Årets første tur er unnagjort

Da ble det endelig start på båtsesongen 2023 for meg, med en litt over to timer lang tur i indre Oslofjord i helgen. I fjor var jeg utpå for første gang så sent som 17.mai, så forhåpentligvis var lørdagens tur et tegn på en mer normal båtsesong for meg i år!

Fjoråret var jo spesielt på så mange måter, vanligvis starter jeg jo sesongen i januar. Det viser statistikken med all tydelighet:

  • 2013: 4. oktober (første prøvetur med snekka, ble min den 9. oktober)
  • 2014: 5. januar
  • 2015: 3. januar
  • 2016: 6. januar
  • 2017: 14. januar
  • 2018: 6. januar
  • 2019: 12. januar
  • 2020: 19. januar
  • 2021: 26. februar
  • 2022: 17.mai
  • 2023: 14. januar

Så bank i bordet og kryss i taket og alt slikt i håp om at årets sesong blir både bra og lang!

Jeg var nede i båten på torsdag for å hente en rull med gaffatape som jeg trengte på land. Hadde jeg bare stått opp noen timer tidligere og fått somlet meg ned til båten, så ville årets første tur vært en realitet allerede da! Det var jo helt nydelig vær den dagen, blikkstille i fjorden og til og med blå himmel!

Men jeg hadde jobbet kveld tre dager på rad og begynte på nattuka natt til i dag, så døgnrytmen min var ikke helt optimal, så da jeg stakk ned i båten var klokka allerede 13.45 og jeg skulle på jobb klokka 15…så da måtte jeg bare glemme det. Men jeg satt litt i båten og brummet litt oppgitt når jeg så hvor perfekt været var..

Jeg sjekket værmeldingen og så at fredagen skulle regne bort, mens det skulle være fløyelsføre og oppholdsvær lørdag formiddag, så jeg blinket allerede da ut lørdagen som en mulig turdag hvis værmeldingen stemte og jeg var i form, i alle fall sånn noenlunde.

Fredag koste jeg meg med vafler og “Mesternes Mester” på NRK og da jeg gjorde meg klar til avgang lørdag, så hadde jeg noen vafler igjen fra gårsdagen som jeg pakket ned i sekken sammen med fersk kaffe på Stanleyen. Man må jo kose seg litt om bord!

Ble litt nervøs da jeg ikke fant båtnøkkelen i nøkkelskapet, men regnet med at jeg kanskje hadde glemt den i båten, selv om jeg har som rutine å alltid ta den med meg. Ble litt stresset da jeg ikke fant den i båten heller og måtte dra tilbake til leiligheten for å lete. Fant den selvsagt i en pose jeg hadde sett gjennom før jeg dro, men uten å oppdage den… Dermed ble avgangen rundt en halvtime forsinket.

Til tross for forsinkelsen fikk jeg den best tenkelige start på turen da jeg rett etter avgang hilste på en sel få meter fra båthavna. Hadde bare mobilen med meg og ville ikke snu båten for å komme nærmere, så det ble med et avstandsbilde. Har satt en pil på selhodet som ser på meg, da den sorte prikken er litt vanskelig å få øye på… 🙂

Titt tei!

Har sett niser tre ganger i fjorden (alle når jeg hadde snekka) men første helt sikre selobservasjon fikk jeg ikke før i fjor sommer sør for Marstrand på vei hjemover, og da en hel drøss av dem. Så dette er første gang på hjemmebane! Koselig! Riktignok mener jentene at de så en sel da de var med meg i snekka for noen år siden, men jeg fikk ikke sett den ordentlig selv, så jeg regner ikke med det som en gyldig observasjon. Også det var i Bunnefjorden hvis jeg husker riktig.

Satte kursen innover mot Oslo og Osloøyene og valgte å ha den ene halvdelen av takkalesjen åpen slik at jeg kunne titte ut og få den friske sjøluften midt i trynet. Jeg hadde på meg den kombinerte varme/flytedressen, så jeg satte aldri på dieselvarmeren denne gangen. Var god og varm hele turen, men det ble noe kjøligere på slutten. Fikk bruk for både lue og votter etter hvert.

Bunnefjorden i motlys. Langøyene til venstre, Husbergøya midt i, Nesodden til høyre.

Turen ble debuten for de strikkevottene jeg fikk av eldstedatter. Fikk den røde babordvotten julen 2021, hun rakk ikke å gjøre den grønne styrbordvotten ferdig. tror det var første gang hun prøvde seg på å strikke votter. For å gjøre en lang historie kort, så havnet den grønne styrbordvotten under juletreet denne jula, altså 2022. Så nå kunne jeg endelig bruke begge på tur! 

Dro inn mellom Langøyene og Rambergøya og passerte Gressholmen. Så at det lå noen lektere ved brygga nedenfor kafeen. Det kom jo en ny brygge der, i fjor eller forfjor i forbindelse med at det ble lagt inn vann til kroa. Etter turen lørdag googlet jeg litt og fant ut at det de holder på med nå er antakelig å fortsette arbeidet med den nye brygga for å gjøre den klar til fergeanløp. 

Det eksisterende fergeanløpet på nordsiden skal nemlig fjernes og det nye anløpet blir altså nedenfor kroa. Den ble vel formelt sett åpnet i fjor høst, men jeg har ikke sett noen av fergene legge til der ennå, de bruker fortsatt den gamle fergekaia i en overgangsperiode. 

De skal også forbedre grusgangen og bygge en bordgang opp til kroa for fergepassasjerer. For mange år siden lå det et par slitne flytebrygger der. Husker at jeg hadde planer om å legge til der når jeg hadde snekka, men så kom en kraftig høststorm og ødela bryggene og de ble aldri erstattet før byggearbeidet på den nye brygga begynte.

Slik det ser ut som nå (har dog bare sett anlegget på avstand) så er det vel et slags pumperom til vann og kloakk som er bygget der, men det skal altså bli en fullverdig fergekai der. Den var i alle fall utvidet litt siden sist jeg var innom. Så vi med egen båt må nok fortsatt belage å legge oss til på den ene flytebrygga på vestsiden.

Skjer ting på Lindøya også

Lurte litt på om jeg skulle ta en tur innover til Bjørvika og Pipervika, men valgte å fortsette forbi Lindøya. Der var det også byggearbeider, den gamle brygga er revet og de holder på med ny. Nå er det lenge siden jeg har tøffet i dette området, så de kan jo ha begynt på dette i fjor høst, men det er i alle fall første gang jeg ser det. Det er i alle fall ikke mulighet til å fylle noe drivstoff der slik det er nå.

Valgte deretter å dra utover fjorden, først ved å dra over mot Herbern og deretter forbi Dyna fyr. Så ingen andre fritidsbåter ute, det var bare meg, Oslofergene, Nesoddferga og den elektriske sightseeingbåten Bris å se utpå fjorden. Dro forbi Nesoddtangen og på utsiden av Ildjernet og deretter Fyrsteilene før jeg snudde og dro forbi Landsteilene, gjennom ved Kavringen og hjem til Oksval.

Det var en nydelig tur, ikke så pent vær som på torsdag med blå himmel, men blikkstille hele tiden og oppholdsvær når jeg var utpå. Var herlig å endelig komme utpå litt. Har ikke vært i noe godt humør eller form i det siste, så det hjalp å komme seg utpå og tenke på andre ting.

Den nyeste vindusviskermotoren, den som er foran førervinduet, virker fremdeles ikke, så jeg må prøve meg på litt mer feilsøking på den. Ser også ut som om lensepumpa i motorrommet har tatt kvelden, kan være sikring også, skal se etter neste gang jeg er om bord. Det har virket tidligere i høst og den ble jo satt inn i fjor eller forfjor så den skal da ha noen år til på seg…

Klarte å drite meg ut da jeg skulle tilbake i båsen. Feilberegnet litt slik at den ene fenderen på styrbord side klarte å rulle seg rundt den fortøyningsgaffelen som jeg fikk hjelp til å montere der i 2019 – en sånn som jeg kan henge fortøyningen på. Resultatet var at den knakk… Kom litt for skjevt inn – ikke den beste båsnavigeringen jeg har gjennomført, nei…

Jeg har en i reserve her hjemme, men jeg klarer ikke å komme meg utpå for å montere en ny selv, så jeg får vel legge tauet forsiktig på enden nå i vinter, og se om jeg kan få hjelp til å montere en ny etter hvert… Den jeg hadde der ble montert på at daværende havnesjef i 2019, så jeg får vel høre om det er mulig å få hjelp til å montere reserven. 

Jeg er litt usikker om jeg får festet den fra badeplattformen, sannsynligvis må jeg ha en jolle eller noe slikt – noe jeg ikke har. Den er jo festet på en smal utrigger uten mulighet til å gå på, særlig ikke for en med så dårlig balanse som meg, så det er ikke noe jeg kan få gjort i en fei alene, for å si det slik.

Men uansett, herlig å være utpå igjen!

Related Images: