Bare gull på Gullholmen

Gullholmen har jeg vel stort sett bare hørt positive ord om fra omtrent samtlige båtfolk jeg har møtt. Det eneste negative jeg har hørt om stedet, er at det alltid er fullt der. Veldig fint å endelig få besøkt stedet utenfor sesong da, med masse plass!

På min første langtur til Sverige med Tresfjorden i august 2019, kjørte jeg forbi Gullholmen i sakte fart og kikket på stedet i kikkert. Men båtene lå til og med utenpå hverandre på utsiden! Så ikke aktuelt. Jeg endte opp på Källö-Knippla.

I år var det annerledes. Toppsesongen her i Sverige begynner vel ikke før midtsommaraften, og deretter kommer nordmennene på besøk i fellesferien. Og jo lenger sørover vestkysten av Sverige man kommer, jo færre nordmenn uansett.

Men denne gangen kom jeg til Gullholmen første uka i juni. Med andre ord, omtrent tomt. Ikke nok med det, jeg fikk en longsideplass ved en brygge som egentlig brukes til fortøyninger med baugen mot brygga. Men med så få båter, de kunne telles på én hånd, så var det ikke noe problem.

Trudelutt og Bergtatt

Båtkollega Lars H og kona hans om bord i Trudelutt – en Saga 27 – dro fra Malmön et par timer før meg, og Lars sto klar for å ta tampen da jeg kom inn. Jeg feilberegnet på vinden og kom litt for forsiktig inn til brygga slik at vinden dro akterenden ut, men med en standhaftig Lars som holdt tauet alt han var kar om, så klarte vi å få båten inn! Puh!

Gullholmen viste seg å innfri alle anbefalinger, for å si det slik. Selve gjestehavna ligger på Hermanö, så går det en bro til selve Gullholmen, der de små hyttene/sommerstuene nesten ligger oppå hverandre. Så finnes det også en Lilla Gullholmen, som er en enda mindre liten holme.

Begge holmene, med de små trange stiene/gatene er så tett bebygd at man føler at man nesten tråkker oppi hagene til folk. I flere tilfeller gjorde jeg nok det også, men siden det er utenom sesongen, så var de fleste husene uten folk, så jeg fikk ingen sinna svensker etter meg av den grunn!

Snublet innom en privat visning på museet i Skeppargården og fikk titte litt jeg også. Museet åpner ikke før i juli, men det var noen fjerne australske slektninger av noen med aner på Gullholmen som var på besøk og fikk en omvisning av den lokale guiden. Så jeg fikk titte litt jeg også siden jeg først var der.

Fikk ikke sett hele utstillingen, men fikk med meg en del. Mye av innredningen i det største huset som rommer museet er slik det var da eieren – en streng dame som ikke bare var populær – døde sent på 1800-tallet. Må prøve å komme meg inn hit en annen gang. Det er også et annet museum på samme holmen, men også det var stengt, slik det gjerne er på denne tiden av året.

Også i Norge finnes det mange museer som ikke åpner før under en kort sommersesong. Jeg har for eksemepl vært i Lillesand seks ganger, men alle gangene har kystmuseet der vært stengt! Men i valget mellom god plass i gjestehavnene og åpne museer, så velger jeg nok det første.

Jeg ble i Gullholmen i to dager, og den andre dagen benyttet jeg til å se meg om på den største øya, Hermanö. Jeg fikk meg en tur opp til utkikkspunktet på øya, som losene brukte i gamle dager for å få øye på skip og fikk med meg en flott utsikt både fra der jeg kom fra, ut mot Skagerrak og ut mot målet for neste etappe.

Turen ble avsluttet med en liten hvil på Hamnekrogen like ved gjestehavna – en av de få som var åpne, flere av de andre stedene var kun åpent i helgene. Der spanderte jeg på meg en bedre middag med “pocherad torskrygg”, samt dessert, kaffe og en øl. Smakte aldeles utmerket!

Etter to overnattinger på Gullholmen fortsatte jeg til neste stopp, som var Käringön – en liten øy som man kan se fra Gullholmen – i alle fall fra utkikkspunktet. Mannskapet i Trudelutt dro halvannen time før meg til en annen havn.

Turen bort til øya tok bare 50 minutter og jeg hadde fulgt med på havnas webkamera for å se at det var ledig plass der. Dette er jo ikke det store problemet på denne tiden, men siden jeg foretrekker å legge til enten ved flytebrygger eller i båser med utriggere, så fulgte jeg litt med på kameraet da de fleste båtene som lå der hadde lagt seg ved en av de to flytebryggene.

Jeg kunne slappe av da jeg sto opp og så at det kun lå én båt igjen på morgenen, de andre hadde dratt videre, slik det gjerne er.

Dermed var det bare å fyre opp motoren og sette kursen mot øya. Etter få minutter ble jeg forbikjørt av ferga som går dit også, og om jeg hadde vært usikker på hvor jeg skulle dra, så hadde det jo bare vært enkelt og greit å følge etter i fergas spor. Nå visste jeg jo hvor jeg skulle, og det ble jo omtrent i samme kurs som ferga, bortsett fra helt på slutten.

Å legge til på Käringön gikk omtrent prikkfritt, og den ene seilbåten som lå der da jeg kom, dro ganske snart videre, så en stakket stund var jeg alene som gjestebåt i havna.

Om Gullholmen var idyllisk, så var det ikke mindre idyllisk her! Dog noe mer plass mellom husene, og ganske jevnt over litt større hus. Leste i en brosjyre jeg plukket opp at det vanligvis er rundt 65 personer som bor fast der hele året, mens om sommeren er det rundt 2.000 besøkende hver dag!

Prøvde å snakke med en lokal innbygger også, men hun også bare snudde rumpa til… 😀

Kom inn to svenske seilbåter mens jeg gikk en tur rundt på øya, og etter at jeg var tilbake i båten kom det en tredje seilbåt. Den hadde også svensk flagg, men var nok en leid båt ettersom alle om bord var amerikanere/engelskmenn – ikke helt sikker – det kan være en blanding også ettersom jeg synes noen av dem snakket litt penere enn det jeg forbinder med amerikanere, men samtidig hadde de ikke det typiske engelske tonefallet heller…

De trengte tre forsøk på å legge til, men jeg sto der tålmodig og hjalp til alle gangene…og fikk mange tomler opp og takk! Jeg er jo ikke akkurat ukjent med å trenge flere forsøk jeg heller, selv om det har gått relativt bra på denne turen (bortsett fra på Gullholmen der bare en standhaftig Lars forhindret at jeg måtte ha et nytt forsøk…)

Da jeg begynte på rundturen var det ikke noe som var åpent i havneområdet (var ikke innom butikken), men da jeg kom tilbake var Bengtsons Körv åpnet, så da ble jeg fristet til å kjøpe med meg en “kebabtallrik” til 99 kronor. Skal ikke la dette bli en vane, men går ikke i minus på budsjettet av den grunn… Og det var mye mat for pengene og smakte utmerket, så da var saken grei!

Jeg overnattet kun ei natt på Käringön – ikke minst fordi jeg til min overraskelse fant ut at den lille butikken der ikke solgte Pepsi-Max! Er det mulig??? 🙂

Et veldig koselig sted også dette, som sammen med Gullholmen absolutt er et sted jeg gjerne kommer tilbake til. 

Neste havn blir Mollösund – nok et sted jeg dro forbi i 2019, men det skal jeg skrive om i neste innlegg.

For øvrig har jeg rundet noen milepæler de siste dagene. Jeg har nå over 250 turer med Tresfjorden, og jeg har passert 500 overnattinger totalt – godt over halvparten av dem er tatt på tre år med Bergtatt II, mens de første 197 ble tatt over fem og et halvt år med snekka. Sovekomforten er uendelig mye bedre om bord i Tresfjorden, så det er ikke så overraskende.

Samtidig nærmer jeg meg også tallet 200 når det gjelder antall forskjellige havner jeg har besøkt og lagt til med båten. Jeg runder 200 forskjellige steder denne uka!

2 tanke på “Bare gull på Gullholmen

Kommentarer er stengt.