Etter å ha avsluttet båtåret 2020 med å ikke få en eneste liten båttur i desember, så ble årets båtsesong innledet med en fin tur utpå i går! Det var på tide, for heller ikke i januar kom jeg meg utpå. Så dette er en rekordsen start på båtsesongen for meg!
Ettersom det nå har vært plussgrader i flere dager, så hadde jeg denne gangen faktisk bestemt meg for hvor jeg skulle sette kursen. Og siden det egentlig ikke var så mye interessant å få med seg fra ski-VM-sendingene heller (sorry, kombinert har liksom aldri vært min greie) så hadde jeg god tid på meg.
Planen var derfor å dra ut av fjorden i retning Håøya. Der ville jeg stikke innom Tåjebukta for å knipse noen bilder av anleggsarbeidet som pågår der. Jeg har jo tidligere skrevet noen innlegg om planene om å få på plass et bedre gjestehavnstilbud der, men foreløpig er det eneste som har skjedd de siste tre årene utplasseringen av en flytebrygge/bølgebryter ytterst i bukta. Der har jeg lagt meg til et par ganger for å ta en liten pause og lunsje med gjestene om bord, men den er ikke «koblet» til land, så skal man til land derfra må man svømme eller ha jolle…
Men senhøstes i fjor begynte arbeidene med å legge ut flere brygger og etter det jeg har lest er planen at selve bryggeanlegget skal være klar til påsken i år.
Fram til nå har det kun vært mulig å legge seg til noen få brygger langsmed land, og de plassene blir fort fylt opp. Samtidig har det vært et sted jeg har trivdes godt på de gangene jeg har vært der, selv helt uten fasiliteter av noe slag.
Etter en sen frokost og deretter kaffekoking hjemme, var det på tide å komme meg ned til båthavna og starte turen. Det var jo meldt pent vær med sol og greie vindforhold på dagtid, d a jeg sto opp så jeg at det var speilblankt utpå, men det tok litt tid før jeg kom meg utpå likevel – hørt den før?
Jeg var jo litt spent på om det var is i selve Håøyfjorden, men tenkte at plussgradene forhåpentligvis hadde bidratt til at det var temmelig isfritt der. Og om det ikke skulle være slik, så ville jeg uansett få en fin tur, gjerne med en liten stopp på Oscarsborg også.
Men ettersom jeg ikke dro ut fra båthavna før klokka 13.50 (hadde planlagt å dra i 10-tiden…) så droppet jeg tanken på å dra i land noe sted, men Håøya og Tåjebukta skulle uansett sjekkes!
Jeg har jo ikke vært ute på tur siden slutten av november, så jeg var jo litt spent på om alt som fungerte om bord da fremdeles fungerte! Jeg har jo vært innom båten med jevne mellomrom og også startet opp motoren og dieselvarmeren, men jeg har ikke vært ute på tur! Alt fungerte prikkfritt, bortsett fra at jeg raskt oppdaget én viktig ting: Kartplotteren fungerte ikke – for jeg hadde glemt å ta med kartbrikken som jeg tidligere i måneden hadde tatt med hjem til oppdatering!
Men farvannet jeg beveger meg i kjenner jeg jo veldig godt etter å ha tøffet rundt her i over sju år, og derfor holdt det fint med Gule Siders app på mobilen.
Fredag var det jo omtrent påskestemning med sol og blå himmel og ubetydelig med vind når jeg endelig kom meg av gårde! Motoren startet på første forsøk og alt fungerte prikkfritt gjennom hele turen.
Allerede da jeg rundet Nesoddtangen hadde jeg observert flere ande båter utpå – et par seilbåter lå i nærheten av Langøyene, og jeg så en annen motorbåt ganske langt bak meg. Den fulgte meg på omtrent samme avstand helt til jeg la om kursen ved Søndre Langåra og dro mot nordre del av Håøya. Jeg lå jevnt på rundt 8-9 knop stort sett hele tiden. Ute i området ved Fagerstrand og Håøya så jeg flere seilbåter ute.
I Håøyfjorden var det også helt isfritt – så ikke noen antydning til is eller isflak noe sted – så med mindre det kommer en ny kuldeperiode i mars, så har vi vel sett det siste av is for i år. Det er jo uansett rundt nå at isen bruker å forsvinne.
I Dragsund lå det noen båter ved flytebrygga og litt lenger foran meg i fjorden seilte en katamaran bedagelig avgårde.
Som jeg nevnte i begynnelsen var jeg litt nysgjerrig på hvordan det så ut i Tåjebukta – utvidelsen av bukta til en mer tilrettelagt uthavn har jo vært på papiret i flere år – og jeg har lest at planen er å være klar til påsken – som gjerne er en slags uoffisiell sesongstart for båtfolket.
Men det jeg så i Tåjebukta var ikke veldig imponerende, selv om vel mye av arbeidet hittil nok har vært den delen vi ikke ser så mye, nemlig under vann og feste av bølgebrytere og flytebrygger. Den ytterste flytebrygga har ligget der i to-tre år, men nå har den kommet en innerst (der det lå noen båter) og en på sørsiden. Den innerste hadde også fått påmontert rampe opp til land, mens de to andre ikke var koblet til hverandre ennå.
Selv håper jeg at det legges opp til en del longsideplasser ved bryggene. På de tegningene jeg har sett skal det det, men slik det ser ut nå, så ligner det egentlig ikke så veldig mye på dem… Meningen er visst at det legges opp til fortøyning med baug/akter inn til brygga og enten anker eller bøye til feste i motsatt ende. Begge de to siste alternativene er litt vanskelige for meg når jeg er alene om bord, da må jeg nesten ha med meg mannskap. Å legge til longside eller i bås klarer jeg fint alene.
Det blir uansett spennende å se hvordan sluttresultatet blir. Selv om jeg egentlig likte Tåjebukta best før, men litt begrenset byggeplass og en litt bortgjemt følelse når du kommer inn der, så er det for båtfolket en stor fordel med flere plasser slik at øya blir lettere tilgjengelig for flere. Det siste setter nok kafeen på Naturverkstedet pris på – plass til flere båter betyr jo flere kunder!
Etter å ha tatt noen bilder fortsatte jeg turen ved å dra videre sørover i fjorden, passerte Bergholmen og snudde baugen nordover igjen. Også ved Oscarsborg var det flere båter utpå, og en litt større cabincruiser var på vei inn i gjestehavna foran meg. Det var faktisk ganske mange båter der, flere av dem i vinteropplag regner jeg med, men også flere som så ut til å være ute på tur. God plass likevel, og flere av båtene som lå der hadde lagt seg longside innenfor de store bøyene.
Jeg droppet å dra innom denne gangen, og resten av turen gikk også i strålende vårvær. Jeg tok på meg varmedressen dra jeg dro, men måtte ta av meg genseren jeg hadde på under, det var varmt nok til å bare ha t-skjorte på under dressen. Når sola gikk ned på slutten av turen ble det naturlig nok kjøligere, og dermed måtte genseren på igjen den siste halvtimen.
Som vanlig hadde jeg ikke veldig lyst til å avslutte turen, og tok en liten æresrunde rundt Nakholmen før jeg dro inn til båthavna.
En flott tur, og en tur jeg trengte – det er altfor lenge siden jeg har vært utpå – så dette var godt for både kropp og sjel! Ikke minst i disse koronatidene – å komme seg ut litt!
Endelig er båtsesongen 2021 åpnet for meg – så sendt som dette har jeg aldri startet. Vanligvis har jeg minst tre-fire turer utpå på denne tiden av året, men nå skal det bli andre boller! Og jeg planlegger en ny runde utpå på søndag. Med avspaseringsdager både mandag, tirsdag og onsdag, samt fri på dagtid torsdag, så har jeg jo flere muligheter til uka også!
Related Images:
