Båtferie utenom hovedsesongen

Jeg er så heldig at jeg til en stor grad kan velge å ta ut ferie utenom fellesferien. Jobben er bare glad for det. Og jeg har foretrukket det slik også. Jeg er nemlig ikke spesielt glad i overfylte havner.

I farten kan jeg bare komme på at jeg én gang har dratt på en lengre båttur i fellesferien. Da gikk turen til Fjällbacka sammen med yngstedatter Victoria. Egentlig skulle vi ha vært et annet sted den uka, noe som gikk i vasken, så båtturen ble tatt litt på sparket og jeg valgte å bestille plass via Dockspot, som to dager før kun hadde to plasser igjen…

Det var jo en nyttig erfaring, men ikke noe jeg likte spesielt godt. Det ble litt for mye folk etter min smak.

På plass i Fjällbacka i fellesferien!

De andre gangene jeg har vært på båttur og opplevd fellesferietilstander har vært når jeg enten har vært på vei hjem fra min båtferie og så vidt sneiet innom begynnelsen på fellesferien (som da jeg dro hjemover på årets båtferie) eller motsatt – at jeg har påbegynt min båtferie mens andre var på vei hjem fra sin. Det siste var for eksempel tilfelle i august 2020, da jeg måtte dra forbi en stappfull Risør gjestehavn og legge meg på Sørlandet feriesenters gjestebrygge istedenfor. Risør var nemlig så full av båter på vei hjem fra Sørlandet at det ikke var plass der.

Jeg havnet på øya Källö-Knippla på selveste midtsommeraften i år, og det ble stappfullt der også, men jeg holdt meg stort sett i båten og det ble ikke så ille som jeg hadde ventet, kanskje fordi denne øya er mer et sted for familier?

Årsaken til denne motviljen mot å ta båtferie i fellesferien er ikke kun fordi jeg definerer meg selv som en litt introvert fyr, men fordi det også er roligere, lett å få plass selv i den mest populære havna, og ikke minst billigere – særlig i Sverige.

Hvis man drar ut på en seks ukers lang båtferie – slik som jeg gjorde i mai-juli – og er ganske avhengig av å legge meg i gjestehavn på grunn av at jeg har protese og dårlig balanse og i tillegg drar alene, så kan det fort komme opp i ganske store summer i gjestehavnsavgifter hvis jeg drar i hovedsesongen.

For å ta et eksempel: Da jeg lå i Hunnebostrand i juni kostet det meg 120 kroner per natt inkludert strøm. Hadde jeg overnattet der to uker senere – i hovedsesongen – ville det kostet meg 405 kroner! I andre populære havner er det enda dyrere!

I løpet av seks uker blir det ganske mye kroner i havneleie! Jeg brukte mindre i diesel under årets båtferie enn jeg gjorde i havneavgifter! Selv med årets dieselpriser og selv om jeg altså sparte inn en god del på å dra utenom hovedsesongen.

Og i tillegg må man ta med at havnene er stappfulle og at man helst bør ankomme i et “vindu” – altså når andre båter drar om morgenen etter å ha overnattet (gjerne et sted mellom 10.00 og 12.00) – og fortsatt ikke være garantert en annen plass enn å ligge utenpå en annen båt som nummer tre eller fire i rekka… Og man må uansett betale full pris.

Rolig og god plass i Hunnebostrand… og billig!

Det er nettopp det som er hovedgrunnen min for å foretrekke å ta båtferien enten før hovedsesongen (som i Norge i praksis gjelder fellesferien) eller etter. Da unngår jeg stresset med overfylte og trange havner og fest og bråk om kvelden, særlig hvis du ligger sentralt i en større og populær havn. Prisen spiller i denne sammenheng likevel mindre, det er for å unngå stresset med fulle havner og jaget etter en ledig plass som er hovedårsaken, men selvsagt hjelper det med litt rimeligere havneleie også.

Men det er både plusser og minuser ved begge disse valgene. 

På plussiden er det alt som jeg allerede har nevnt, mens på minussiden (hvis man velger å dra utenom hovedsesongen) er blant annet det at man kan oppleve at mange av severdighetene hos et sted er stengt når man kommer. Det gjelder både interessante butikker, spennende restauranter og museer som man gjerne kunne ha lyst til å besøke.

Jeg liker ikke å ligge for lenge i hver havn før jeg drar videre, men jeg liker å se meg litt rundt på de stedene jeg besøker. Og da er lokale severdigheter som for eksempel museer en viktig kilde til å få informasjon om stedet man besøker og dets historie.

Jeg har for eksempel besøkt Lillesand i Agder seks ganger, men har ikke fått med meg museet som ligger like ved havna. Det er kun åpent i sommersesongen, og jeg har vært der enten før eller etter at museet har vært åpent. Stavern har jeg besøkt ti ganger, og med min historieinteresse skulle jeg så gjerne ha vært inne og sett minnehallen for krigsseilerne, men den har alltid vær stengt når jeg har vært der, så jeg har bare sett den fra utsiden. Fajansemuset i Egersund må jeg prøve å få besøkt neste gang jeg er på de kanter.

Det ble ikke noe besøk på fajansemuseet i Egersund i fjor…

I Sverige i sommer skulle jeg gjerne ha tittet innom museet på Gullholmen, men det åpnet ikke før måneden etter. Jeg var dog heldig og fikk tittet så vidt innom da det var åpent akkurat da jeg gikk forbi på grunn av en privat visning. Men jeg fikk bare tittet på en tredel og knapt nok det av hva det kunne by på. Det samme gjaldt den gamle butikken i Mollösund som også fungerer som museum – den var ikke åpnet for sesongen da jeg var der.

Skulle gjerne ha titt mer på Gullholmens museum.

På Klädesholmen var jeg noe heldigere. Det lokale sildemuseet lå rett ved siden av dagligvarebutikken og var åpent akkurat på den dagen jeg var innom butikken! De tok dog bare kontanter, men hadde en løsning for oss som ikke hadde svenske kronor i lommeboka: Jeg kunne bare gå inn i butikken og be om å få betale billett der og ta med meg kvitteringen og vise den fram. Det var en lite museum, men interessant nok.

Og når det gjelder butikker var dagligvarebutikken på øya Hyppeln ikke åpen den dagen jeg var på øya. Den var bare åpen to dager i uka fram til uka etter, da sesongen begynte!

På Klädesholmen traff jeg på et lite museum som faktisk var åpent!

Det er jo slik at dette gjelder spesielt de små stedene som man gjerne kommer til når man tøffer rundt i egen båt. Legger man til ved litt større byer er stort sett alle severdigheter åpne, om enn med litt begrensede åpningstider utenom sommersesongen. Så jeg har sett både fotomuseet og marinemuseet i Horten, vært innom museet i Grimstad to ganger og ikke minst oljemuseet i Stavanger.

Men selv med disse minusene så vil jeg fortsatt foretrekke å tusle rundt i halvtomme gater og halvfulle havner framfor det motsatte. Jeg er på båttur for å slappe av og stresse ned, og da passer den rolige pulsen meg mye bedre. I Sverige har jeg også inntrykk av at folk har mer tid og er hyggeligere når de snakker med meg utenom høysesongen.

Til slutt vet jeg også at jeg er heldig som kan sjonglere med når jeg har ferie, og ikke er nødt til å ta ferie når alle andre gjør det. Hos min arbeidsgiver er det slik at de heller vil at jeg jobber i fellesferien slik at de får kabalen til å gå opp, men det er ikke alle som er så heldig. Kanskje derfor jeg trives så godt der også!

Helt greit med god plass utenfor sesongen! Dette er i Øye i Møre og Romsdal i fjor høst.