Til å ha tøffet rundt med båt i indre Oslofjord (og noen andre steder…) siden 2013, så er det ganske utrolig å tenke på at det faktisk er to øyer jeg ennå ikke har fått gått i land på. Men det er vel kanskje samtidig det at de på en måte framstår som litt «private» at det ikke har blitt slik. Selv om de ikke er det.
Den første Oslo-øya jeg gikk i land på fra egen båt var Lindøya. Det var en dyd av nødvendighet ettersom jeg ville fylle opp tanken på min første hentetur. Jeg hadde hentet min Nidelv 24-snekke på Padda på Bekkelaget, og hadde tenkt meg innom Lindøya for å tanke på vei over til Oksval på Nesodden.
Det ble en hentetur med litt spenning ettersom jeg gikk tom for diesel noen hundre meter utenfor Ulvøya! Da fikk jeg et skikkelig kræsjkurs på Yanmar-motoren ved å spørre folk på båtforumet og nilese i manualen til motoren. Han jeg hadde kjøpt båten av hadde bare hatt den i knappe fem måneder før han gikk over til kajakk, og han ante ikke hva jeg skulle gjøre…
Om bord i båten var det en fem-liters reservekanne, men jeg ble jo litt stresset da motoren ikke startet etter at jeg hadde fylt opp. Jeg hadde jo ikke hørt om lufting av dieselmotor på det tidspunktet! Du kan lese mer om den henteturen her.
Men vi kom oss jo bort til Lindøya til slutt, og fikk stiftet bekjentskap med pumpene der. Og siden var jeg en periode ganske ofte innom øya, både for å tanke (fram til jeg fant ut av det fantes andre steder som var rimeligere) og for å ta flere turer rundt på land. Så jeg føler at jeg kjenner ganske godt til den øya nå. De koselige «mini-husene» har jeg også vist fram på turer med utenlandske bekjentskaper.
Neste øy jeg gikk i land på var Husbergøya. Den kan virke ganske bratt og ugjestmild, men har en fantastisk historie, og selv om det er litt bratt innimellom, så er utsikten derfra enorm, særlig hvis du går opp i utsiktstårnet som er bygget på toppen av øya. Her kan du også leie hytter via Oslofjorden Friluftsråd. Flytebrygga der er dog litt sliten og jeg har bare vært der med snekka, ikke Tresfjorden ennå.
Gressholmen har jeg også rukket å besøke flere ganger, selv om det begynner å bli en stund siden nå. Det er bare én gjestebrygge der, og der har det alltid vært fullt de gangene jeg har passert øya, så jeg har enda til gode å besøke øya med Bergtatt II.
Øya er jo også rik på historie – de berømte kaninene er jo borte nå – men ellers er det koselig å rusle bortover mot Heggholmen, der mitt favorittfyr befinner seg. Øya er nærmest grodd sammen med Rambergøya der det var skytebane før. Skytterne lå på Gressholmen og skjøt mot blinkene på Rambergøya – hvis jeg har forstått det riktig.
Nå har øya fått innlagt vann og for et par år siden også nye drivere av kroa – som jeg aldri har besøkt. Da jeg hadde snekka lå det noen enkle flytebrygger nedenfor kroa, men de ble ødelagt under en høststorm, og nå har det kommet et nytt bryggeanlegg der, som jeg ikke tror man kan legge til med privatbåt, selv om det ser fristende ut. Kanskje utenom sesongen?
Er mye historie på øya med sjøflyhangaren og såpekokeri, samt en minnetavle over tre britiske flyvere som omkom rett utenfor øya etter krigen. Jeg skrev hele tre innlegg om den minnesteinen:
Minnestein til besvær – del 1 – Minnestein til besvær – del 2 – Minnestein til besvær – del 3
Jeg har også vært på Hovedøya – så vidt. men det var utenfor hovedsesongen og jeg endte med å legge meg på gjestebrygga til kafeen, for så å spasere litt innover. Kom meg aldri inn på selve øya ettersom jeg var inne på båtforeningens område og måtte ha nøkkel for å få låst opp porten som ga meg adgang til resten av øya… Dette var også når jeg hadde snekka!
Senere har jeg fått opplyst at det er en brygge lenger inn som man kan legge seg til, og få uhindret adgang til øya. På sommeren er det kanskje mulig at en av båtforeningene har gjesteplasser, men ellers er det dårlig med tilleggingsmuligheter for privatbåter.
Det samme gjelder Langøyene. Der har jeg faktisk vært i land en gang – da jeg hadde Nidelven. Da la jeg til på siden av brygga der Oslofergene legger til. På Langøyene er det heller ikke tilrettelagt for fritidsbåter. Nå er jo hele anlegget som du ser på bildet under revet og det er bygd et helt nytt et som jeg ikke har vært på nært hold av ennå.
Men hva så med de to øyene jeg ikke har gått i land på? Vel, det er Nakholmen sørvest for Lindøya (også skrevet som Nakkholmen noen steder) og Bleikøya.
På førstnevnte har jeg faktisk lagt til én gang med snekka, i 2017 da jeg og den daværende rederinnen plukket opp en haiker som hadde mistet Osloferga til Nakkholmen. Da viste det seg at yttersiden på flytebryggene på bryggeanlegget der var merket som gjesteplasser.
Etter det har jeg flere ganger tenkt å besøke øya og ta meg en titt, men det har altså blitt med tanken. Øya framstår kanskje som noe mer lukket og privat enn de andre øyene, men det er altså ikke tilfelle, det er absolutt lov å besøke den, så den står på lista mi!
Den siste øya er altså Bleikøya, som ligger mellom Hovedøya og Sjursøya (som en gang i tiden var en øy som alle de andre øyene i nærheten, men som ble planet ut og masse fylt opp mellom øya og landsiden for å lage den containerhavna som øya er mest kjent for nå. Forfatteren Johan Borgen vokste delvis opp på Sjursøya, og har beskrevet den som «Bunnefjordens tapte øy»,
Men nå handler det altså om det som fremdeles er en ekte øy, Bleikøya. Har var det for mange år siden tuberkulosehjem for syke barn, og kafeen like ved der Oslofergene legger til er et av de to hjemmene som lå på øya. Her er det heller ingen offentlig kai – man kan liksom ikke legge til der ferga anløper… Da blir det nok bråk!
Øya har imidlertid også – som Nakholmen – en liten båthavn der hyttefolket kan legge til med egen båt. Om det er noen gjesteplasser der vet jeg ikke, men det ser ut til å for det meste være ganske trange båsplasser beregnet på mindre båter. Det spørs om ikke Bleikøya må nås med Osloferga! Jeg kan jo ta ferga og gå i land for å sjekke muligheten for å legge til der selv, men jeg tror nok at min båt er litt for stor.
Når jeg får gått i land på disse to øyene (samt prøvd meg på en annen gjestebrygge på Hovedøya) er ennå i det blå. Akkurat nå ligger jo båten uansett på land for oppgradering og oppussing, så det kan tidligst skje senere til høsten. Når vinteren kommer er jeg mer forsiktig med å gå i land når jeg er alene i båten, i alle fall på steder der det er relativt øde. Det gjør jeg med tanke på sikkerheten – selv om jeg har varmdress/flytedress på meg, så holder jeg ikke lenge i kaldt vintersjø hvis jeg skulle skli på en issvulle på brygga og havne i sjøen…
Forrige vinter var det er par tilfeller hvor jeg var på vei til båten, men ga opp da jeg anså det som for usikkert å gå videre på brygga med den dårlige balansen jeg har på grunn av amputasjonen og protesen.
Jeg tror nok det i så fall er Nakholmen som står først på lista, men om det blir i år eller neste år er en helt annen sak!
På Nakholmen har jeg venner. De eier en av småhyttene der ute. Sesongbuhikk er det der også.