To år som Tresfjord-eier!

Søndag var det to år siden jeg tok et nytt steg i mitt båtliv, og ble eier av en Tresfjord 29 fra 1981. Få dager før hadde jeg vært på prøvetur sammen med de to selgerne og en båtkollega med 40 års båtmotorerfaring. Han hadde gitt tommelen ned for et par båter allerede, men denne ga han tommelen opp.

For meg virket båten nærmest litt fryktinngytende da jeg kom meg om bord for første gang. Jeg hadde tross alt bare hatt en Nidelv 24 før, og hadde siktet meg inn på en Nidelv 26 opprinnelig, men etter å ha prøvekjørt et par og sett på ytterligere et par som lå på land, så var det ikke blitt noe båtkjøp på meg ennå.

Men jeg hadde jo ikke tenkt meg en så stor båt som en 29-foter opprinnelig, og ble litt betenkt da jeg så den for første gang, det må jeg bare innrømme! Men det tok ikke mange minuttene før jeg trivdes om bord – ikke minst på grunn av høyden i cockpiten – jeg kunne faktisk for en gangs skyld stå oppreist og slippe å bøye hodet!

Den store akterlugaren og den lune forkabinen falt jeg også fort for og den gode måten båten gled gjennom sjøen på. Måtte jo prøve farten på den også og fikk den opp i over tre ganger det jeg var vant med fra snekka!

Bergtatt like før avgang i Horten

Riktignok var lå den også over det prisnivået jeg egentlig hadde tenkt meg, men ikke veldig mye. De Nidelvene jeg hadde sett på lå på mellom 150.000 og 190.000 (hvis jeg husker riktig i farta) og hadde enten dårlig motor eller stort oppussingsbehov. I Tresfjorden kom jeg til en båt med nesten “ny” motor (2009) og bortsett fra litt pussing på treverk og noe løst skrogtrekk, så så båten veldig fin ut. Her var det ikke noen umiddelbare store oppussingsbehov, bare vanlig vedlikehold. Og jeg endte opp med å gå 20.000 over mitt opprinnelige budsjett – men fikk en større og romsligere båt for de kronene.

Jeg trengte et par dager i tenkeboksen, men beslutningen var egentlig lett å ta, ikke minst fordi båtkollega Erik viste seg å ha hatt en slik båt i ni år og ikke kunne få fullrost den nok. Han fikk da også mast seg med på henteturen… 🙂 Skjønt mast og mast, jeg var bare glad til for at han ville bli med, for jeg var litt nervøs med tanke på å manøvrere dette “beistet” helt alene…

Selv om det i dag er nøyaktig to år siden henteturen, så var altså båten min formelt tre dager før, da kontrakt var underskrevet og pengene overført, men selve henteturen ble tatt søndag 28. april. Eks-rederinnen var også med på henteturen, som foregikk i nydelig vårvær, selv om meteorologene egentlig hadde meldt det motsatte…

Ved drivstoffbrygga i Son for første gang
Så mye hadde jeg aldri tanket for på den tiden!

Båten ble hentet i Horten og vi dro først over til Moss og tok en stopp der hos båtkollega Trond. Det ble både en kaffetår og en fin båtprat. Deretter dro vi innom Son der jeg tanket nybåten for første gang – og også opplevde et firesifret beløp på pumpa for første gang! Snekka hadde jo bare en 40-liters tank og ble fylt opp for under 500-lappen, mens det nye “slagskipet” har en 270 liters tank og var litt mer sulten…

Herlig med en Tresfjord-kjenner som Erik om bord! 

Nå er jeg blitt mer vant til slike beløp (selv om dette var ganske beskjedent og jeg hadde omtrent halv tank da jeg fylte den opp til randen), men i 2019 måtte jeg jo ta bilde av “begivenheten”! 🙂

Deretter gikk turen innover fjorden mens Erik tegnet og fortalte om båten. Entusiasmen hans over Tresfjorden var å ta å føle på, det virket som om denne turen hentet fram mange gode minner om hans tid med samme båttype! 

Jeg slapp han og Anne av på Honnørbrygga og fikk Sunniva og moren hennes med som passasjerer tilbake til Nesodden. Sunniva skulle egentlig ikke til Nesodden i det hele tatt, men hun var så spent på den nye båten at hun ble med over til Nesodden for deretter å dra innover igjen til Oslo med ferga!

Siden den gamle plassen min i hjemmehavna var for liten til nybåten, måtte jeg legge meg på en gjesteplass. Der ble jeg liggende en ukes tid før det ble klart at de ikke klarte å ordne plass til meg den sommeren. Så jeg endte opp med å leie en plass på Lakseberget i Sandvika istedenfor… Men fra høsten 2019 og fram til nå har jeg hatt plass på Oksval.

Tresfjorden i sin nye midlertidige hjemmehavn sommeren 2019 – i Sandvika. Glad jeg slipper den reisinga, men det var i det minste mye mindre måkedritt der enn på Oksval…

Dette er et kjøp jeg ikke har angret på et eneste sekund. Riktignok har jeg grepet meg i å savne Nidelven flere ganger, men når jeg sammenligner disse to, så er det ingen tvil om at Tresfjorden vinner på det meste, som økt komfort, større rekkevidde, mulighet å gasse på over kjedelige strekk, bedre navigasjonsmuligheter og bedre manøvreringsevne med baugpropell. Noe dyrere i drift er den nok sammenlignet med Nidelven, men det var jeg jo selvsagt klar over ville være en konsekvens av større båt med større motor – og samtidig er den ganske så økonomisk når jeg tøffer rundt i kosefarten på rundt 8 knop. 

Det første året hadde jeg vel også et litt større drivstoff-forbruk enn jeg hadde i fjor, rett og slett fordi jeg prøvde meg fram og nok kjørte fortere enn jeg hadde behøv flere ganger, rett og slett fordi jeg syntes det var litt morsomt å kunne gasse på litt… Hvis jeg husker rett i farten, til tross for to lange turer til Sørlandet i fjor, så brukte jeg vel mindre drivstoff (i kroner og øre) gjennom hele 2020 enn jeg gjorde med nybåten fra 28. april 2019 og ut året…

Men da må vel man ta med i regnestykket at prisen på diesel i 2020 var rimeligere enn året før. Som dere ser på bildet av pumpa over, så fylte jeg til en pris av 11,19 i Son den første gangen – som er en av de stedene som vanligvis er blant de rimeligste. I fjor lå vel prisen stort sett under 10 kroner, så det er mulig at det regnestykket ikke er 100 prosent korrekt, men jeg er ganske så sikker at jeg “tråkket mindre på gassen” i fjor enn det første året.

På plass i Göteborg august 2019

Og jeg har jo kommet meg rundt litt på disse to årene… Da jeg overtok båten hadde motoren 635 motortimer bak seg, nå har den det dobbelte… Jeg kom meg helt ned til Göteborg på min første Sverigetur med båten i august 2019, og ned til Flekkefjord med den i fjor. Og i år er jo planen å komme seg til Rogaland, Vestland, Møre-og Romsdal og til og med Trøndelag. Vi får se hva jeg rekker og om været, ikke minst over Jæren og Stad, står meg bi. Går de strekningene unna uten problemer er mye gjort!

Uansett hvor jeg havner, så skal jeg kose meg på tur. Og jeg skal kose meg med denne båten i mange år fremover, det er det ingen tvil om!

Bergtatt og Gleda (båtkollega og gammel venn av familien), side om side i Flekkefjord i august 2020.