Onsdag ettermiddag førte jeg Bergtatt inn i båsen i hjemmehavna på Oksval. Det var faktisk på dagen fem måneder etter at skuta forlot båsen. Fratrukket en pause på 17 dager pluss en dag jeg dro tilbake til Nesodden for å ta andre vaksinesprøyte, så har jeg vært utpå i fire måneder og en drøy uke.
Da jeg kastet loss fra Oksval 20. mai begynte jeg ikke på årets store tokt med en gang. Da gikk turen til Kambo ved Moss for å ta båten på land for reparasjoner, vask, bytte av sinkanoder og noe bunnstofflekking. Så startet selve toktet 26. mai.
Selve oppsummeringen av årets tokt skal jeg komme tilbake til – dette innlegget skal handle om den siste uka av årets store båteventyr.
Sist jeg skrev et innlegg lå jeg i Risør og var klar for å dra videre til Stavern på søndagen. Den avreisen gikk som planlagt i et ganske så pent vær i tillegg. Jeg valgte å gå på utsiden av både Portør og Jomfruland ettersom været var såpass bra, fikk kun noen late dønninger på hele turen og til og med turen over Langesundbukta og Rakkebåene gikk som en lek!
I Stavern var det mer enn nok plass, for å si det forsiktig, så jeg la meg ved flytebrygga som vanlig. Bommet litt på åpningstidene til restauranten Smak, som viste seg å stenge to timer tidligere enn det jeg leste meg til på Facebook, så dermed ble det ingen fiskesuppe på meg denne gangen.
Mandagen gikk dermed turen videre, også da i pent vær. Jeg hadde jo lekt med tanken på å dra over til Sverige eller/og til Halden, men siden jeg skulle være hjemme til onsdagen fant jeg ut at det kunne bli noe knapp tid. Så dermed ble valget Fredrikstad.
Siden jeg var så heldig med været også denne dagen, så dro jeg rett over fjorden ved Færder fyr og inn ved Søndre Søster og deretter Lera inn til gjestehavna på Værste. Der ble jeg litt lurt av kikkerten på vei inn mens det begynte å mørkne og la meg derfor på den første ledige plassen jeg så. Båtkollega Erik tok imot tampen, men etter at jeg hadde fortøyd så jeg at det jo var mye mer olass ved brygga enn det først hadde sett ut som, og jeg hadde lagt meg ganske langt ut, noe utsatt fra bølger fra trafikken i elva, så vi fant raskt ut at jeg skulle forhale litt lenger inn.
Deretter dro Erik meg meg med på en pizzakveld på Solveigs Pizza. En av byens beste pizzasteder ifølge ham. Og jeg spiste jo pizza der under et glassfiberkurs som ble holdt høsten 2019, så jeg husket at pizzaen der var god!
Dermed ble det en lang og koselig prat om båt, turen jeg hadde hatt og pizzaprat også! Siden han skulle av gårde på kvelden, så ble jeg kjørt tilbake til båten og fikk min nest siste overnatting på årets tokt.
Dagen etter var ganske så grå og kjølig, og for første gang i år tok jeg på meg varme-og flytedressen. Jeg tok den fram for en ukes tid siden, men brukte den ikke da, men denne tirsdagen var det såpass kjølig at det ikke var noen vei utenom. Shortsene har jeg uansett pakket ned forlengst!
Etter råd fra Erik valgte jeg å ta indre lei når jeg kom ut til Strømtangen. Utenmfor bruker det nemlig alltid å være et villniss av hummerteiner, og jeg var ikke interessert i å få noe slikt i propellen, så for å unngå en slalåmseilas i bølger, ble det indre lei og inn til Hankø, for deretter å dra ut ved Rauer.
Der kjørte jeg ut omtrent til midtveis i Rauerfjorden, og havnet på rundt 100 meters dyp i selve skipsleia, på slike dybder er hummerteinene fraværende og jeg kunne slappe av litt på vei mot Moss, som var neste mål og overnattingssted.
Da jeg nærmet meg Moss kom tåka/regndisen sigende, og jeg kunne ikke en gang se kanalåpningen da jeg passerte Revlingen. Samtidig ble det mer enn folksomt der, med en ferge som straks var på vei ut og en annen som kom sigende innover. I tillegg kom et lasteskip også inn på kryssende kurs, pluss to fritidsbåter i tillegg til meg. Vi endte opp med å stoppe og ligge pent for å vente til fergene og lasteskipet hadde passert oss, så dro vi pent og pyntelig inn i kanalen.
På andre siden sto tidligere båtkollega (nå landkrabbe), Trond og tok imot tampen, som sedvanlig.
Etter å ha lagt til der og koblet til strøm og slappet av litt i båten, så ble det en tur opp til Trond og kona for nok en hyggelig samtale om båt og sommerens opplevelser. Trond er helfrelst på Danmark og har vært mange ganger der med båten, så å se bilder derfra og snakke om opplevelsene der er alltid både nyttig og interessant. Og hans Danmark-interesse har også vært med på å gi meg veldig lyst til å prøve å ta turen.
Jeg hadde jo opprinnelig planlagt å ta en slik tur i fjor, som da endte opp i to Sørlandsturer istedenfor på grunn av koronapandemien. Og selv om jeg ennå ikke har bestemt meg 100 prosent for hvor båtferien neste år kommer til å gå, så er sannsynligheten ganske stor for at det blir en kombinert Sverige/Danmarkstur.
Men på den annen side: Ettersom vi ikke har fått reist så mye til utlandet nå, i to somre på turer innenlands, så blir kanskje svenskekysten og Danmark stappfulle av norske båtturister neste år, også utenfor fellesferien? Så kanskje det blir roligere innenlands neste år? Bare en tanke…
Etter en hyggelig kveld ble det ny overnatting i båten før jeg tok sjarmøretappen hjemover onsdag.
Det var noe grått vær da jeg dro videre gjennom Mossesundet, men sola gløttet så vidt fram like før jeg passerte Son. I Drøbaksundet valgte jeg å krysse over på Hurumsiden ettersom jeg er vant til at det kryr av hummerteiner ved løpet gjennom jeteen fra Drøbakssiden. Og det viste seg å være lurt, for etter at jeg passerte gjennom åpningen like etter Storsand, så kunne jeg ikke se en eneste hummerteine.
Jeg tok en liten stopp på Oscarsborg på veien, nesten bare for å stoppe og se meg litt rundt, for jeg har ikke vært der siden i fjor! Jeg bruker jo å stikke innom to-tre ganger i løpet av en sesong, men i år har jeg faktisk ikke vært der før denne lille stoppen. I oktober er det selvsagt helt øde der, bortsett fra at det så ut til å være noen gjester på Spahotellet, og noen som ble guidet rundt på området. Gjestebåter var det dårligere med…
Jeg ble vel der i knappe halvtimen før jeg dro videre på en begivenhetsløs tur gjennom kjente trakter. Jeg passerte Landsteilene for å se på restene av den store brygga som ble flammenes rov tidligere i høst. Der var brannrestene fjernet og det lå en stor arbeidsbåt der, så jeg håper det betyr at den blir bygget opp igjen.
Jeg la til i hjemmehavna klokken 17.30 og måtte ta meg en stille stund i båten før jeg kom meg på land og dro hjem til leiligheten, som sønnen min har passet på mens jeg har vært borte. Det var en merkelig følelse å vite at årets største eventyr nå var over, jeg var egentlig ikke klar for det, jeg har fortsatt bare lyst til å kaste fortøyningene og fortsette på en ny lang tur!
Det blir nok en kraftig overgang de nærmeste dagene, både det å gå på et underlag som er helt i ro og det å begynne å møte opp fysisk på jobb igjen… Og å sove i en seng som ikke vugger på seg!
Selve oppsummeringen av årets tokt kommer jeg tilbake til senere.
Related Images:
