Landhugg på Håøya

For å feire at jeg har vært gjennom to koronatester med negative utslag og ferdig med karantene, ble det en fin tur utpå noen timer på søndag ettermiddag. Været var riktignok ikke helt samarbeidsvillig, men nå er det vel ikke mange dager igjen før de tosifrede varmegradene er på plass igjen! For å vare noen måneder.

Jeg fikk mannskap fra kohorten min på plass i båten også denne gangen. Da Sunniva og Gard var med forrige gang var planen også å dra til Håøya, der Gard ikke hadde vært før. Men i mars kom vi oss så sent av gårde at det rett og slett ikke ble tid til det, så det ble Steilene istedenfor.

Vi kom oss for så vidt ikke så veldig mye tidligere av gårde denne gangen heller, men var rundt en time tidligere ute da jeg plukket dem opp på Tjuvholmen. Og i tillegg er jo klokka skrudd en time nærmere sommeren, så da hadde vi god tid likevel, med tanke på dagslyset.

Sunniva har vært med to ganger før til Håøya, mener jeg å huske, da jeg hadde snekka. Og hun likte seg veldig godt der og hadde lyst på et nytt besøk. Da hun og Victoria var med la vi til i Tåjebukta, men det er en stund siden jeg har gått i land på Håøya. For to år siden la jeg til ved den ytterste bølgebryteren, som har ligget der i flere år uten at det har skjedd så mye, men jeg har ikke gått i land siden jeg hadde snekka.

Det samme gjelder Dragsund og Håøybukta på andre siden.

Jeg lurte litt på om jeg skulle legge til på andre siden av øya, men nysgjerrigheten over å se hvor langt de var kommet med arbeidet i Tåjebukta var for stor, så vi endte opp med å dra rett dit.

Siden vi ankom på ettermiddagen var det ikke mange båter å se når vi nærmet oss. I Dragsund lå det én seilbåt ved flytebrygga og en motorbåt bak holmen, og i Tåjebukta lå det kun en større trawler, som vi la oss i nærheten av.

Sist gang jeg var i Tåjebukta la jeg meg inntil bryggene på landsiden, som fort ble fylt opp om sommeren. Den innerste av disse ble fisket opp litt for noen år siden, men nå så det ut til at hele landsiden får en oppgradering. For meg så det ut som om de flytter den innerste av bryggene litt utover, og det er ikke dumt, for jeg husker at jeg måtte være litt forsiktig når jeg la til der ettersom det var en større stein som stakk ut i forkant.

Det var helt klart at det gjenstår en del arbeid ennå, spesielt på landsiden. Det lå også noen løse utriggere som tydeligvis skal plasseres ut, og noen godt innpakkede strømstolper. På landsiden fikk jeg litt problemer med å komme meg helt opp, men med krykke og en hjelpende hånd gikk det greit. Det mangler nemlig en trapp det siste stykket etter at man har gått opp landgangen og kommet seg opp.

Vi tok en liten tur rundt i området etterpå. Først gikk vi over på den østre siden av øya, mot Oscarsborg og Drøbak, og tittet på flere av husene der, samt den lille Quisling-badstua som nå er en av hyttene på øya som kan leies fra Oslofjorden Friluftsråd. Sunniva ville se hvor den brygga jeg la til med snekka lå og vi endte med å gå bort til den. Kanskje jeg legger til der neste gang?

Deretter var planen å gå bort til Dragsund, men vi kom ikke lenger enn til kafeen – Naturverkstedet – før jeg måtte kaste inn håndkleet. Det er litt begrenset hvor langt jeg orker å gå, og jeg kjente at jeg denne dagen ikke orket å gå videre til Dragsund – så vi får ta det ved neste landhugg. 

Dermed gikk vi tilbake til Tåjebukta på den vestre delen av gangveien, og kom ned til den gamle kiosken og toalettene – som var blitt skikkelig oppgraderte siden jeg var her sist.

Deretter var det avgang og litt kake og kaffe på hjemveien. Jeg leverte ungdommene pent på land på Tjuvholmen og dro deretter tilbake til hjemmehavna via Lindøya og Heggholmen, og var i båsen i god tid før mørket begynte å legge seg.

Totalt var jeg ute på tur i nesten seks og en halv time, så det var på alle måter en flott søndag. Været var kanskje ikke helt perfekt, men det meldte regnet kom i det minste flere timer senere, og jeg var på plass hjemme i leiligheten da de første dryppene kom, så slikt sett var alt “taima og tilrettelagt”.

Nå gjenstår en uke med jobbing, men hvis været blir som meldt, og jeg klarer å stå opp tidsnok, så kan det alltids bli et par turer utpå før kveldsvaktene i slutten av uka. Helga blir nok også benyttet til båttur, og snart må jeg fylle opp tanken også. Sist jeg fylte den var i slutten av november, så nå er det på tide. Jeg brukte jo ikke båten i det hele tatt i desember og januar, så den toppede tanken har vart lenger enn det som er vanlig. Men nå er den nede på kvart tank, så jeg får vel fylle den opp i løpet av uka.

Regner med at det blir rett over fjorden til Oppegård båtforening – både praktisk og til en hyggelig pris.

Vårfornemmelser på Håøya