Dagens innlegg omhandler det som egentlig bare skulle ha vært en kort stopp for å titte, men som endte med en overnatting, samt besøk på en ny øy mens jeg sakte tøffet nærmere Göteborg.
Dermed ble det nok en kort etappe, ettersom det tok så vidt en halvtime å dra med båten fra Åstol og over til mye større Marstrand.
Jeg hadde egentlig tenkt å bare dra gjennom sundet og fortsette sørover, kanskje knipse noen bilder ettersom jeg i 2019 – sist gang jeg var på disse kanter – kjørte forbi Marstrand på den andre siden ettersom jeg dro via Stenungsund.
Jeg betraktet Marstrand – som vel nærmest er å betrakte som en slags seilerhovedstad i dette området – som litt stor og uidyllisk, og i tillegg skrev ingen av de havneguidene jeg tittet gjennom at det var mulig å legge seg til på en måte som passet meg.
Men jeg ble positivt overrasket, ikke minst over at det var både båser med gangbare utriggere og også mulighet til å legge seg langsides. Så jeg plasserte meg bak en båt som hadde langt seg langsides på en brygge der det strengt tatt var fortøyning med fast aktertau, og tenkte jeg kunne ta en liten tur på land og knipse litt bilder før jeg fortsatte.
Men den lille rundturen endte med at jeg bestemte meg for å bli natta over også her. Bebyggelsen rundt havneområdet ved gjestehavna var både spesiell og vakker, og da jeg til og med støtte på et konditori med mitt navn, som gikk jeg til innkjøp av både handlenett og bakervarer før jeg gikk tilbake til båten og betalte havneleia via nettsidene til havna. 🙂
Mens jeg lå der begynte gjestehavna gradvis å fylles opp med en flere og flere seilbåter for det meste, og jeg så i tillegg at jeg hadde lagt meg på en plass som var reservert fra dagen etter. I tillegg hadde jeg lagt meg rett foran t skilt som forkynte at det var forbudt å legge seg langsides… Det var riktignok langsidesplasser både her og der, men egentlig ikke akkurat der jeg hadde lagt meg!
Men jeg tenkte jo ikke på det da jeg la meg til, ettersom det lå både en større trawler og en seilbåt foran meg på brygga – foran de samme forbudsskiltene… Jeg tenker vel at havnevaktene ser litt gjennom fingrene med dette når det er utenfor hovedsesongen. De som kom innom litt etter klokka 18 for å sjekke at båtene hadde betalt, reagerte da heller ikke på det, men gjorde oppmerksom på at plassen jeg lå på var reservert fra klokka 10 dagen etter, noe jeg kunne bekrefte at jeg var klar over, og da var det helt greit.
Det var i det hele tatt flere plasser som var reserverte (ikke via Dockspot, men ved at det var satt opp lapper, og jeg forstod etter hvert at det sannsynligvis var fordi det skulle holdes en regatta der til helgen. Båsplassene hadde en ordning med røde og grønne lys, men det hadde ikke longsideplasser og plassene med faste fortøyningstau.
Etter å ha hvilt meg litt ut etter den første rundturen – venstrebenet mitt krangler igjen og tåler ikke lange turer – så tok jeg en ny runde og denne gangen gikk jeg opp til festningen som ligger på en topp og skuer over byen. Men selvsagt viste det seg at de hadde stengt for besøk bare en halvtime før jeg kom opp dit, så da ble det bare noen bilder fra utsiden. Men det er dimensjoner over den, for å si det slik.
Planen min etterpå var å ta kabelfergen over sundet og kikke litt på den delen av Marstrand som ligger på Koön, men det gikk også i fisk. For å benytte fergen måtte man nemlig enten bruke svenskenes Vipps-system, som jeg har skrevet om før og som vi nordmenn ikke får brukt, eller kjøpe billett på billettkontoret – som selvsagt var stengt for dagen… Så det får bli til en annen gang!
Marstrand var koseligere enn jeg hadde trodd å forhånd, så jeg må prøve å komme meg dit en annen gang!
Det ble med et døgn der før jeg fortsatte dagen etter. Jeg dro litt før klokka 10 og hadde bestemt meg denne gangen at nå skulle jeg komme meg litt mer enn sør og ta en lengre etappe. Jeg klarte begge deler, selv om etappen likevel var ganske kort til meg å være.
Men jeg har jo med vilje tatt meg god tid på vei sørover – som er noe «mot normalr» av det som anbefales, og det er nettopp fordi jeg, inntil jeg snur, fremdeles befinner meg off-season, slik at det er god plass i havnene og noe roligere enn når ferietiden begynner, både i Sverige og i Norge.
Også denne gangen var målet å komme meg til en havn jeg ikke hadde vært i før, og etter en tur på kun én time og 45 minutter var jeg i en ny havn. Med tanke på at de to siste etappene var på 40 og 30 minutter, så var jo dette nesten som en «langtur» å regne!
Jeg dro fra Marstrand og gjennom et til tider trangt sund – Albrektsund – som også delvis er gravd ut slik at det kalles for Albrektsundkanalen – og da jeg kom ut derfra var jeg ute i ganske åpent farvann. På Marine Traffic kunne jeg se at mine båtkollegaer om bord i Trudelutt lå noe foran meg i løypa, og vi endte opp på to naboøyer.
De la seg til på Källö-Knippla – som jeg besøkte i 2019 og skal besøke igjen når jeg begynner på returreisen – mens jeg havnet på øya Hyppeln, som ligger rett sør for mer kjente og populære Rörö. Sistnevnte droppet jeg da beskrivelsene av havna tydet på at det var små muligheter for meg å legge meg til kailangs eller i bås.
Hyppeln er en liten havn som fra gamle tider har vært en fiskehavn. Det var dog ikke så mange fiskebåter å se. Gjesteplassene består av slike faste aktertau, samt båser med Y-bommer som man ikke kan gå på, og en ganske så høy kai. Det var egentlig den siste jeg på forhånd hadde tenkt meg, men den så veldig høy ut da jeg kom, og jeg ble usikker på om det egentlig var en kai for gjester.
Jeg besluttet derfor å prøve meg på en av båsene med Y-bommer. Det var egentlig vinden som gjorde valget for meg.Den ville nemlig føre båten inn mot den ene bommen, slik at jeg ville få tid til å komme meg forn i baugen og fortøye til land, for deretter å gå tilbake og fortøye akterenden til bommen. I andre vindforhold ville jeg ikke prøvd meg, da jeg ville ha blitt ført til siden og båten ville havnet på skrå i båsen.
Jeg har en høy hekk i Tresfjorden, så jeg klarer ikke å komme meg raskt akterover. Men siden vinden holdt båten mot bommen, så hadde jeg tid nok til å komme meg ned på badeplattformen og få festet fortøyningen. I alle fall delvis. For det viste seg at jeg ikke hadde sjans til å få festet aktertauet til selve fortøyningsbolten, så jeg måtte bare surre det rundt selve bommen! Men det var jo bedre enn ingenting!
Foran i baugen tok jeg fram den lille fenderstep-fenderen og hang den foran baugen på utsiden. Siden jeg ikke får fortøyd slik at baugen kommer nok ut fra bryggekanten siden jeg ikke kommer meg ut på utriggeren på grunn av balansen, så har jeg fenderen hengende foran for at båten ikke skal slå inn i bryggekanten. Denne gangen var det spesielt viktig fordi fortøyningen akter lå løst rundt utriggeren og dermed ikke kunne holde båten tilbake.
Det er alltid noen slike «lureløsninger» jeg må ty til med de utfordringene jeg har, men det virker i alle fall! Og jeg er spesielt fornøyd med at jeg faktisk klarte å legge til tross at dette var bommer uten gangbare utriggere – da vet jeg at jeg kan klare det også hvis det kniper.
Hyppeln er en veldig liten øy med få fastboende. Butikken der er bare åpen tirsdager og i helgene før selve sommeren slår til, så jeg fikk ikke handlet noe der siden jeg ankom på en torsdag! Positivt var det at man hadde fri adgang til både dusjer og vaskemaskiner uten å betale ekstra – og en betalingsautomat sto ved butikken, så man fikk betalt uten problemer også!
Det var én restaurant på øya – og der lot jeg meg friste til en hamburger og en øl. Burgeren var egentlig ganske liten og det var lite med tilbehør utenom pommes frotsen – men det smakte nydelig. Men har fått mer for pengene de andre stedene jeg har spist på denne tiren, for å si det slik.
Formen min har ikke vært helt topp de siste dagene, derfor kommer dette innlegget noen dager senere enn planlagt, og enda har jeg to helt nye steder å fortelle om i neste innlegg, som jeg skal få skrevet ferdig i løpet av helgen.
Related Images:
