Jeg har det ikke som noen tradisjon – og det er egentlig litt rart når jeg tenker på alle de andre tradisjonene jeg feirer i båt – å dra ut med båten på bursdagen min. I år hadde jeg store planer om å klare det, men dengang ei!
Det nærmeste jeg har vært var i 2014, da jeg var på båttur både den 5.12 og 7.12! Men altså ikke den 6.12…
I år så det lenge ut til å klaffe både med tid og vær, og jeg fikk til og med lagt meg før klokka to natt til søndag, slik at jeg kunne stå opp noen timer tidligere enn vanlig, og forhåpentligvis rekke noen timer utpå. Men slik gikk det ikke…
Utover planene om en liten båttur så var det ikke noen feiring av dagen – rent generelt sett er jeg jo nå oppe i en alder som gjør at jeg egentlig ikke har noe behov for å feire ett år nærmere døden… 🙂
Jeg husker når jeg fylte 50, da stengte jeg Facebook for innlegg på siden og fikk til og med jobben til å fjerne bursdagen min fra intranettet – slik at den dagen kom til å forløpe så ubemerket som mulig. Jeg lyktes ganske godt, men fikk noen hilsener som direktemeldinger… Alltids noen som ikke tar et hint! 😀
Neste gang jeg runder et rundt tall, så kommer jeg nok til å gjøre det samme!
Men i dette koronaåret så er dagen allerede feiret sammen med ungene, mora deres og samboeren til eldstedattera. For siden yngstedatter hadde bursdag 31.10 og mora deres 6.11 og altså jeg 6.12, så hadde vi en liten sammenkomst med tre forskjellige kaker, kaffe, brus og gaver allerede 4. november – vi slo sammen tre til én – med korrekt koronaavstand og Antibac på bordet! Eller rettere sagt fire-i-en ettersom det var farsdag også! Så feiringa/gravølet er dermed behørig unnagjort. Det var jo nesten en mini-julaften – det blir jo de samme som skal samles senere denne måneden.
Siden jeg aldri har vært noen stor fan av bursdagsfeiringer uansett – eneste gangen jeg kan huske at jeg har hatt en skikkelig feiring var da jeg fylte 30 og fikk pepperbøsse og den daværende kjæresten hadde trommet sammen til overraskelsesfest – så tror jeg ikke at det har vært bursdagsselskap som har vært grunnen til at jeg ikke har markert fødselsdagen med båttur. Jeg regner vel med at det mer skyldes den vanlige kombinasjonen av dårlig vær og kollisjon med jobbvakter. Og at jeg ikke har bursdag om sommeren…
Men i år hadde jeg altså fri, og hadde litt kos i skapet som jeg kunne nyte med kaffen – sistnevnte er jo standard om bord hele året, og spesielt om vinteren!
Men søndagen endte med å se på skiskyting på TV, og å få med meg Vålerengadamenes første seriemesterskap i Toppserien i fotball – også det på TV. Eller for å være helt nøyaktig: Via nrk.no på PCen…
For når jeg sto opp i 11-tiden var for det første formen ikke helt på topp, jeg var rett og slett ute av lage, trøtt og sliten og stiv i kroppen alle andre steder enn der det – i visse situasjoner – er en fordel å være det…
Vanligvis blir jeg jo i bedre og bedre form når jeg først har klart å bevege denne digre kroppen ned til båten, men denne søndagen var det i tillegg tåke på fjorden…
Jeg ventet til etter skiskytterstafetten til herrene for å se om det ble litt bedre og løste seg opp, men mens Vålerenga scoret og scoret på Valle, så ble det faktisk verre utpå fjorden.
Da jentene startet på fellesstarten tok jeg en ny titt ut av vinduet, og det så ikke mye bedre ut, så enden på visa ble at det heller ikke i år ble noen bursdagstur! Dessverre. Så dermed ble det både kaffe, smurte lefser og en insulindose på land denne gangen… Og en ny tur i horisontalen etterpå for å sove ut kaloriene… 😀
Forhåpentligvis feirer jeg en ny bursdag neste desember også – så da får vi krysse fingrene for at jeg er mer heldig med vær og tåke i 2021…
Related Images:
