Jeg har jo skrevet innlegg flere ganger tidligere om hvordan jeg mener at båtlivet er sunt for både kropp og sjel – et fast uttrykk blant båtfolk er at båtlivet burde fås på blå resept. Nylig fikk jeg også, noe overraskende, et vitenskapelig bevis på at det faktisk stemmer for min del.
Som kanskje noen av dere har fått med dere, så sliter jeg med diabetes type to. Dårlig regulert diabetes var da også en av årsakene til at jeg til slutt måtte amputere det ene benet samt noen tær på venstrefoten i 2015.
Og selv etter det sjokket, så har jeg hatt litt problemer med å holde diabetesen i sjakk og følge opp diabetesen slik den skal – med sunt kosthold og gjerne litt trening. Det går bra i perioder, men så kan jeg få et tilbakefall. Jeg kan nemlig motstå alt, unntatt fristelser – som Oscar Wilde en gang sa…
For meg er problemet hovedsakelig rettet inn mot at jeg er for glad i det søte, selve matvanene er vel egentlig ikke så aller verst, men det er når jeg får godtekick at det går til helvete og blodsukkernivået stiger til høyder jeg rett og slett ikke tør skrive her…
Mye av dette går rett og slett på trivsel. Når jeg begynner å gå lei og ikke er fornøyd med livssituasjonen min, noe som egentlig er ganske ofte, så tyr jeg til godtespising. Tolitere med is går ned på høykant og King Size sjokoladeplater også… Og dæven så godt det er med en halvkilos marsipanrull…
Insulinsprøytene settes så insulinen skvetter og halvannet døgn senere sitter jeg på do og sprøytlakkerer dassen… For å si det slik. Etter den søte kløe osv.
Hos fastlegen min går jeg og tar blodprøver og urinprøver mer eller mindre jevnlig. Jeg har et arsenal med tabletter som skal knaskes hver morgen og det er like spennende hver gang når langtidsblodsukkeret skal måles – som tross alt er det viktigste når det gjelder å se på hvordan jeg egentlig klarer å håndtere diabetesen.
Et normalt blodsukker hos de som ikke har diabetes, ligger mellom 4 og 7–8 mmol/l. Det stiger for eksempel under et måltid, men går raskt ned igjen når insulinet har gjort jobben sin. Jeg kan ligge ganske så mye høyere enn det, men også godt inn under denne grensen.
Langtidsblodsukkeret er noe annet igjen. det viser hva blodsukkerverdiene har vært gjennom de siste seks til åtte ukene. Personer uten diabetes har vanligvis verdier opp til 42 mmol/mol (6 prosent), mens velregulerte personer med diabetes kan ha verdier opp til omkring 53 mmol/mol (7 prosent).
Helsedirektoratet anbefaler at et langstidsblodsukker på 48 mmol/mol (6,5 prosent) eller høyere bør brukes som det primære diagnostiske kriteriet for diabetes i Norge.
På det første legebesøket mitt etter at jeg kom hjem fra årets båttokt, viste målingene at jeg hadde et langtidsblodsukker på 60 (7,6 prosent) og fastende blodsukker: 7,8. Dette var bedre verdier enn ventet.
Fortsatt noe for høyt, men en klar forbedring fra forrige gang, da målingene var på 66 (8,2 prosent). Jeg har vel på det verste vært oppe i langt over 80 på langtidsblodukkeret!
Så er spørsmålet: Hvor befant jeg meg de siste seks – åtte ukene før prøven ble tatt?
Jo, selvsagt: På båttur! Samtlige uker!
Og selv om kostholdet om bord i båten nok er noe enklere enn det jeg har på land, så er trøstespisingen og godtespisingen min omtrent fraværende. Som jeg har sagt, igjen, så mange ganger før: Jeg trives bedre på sjøen enn på land!
Bedre argument for at det er godt å ha «saltvann i blodårene» finnes ikke! Bedre med saltvann enn sukker!
Related Images:
