Et av målene mine for årets Sverigetur har vært å komme meg så langt sør langs vestkysten som mulig, i tillegg til å besøke mange nye havner. I dette innlegget handler det om begge deler. To rekorder og to nye havner.
Hyppeln var en koselig havn som jeg gjerne kommer tilbake til, men det begynte å nærmere seg den tiden av turen som jeg alltid gruer meg mest til, nemlig den dagen jeg er nødt til å snu og begynne på returen. Jeg synes det blir vanskeligere for hver gang.
Jeg kastet loss fra Hyppeln i helt grei formiddagstid og hadde som vanlig et par alternativer. Det som var helt klart var at jeg i neste havn ville sette en ny rekord som båteier – omtrent uansett hvor jeg havnet ville jeg legge til lengst sør langs den svenske vestkysten enn jeg noen gang hadde vært før!
Jeg dro forbi to aktuelle havner før jeg bestemte meg for å krysse leden som går inn til Göteborg – der alle de store skipene går. Göteborg er jo en stor havneby og det er stor trafikk av både lasteskip, tankskip, ferger og cruiseskip. Så for å komme raskt over leden gasset jeg litt på – dog ikke mer enn så vidt over 10 knop – for det var egentlig god avstand mellom skipene denne gangen.
Jeg passerte akter for et større lasteskip og var dermed allerede lenger sør med båten enn jeg noengang hadde vært før, men jeg måtte nå bestemme meg for hvor jeg skulle. Jeg valgte å dra inn ved Vargö, noe som brakte meg forbi to av gjestehavnene på Styrsö, men siden ingen av dem kunne by på noen av de letteste alternativene for meg, så bestemte jeg meg for å satse på naboøya Donsö.
Donsö var imidlertid et perfekt valg for meg ettersom de kun har langsidesplasser på de totalt fire gjestebryggene de kan tilby.. For å komme dit måtte jeg dra gjennom en smal renne som var tydelig merket på kartet og med staker. Siden det var første gang jeg var der, så kjørte jeg forsiktig og tok meg god tid til å orientere meg, mens de som var mer lokalkjente ikke tok fem øre for å kjøre forbi meg i et noe høyere tempo, for å si det slik…
Men jeg kom nå velberget inn i havna og så at den brygga som jeg på forhånd hadde sett meg ut som den beste, men som jeg var litt usikkkr på om var kun dagbrygge eller også brygge for overnatting, uansett var full av båter på begge sider. På den ene siden lå det litt større båter, mens på den andre kun mindre, typiske dagsturbåter, så derfor ble jeg enda mer usikker på om den brygga kunne benyttes, men det sto et gjestehavnsskilt ytterst på den uansett.
Men den var i alle fall full av båter, så jeg konsentrerte meg om de tre bryggene på styrbord side som ligger innenfor en lang molo, og så at det var en del båter der også, men med flere ledige plasser innimellom. Jeg endte til slutt helt innerst på den innerste brygga, der det var rom nok til å kunne manøvrere seg helt inn og til og med ha noe å gå på i tilfelle første forsøk ikke gikk helt perfekt.
Men det gjorde det.
Bak meg lå en norsk seilbåt med et pensjonistpar. De kunne orientere meg litt om Donsö, som de hadde som fast stopp til og fra Danmark. De kunne fortelle meg at for en god del år siden var det ikke lov for utenlandske båter å legge til der, men de hadde kommet inn i havna en send kveld og lagt seg til og spurt en nabobåt, tror det var et marinefartøy, om de likevel kunne ligge der over natta siden de var norske. Da fikk de beskjed om at det bare var å ta ned det norske flagget, så gikk det sikkert greit!
Vet ikke helt hva som var årsaken, men kanskje øya på den tiden var et militært område?
Jeg fikk også vite at øya er kjent for sine mange rederier, fra de små, familiedrevne til de noe større. Det er en av årsakene til at flaggstengene på moloen ikke har forskjellige nasjonsflagg, men kun rederiflagg!
Uansett er gjester fra alle nasjoner velkomne her nå, og det var båter både fra Danmark, Tyskland, Nederland , Frankrike og Sveits mens jeg lå der, i tillegg til mange svenske.
Etter mitt første besøk på øyas dagligvarebutikk ble jeg noe overrasket da jeg kom tilbake til båten, for på den andre siden av brygga hadde det lagt seg en båt fra Arendal av samme type som min – altså en Tresfjord 29! Så på denne turen har jeg nesten sett flere Tresfjorder enn jeg har gjort samlet de tre årene jeg har hatt båten!
Men det viste seg at båten ikke var fra Arendal, men i svensk eie. De hadde kjøpt den i fjor fra Norge og hadde ikke fått fjernet navnet akter ennå! Var en familie på fem som eide den nå. De yngste barna pekte på protesen min og spurte hvorfor jeg hadde «robotben»! 🙂 Det er litt morsomt, for jeg tror omtrent samtlige svenske barn som har sett meg i sommer, alle har kalt benet mitt for «robotbein». Har ikke hørt norske barn benytte det uttrykket!
Jeg leste meg til at på Donsö er det egentlig forbud mot å bruke vanlige biler, og de bilene som er på øya må ha spesialtillatelse. Vet ikke helt om det er riktig ennå (artikkelen jeg leste var nemlig noen år gammel), men unntak ble visst kun gjort for varelevering og slikt. Istedenfor er det en STOR andel med golfbiler i tillegg til de klassiske mopedene med lasteplan foran.
På grunn av været og hvilepulsen ble jeg liggende et par dager mer enn planlagt, og nest siste dag – da jeg egentlig skulle ha dratt – fikk jeg nytt besøk av mannskapet om bord på Trudelutt – som kom fra Källö-Knippla. De la seg til på samme brygge som meg – det var første gang for dem på Donsö også.
Dagen etter kom jeg meg endelig av gårde, men dog på et veldig kort etappe til naboøya Vrangö. Den så veldig koselig ut på bildene jeg så på nettet, og den hadde til og med en brygge der den ene siden var langsides – så da var jo valget enkelt for meg!
Tuen dit kunne jeg ha gjort unna på 10-15 minutter, men jeg tok meg god tid og tuslet mellom øyene og holmene og suget til meg idyllen og inntrykkene før jeg kom fram. Ingen grunn til å stresse avgårde!
Siden vi nå kun var kommet til tirsdag, så regnet jeg med at det ville være nok av plass inne i havna, men jeg fikk meg en liten overraskelse! For da jeg kom på innsiden av moloen så jeg at det faktisk allerede var en god del båter i havna, det var nesten fullt på innsiden av moloen, der båtene lå med baugen mot land og brukte slike bunnfaste rep til akterfortøyninger – som er veldig vanlig i Sverige.’
Men det var heldigvis ledig plass på flytebryggen, der den ene siden er for langsides fortøyning, og den andre for baug mot brygge og bunnfaste rep. Jeg siktet meg derfor inn på en plass ytterst på brygga, men var litt uheldig da jeg fikk motvind og mottrøm og i tillegg ikke fant båtshaken! (Det viste seg at jeg ikke hadde satt den tilbake på den vanlige plassen da jeg forlot Donsö, og etterpå fant jeg ut at den hadde falt ned i forkabinen uten at jeg hadde merket det!)
Dermed gled jeg raskt ut fra brygga igjen før jeg hadde mulighet til å få noe line rundt noe som helst. Da tenkte jeg at jeg kunne legge meg langsides på den andre siden – selv om den ikke var ment for det. Der lå nemlig allerede to seilbåter langsides og det var jo tirsdag og jeg skulle videre dagen etter, så det ville neppe bli fullt, tenkte jeg. Og der ville jo vinden føre meg inn mot brygga, enkelt og greit.
Så jeg overså fullstendig det «faresignalet» som den nærmest fulle moloen antydet…
Men jeg fikk uansett fortøyd enkelt og greit på en fin plass!
Jeg tok en tur rundt i nærområdet som vanlig. I havneområdet er det en restaurant, et fiskeutsalg med lokaltfanget fisk (Vrangö er en aktiv fiskehavn og flere fiskefartøy, både små og store, dro stadig til og fra det døgnet jeg lå der), samt en dagligvarebutikk. Alt innen kort gåavstand, noe som jo passer meg utmerket.
Som så mange av de andre småøyene i den sydsvenske skjærgården har religion tradisjonelt stått sterkt, og Vrangö er ikke noe unntak, noe jeg oppdaget allerede på inngangsdøra til Tempo-butikken…
Da jeg kom tilbake etter den lille rundturen der jeg fikk handlet inn litt mer til slappkista, så var det kommet et par nye seilbåter på den siden som var avsatt for langsidesplasser, så nå var det ikke mulig for meg å legge til der uansett.
Litt senere på dagen kom det to cabincruisere inn og la seg foran meg, men på den korrekte måten. Det viste seg at de kom fra Donsö og bare skulle legge igjen båtene til helgens midtsommerfeiring! Så etter at de var fortøyd tok de jollene tilbake til Donsö.
I forbindelse med dette kom jeg i prat med havnesjefen – hamnkaptenen som det heter i Sverige – og han fortalte meg at det nok ville komme flere båter, kanskje allerede denne kvelden. Han ventet opp mot 130 båter inn for feiringen, og sa at flere av de båtene som lå ved moloen også var båter som var lagt igjen for å sikre plass til helgen.
Men det var bare smil og forståelse fra hans side mot at jeg lå slik jeg lå på en side der jeg egentlig ikke hadde lov å ligge, han hadde forståelse for at jeg alene og med protese ville ha litt problemer med å klare å fortøye med akterrep, så det var ikke noe problem å ligge der til dagen etter.
Han hadde dog prøvd å overtale tyskeren i seilbåten på min side om å enten fortøye med aktertøy eller forhale til den andre siden av brygga mens det var plass der, men det nektet vedkommende. Han forhalte dog til ytterst på brygga.
-Jeg ville jo ikke starte tredje verdenskrig, humret han…
Kan jo forklare at da jg la mg til bak dem, så var det kona som kom og tok tampen, ikke gubben…
På kvelden tok jeg en ny liten tur rundt på øya og fikk knipset noen bilder her og der. Vrangö var absolutt et koselig og rolig sted, og husene her minnet meg mer om steder som Åstol, Käringön og Gullholmen, selv om de var mer vanlige bolighus og ikke nødvendigvis knøttsmå. Som på flere andre av disse småøyee har husene navneskilt (gjerne maritime), noe som er ganske så sjarmerende det også.
Dagen etter kom jeg av gårde ganske tidlig, og denne gangen satte jeg kursen mot nord. Det betyr at Vrangö ble det sydligste stedet jeg har vært i Sverige med egen båt! For denne gang!
Turen denne gangen endte opp med gjenbesøk på et annet koselig sted, der jeg både fikk helseutfordringer og opplevde stappfull gjestehavn under midtsommerfeiringen.
Men dere skjønner vel tegninga, det kan leses om i neste innlegg!
Related Images:
