insulin ( har diabetes), og tenkte at jeg måtte dra på apoteket for å hente det først. Jeg kunne fortsatt rekke en liten tur utpå, men jeg glemte litt at det var lørdag, så da jeg kom fram var apoteket stengt! Og siden jeg var helt tom valgte jeg å heller ta ferga inn til byen og hente insulinen på Jernbaneapoteket, for insulin måtte jeg ha. Og innen jeg var ferdig med den handlerunden var sola gått ned og det hadde begynt å mørkne, så det var den dagen!

Det er sjelden jeg går helt tom for insulin, sist jeg gjorde det var under en båttur med snekka da jeg hadde vært i Sverige i 2016 og var på vei hjem og hadde feilberegnet. Etter mye om og men endte det med at jeg dro inn til Fredrikstad og la meg til – for første gang – i gjestehavna på Værste ettersom det var et apotek i nærheten der. Så det skjer ikke ofte… 

Men denne gangen oppdaget jeg på onsdag at jeg begynte å få litt lite, og stakk innom apoteket for å hente mer, for da å få beskjed om at resepten var gått ut. Det er litt merkelig dette, jeg er jo avhengig av å få ekstra insulin, så dette er jo noe som jeg kommer til å trenge resten av livet, men likevel må resepten fornyes jevnlig. Så torsdag sa jeg fra til legekontoret. Jeg hadde jo en insulinpenn igjen, og tenkte jeg skulle hente ny forsyning fredag. Men glemte meg litt da også, så når jeg satte litt insulin på fredagskvelden og oppdaget at det var siste rest, så var det for sent å hente ny da, så da var planen å hente ut ny dose lørdag morgen. Ikke noen katastrofe altså.

Men siden jeg forsov meg så kraftig lørdag og apoteket her ute på Nesodden stenger 15.00 på lørdager, så ble det til at jeg måtte dra inn til byen, ikke minst fordi jeg strengt tatt skulle tatt litt insulin før frokost… Så jeg ville ikke vente enda flere timer, da fikk heller båtturen vente til søndagen! Så jeg fikk hentet en pakke til slutt! Litt sløvt av meg uansett,da..

Men jeg fikk likevel en god nyhet lørdag uansett – og det var at testene til bassist Gard og eldstedatter Sunniva viste at de ikke var smittet av korona. Likevel, inkubasjonstiden for viruset er jo opptil to uker, så de skal ta en ny test neste onsdag, og jeg tror det er greit at jeg er forsiktig med langturer framover, for sikkerhets skyld. Føler meg jo helt fin selv og den testen er ikke spesielt behagelig å ta, så jeg tenker jeg venter med å ta en selv. Skulle en av dem teste positivt andre gangen, så får jeg heller ta en da. Men det blir vel en bandøvingskarantene ut av det…

Uansett, på denne tiden av året tar jeg det litt rolig, og drar ikke ut på langtur. Jeg har jo lekt med tanken på en tur til Halden (ikke minst nevnt det i flere innlegg), men nå er vi allerede inne i andre uka i november, og da vet jeg ikke helt… En tur til Oscarsborg og Son, og kanskje Horten/Østre Bolærne er vel kanskje innafor, men særlig lenger enn det vet jeg ikke helt.

Forrige besøk på Hovedøya i 2015…

Jeg har uansett for lengst også funnet ut at jeg kan være litt lunken til båttur mens jeg sitter her hjemme i leiligheten, men at sinnsstemningen snur totalt når jeg først er kommet om bord…da vil jeg jo ikke på land igjen! Slik var det i helgen også! Jeg kom litt sent av gårde på fredagen nettopp fordi kroppen ikke hang helt med, men når jeg først var om bord og startet motoren, så kunne jeg ikke vente med å få kastet loss, og hadde det absolutt ikke travelt med å avslutte turen heller… Jeg kjørte vel også litt saktere enn jeg vanligvis gjør, for å strekke tiden så langt som mulig…

Jeg har også tenkt litt på å gjøre som en båtkollega av meg har gjort de siste ukene. Båten hans går vel snart i vinteropplag, men han har kost seg på Osloøyene og overnattet både på Nakholmen, Gressholmen og Hovedøya.

Det er fortsatt to øyer innerst i fjorden jeg ikke har vært i land på, og det er allerede nevnte Nakholmen samt Bleikøya. Hovedøya har jeg så vidt vært i land på da jeg en fin dag i februar for noen år siden la meg til ved Revierkroas gjestebrygge og ruslet litt rundt der. Men da kom jeg ikke meg ut fra området og kunne ikke rusle rundt på øya fordi det var stengt! Så et gjenbesøk der på et mer tilgjengelig sted – som min båtkollega fant – står på timeplanen. Det er nemlig hele tre båtforeninger som holder til der ute, og de to andre ligger visstnok slik til at man får adgang til resten av øya uten nøkkel – for å si det slik…

Så planen var å besøke en av disse stedene på søndag, for å feire farsdagen med å gå i land et sted jeg ikke har vært før. Rent konkret tenkte jeg på Nakholmen denne gangen.

Men søndagen gikk heller ikke som planlagt! Denne gangen var det ikke koronaen, men disse hersens værgudene som ville terge meg igjen!

Ikke vinden – for ifølge Yr og andre apper var det omtrent vindstille – men tåke! Og ikke bare litt… Det var litt tåke også lørdag morgen, men den forsvant ganske fort. Søndag imidlertid…

Bildet under er tatt fra stuevinduet rett etter klokka 15, da med kanskje halvannen time igjen med dagslys – og vanligvis har jeg utsikt til både Oslo, Langøyene og såvidt Husebergøya der det hvite befinner seg…

Det er en stor fordel å kunne se hvor man drar når man er ute i båt – spesielt på vinterstid når man også er alene i båten – og selv om skuta er godt utstyrt, så har jeg ikke radar! Riktignok er ikke farvannet her innerst i Oslofjorden full av skumle skjær, og med kartplotteren vet man jo omtrent hvor man befinner seg – men usikkerhetsmomentet blir likevel litt for stor når tåka er så tjukk som den var søndag ettermiddag.

Så dermed ble det potetgull og en film på Netflix istedenfor båttur på farsdagen!

Så får vi se hvordan starten på denne uka blir. Både i dag og tirsdag og onsdag har jeg fri og mulighet for å kose meg litt på sjøen, og værmeldingene er jo greie nok: Overskyet og ikke noe sol, men lite vind og ikke noe nedbør før søndag – foreløpig i alle fall. Kjølig skal det bli, dog, men jeg har både varme klær og varme om bord – så det er ikke noe problem.

Jeg fikk jo en knallstart på helga med det nydelige været fredag, og bør vel kanskje være fornøyd med det, men likevel, lysten på å dra ut med båten er fortatt stor!