Her om dagen ble jeg minnet om en variant av båtlivet jeg egentlig aldri har forstått, nemlig de som på død og liv skal fylle bryggene med stoler og bord slik at man nærmest må gå spissrotgang for å komme seg til og fra sin egen båt.
Det var i et innlegg i båtforumet på baatplassen.no i romjula at en deltaker nærmest i forbifarten nevnte dette med at motorbåtfolket – som gjerne har mer plass om bord enn en seilbåt – på død og liv skulle putte stoler og bord på brygga. Det fikk meg til å tenke og minnes tilbake til tilfeller jeg selv har opplevd. Og med fare for å tråkke noen på tærne (både bokstavelig talt og i overført betydning!), så er jeg ikke stor fan av overfylte gjestebrygger.
Siden jeg stort sett oppholder meg i gjestehavner litt utenom hovedsesongen så kan jeg ikke si at dette har vært et stort problem for meg, men jeg har støtt på slike ansamlinger flere ganger opp gjennom årene, og noen ganger har det vært ganske irriterende.
For jeg skjønner tankegangen til vedkommende som nevnte dette. Han var selv seilbåtmann – hvis jeg husker riktig i farta – og mente at det blant seilbåtfolk ikke var vanlig å gjøre slikt. Men at det heller var en greie hos motorbåtfolket – som altså gjerne har mer plass om bord enn seilere har. Likevel er det vanlig blant seilere å samles om bord – i cockpiten eller under dekk – og ikke oppta en allerede ganske trang brygge med stoler og bord.
Jeg har vel egentlig ikke reflektert så mye på dette fenomenet, ikke minst fordi jeg selv er en som trives best om bord i båten. Selv når jeg hadde den noe mer trangere og mindre snekka mi, så satte jeg meg aldri på brygga når jeg hadde lagt til i en gjestehavn.
For et par år siden ble jeg invitert til å dele en pizza sammen med hyggelige båtfolk i Lillesand. De hadde plassert seg på brygga. Da måtte jeg låne en stol fra en av dem fordi jeg rett og slett ikke hadde noen ekstra stol om bord selv! Det er også første og siste gang jeg har deltatt på noe slikt. Det var veldig hyggelig, det skal innrømmes, og det var også på en dag hvor det ikke var så mange andre båter i havna og vi derfor verken forstyrret noen eller satt i veien for noen. Ingen var fulle eller bråkete heller.
Men jeg må nok innrømme at det egentlig ikke var noe for meg. Noe av grunnen er nok at jeg i utgangspunkter er litt introvert, samtidig som jeg er en sosial person. Det betyr i praksis at jeg sjelden tar kontakt med fremmede selv, men hvis noen tar kontakt med meg og begynner å prate, så er jeg – vanligvis – ikke den som skygger unna og svarer med enstavelsesord. Men jeg blir sliten av å være sosial, og kryper tilbake til leiligheten min – eller i dette tilfellet – båten min, for å få litt ro, slappe av, lade batteriene og få ny energi.
Jeg har jo opplevd litt verre utgaver av bryggebåtfollet, såkalte «bryggemafiaer», som gjerne kombineres med inntak av mye alkohol, musikk fra stereoanlegget om bord eller via en trådløs høytaler, og gjerne mat og grilling – alt på en smal flytebrygge. Det er verken det mest hensiktsmessige eller mest hensynsfulle man kan gjøre i en gjestehavn… Særlig hvis det er ganske fullt og det stadig er «gjennomgangstrafikk». De gangene jeg har opplevd dette som irriterende og faktisk litt ubehagelig, har vært på steder som Holmsbu, Oscarsborg og Helgeroa.
Og det er gjerne de som har store nok båter til at man fint kunne ha vært samlet om bord i en av båtene. som oftest samles på denne måten. Det er i alle fall mitt inntrykk. Det gjør det enda mindre logisk!
At en snekkeskipper setter en liten campingstol ved siden av båten på brygga ser jeg ingen problemer med, det er de store ansamlingene som jeg synes er en uting. Og jeg forstår egentlig ikke hvorfor – hvis da ikke båten innvendig ser helt jævlig ut? Da finnes det i så fall veldig mange slike båter her i landet…
Å samles på land er ikke noen uting i seg selv, men det er dette med å ta opp masse plass på en i utgangspunktet ganske smal flytebrygge som ikke er beregnet å fungere som noe annet enn et sted å fortøye ved og deretter bevege seg til og fra land på, som jeg reagerer på.
Det er jo forskjell på brygger og steder også. Hvis det for eksempel ikke dreier seg om flytebrygger, men brede landfaste brygger så kan situasjonen fort stille seg annerledes så lenge man plasserer seg at folk ikke må gå slalåm for å komme seg til sin egen båt. Hos meg kan det noen ganger også være litt utfordrende med «slalåmkjøring» på grunn av min nedsatte balanse.
Og i uthavner stiller det seg annerledes. I 2021 lå jeg for eksempel i Olavssund ved Ny-Hellesund ved en landfast brygge. På land der var det bålpanne der folk fra båtene som lå ved brygga samlet seg rundt om kvelden. Naturlig og sosialt og veldig hyggelig. Og uansett nok tumleplass ved brygga til at det ikke ville vært noe stort problem hvis det ikke utviklet seg til en fyllefest! Heldigvis hadde jeg kjente blant dem, for det er ikke sikkert at jeg vil satt meg sammen med en gjeng ukjente, men holdt meg i båten.
På Stokken utenfor Kristiansand er det langfaste, smale brygger, men her samlet folk seg – hovedsakelig – rundt et bål på landsiden i en bukt og skravla gikk til langt utpå natten! En av de hyggeligste opplevelsene jeg har hatt i mitt båtliv. Også da med kjentfolk blant dem, slik at det var lettere for meg å bli med.
Men slike eksempler er noe helt annet enn at en feststemt gjeng eller fire skal blokkere og hindre fri passasje til flertallet av dem som befinner seg i en gjestehavn om sommeren!
Jeg kjøpte i fjor en ekstra stol til båten – men den er hovedsakelig ment som en ekstra stol om bord – og ikke for å tas på land i en bryggefest… Den ble da heller ikke brukt andre steder enn om bord i båten i fjor! Men jeg ser for meg at hvis jeg legger meg til i en typisk uthavn, der det gjerne er sittebenker allerede, så er det ikke umulig at jeg velger å sette stolen på land og sitte der og slappe av en stund – bedre for ryggen og bedre for rumpa!
Men når jeg er ute på båttur så er jeg ute på båttur og oppholder meg stort sett 90 prosent i båten når jeg ligger fortøyd! Jeg beveger meg utenfor båten når jeg skal handle og se meg om på det stedet jeg er, kanskje spiser jeg ute en av dagene på en hyggelig restaurant eller kafé, men når jeg er tilbake på brygga så setter jeg meg i båten, ikke i en stol ved siden av! Hovedsakelig.
Sånn er jeg!
Dermed ble årets første innlegg ikke starten på en årsoppsummering, men omhandlet et helt annet tema! Men jeg er i gang med å skrive om 2022, og det blir vel som vanlig de tre faste innleggene, et om antall besøk på bloggen, mest lest osv, samt et der jeg går gjennom det jeg mener er de beste bildene jeg tok i fjor, samt en hovedoppsummering av året, med oppturer og nedturer. Hvis jeg finner ut at det siste blir for langt, så kan det hende jeg deler det i to, det finner vi ut av.
Related Images:
