Jeg prøver igjen…

Da har jeg bestemt meg. Erfaringene fra koronasommerne i 2020 og 2021 er så gode at jeg kommer til å søke jobben om å få jobbe fra båten til sommeren. Så får vi se hva de sier.

I fjor vurderte jeg ikke en gang å søke om det, siden pandemien i all hovedsak var over, i alle fall med tanke på restriksjoner og karantener, og båtferien i fjor var dermed i all hovedsak nettopp det, ferie – bortsett fra fire nattevakter som jeg unnagjorde mens jeg lå i gjestehavna på Sætre i Hurum.

Men ønsket om å kunne oppleve det jeg fikk oppleve i 2020 og 2021 er så stort at jeg prøver igjen og skal sondere mulighetene for å kunne gjøre noe av det samme denne sommeren. I motsetning til i fjor vil jeg (hvis alt går som planlagt denne våren), også kunne disponere en tett og lun, nyoppusset forkabin.

Riktignok er det ikke snakk om fire måneder på tokt, slik det ble i 2021, men jeg tenker meg rundt to, kanskje opp mot tre, måneder totalt. Da i kombinasjon jobb, avspasering og ferie. Kan jo ikke utelukke nye fire måneder, men det er ikke det jeg har tenkt i utgangspunktet…

I 2020 – den første koronasommeren – hadde jeg to lange turer til Sørlandet. I mai/juni ble det vel totalt fem uker før jeg var tilbake i begynnelsen av juli og jobbet tre uker – pluss den tradisjonelle ferieuka på fjellet med ungene – før jeg i august tok runde nummer to, som skulle vare i fire uker, men som på grunn av været endte opp i seks uker. Jeg kom meg til Flekkefjord før jeg snudde.

I 2021 – den andre koronasommeren – hadde jeg nok den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt med båten! Totalt fire måneder og en uke med kombinasjonen jobb, avspaseringsdager og ferie, og totalt fem måneder der båten var borte fra hjemmehavna. Jeg kom meg helt til Bud nordvest for Molde før jeg – motvillig – snudde. Her hadde jeg drøye to ukers pause der båten ble lagt igjen under trygge forhold i Ålesund og jeg dro tilbake for å jobbe litt og ta ferieuka på fjellet før jeg dro tilbake for å fortsette.

I 2022 – den første sommeren helt uten restriksjoner siden 2019 – overveide jeg ikke å søke om dette, som nevnt innledningsvis. Det viste seg jo å være lurt ettersom det jo skjedde en del ting og jeg endte opp med sykehusinnleggelse. Jeg søkte ikke om det heller siden jeg regnet med å få nei, det var til tross tilbake til vanlige rutiner igjen. Men ting har jo endret seg betydelig på det området…

I år skal hovedbåtferien gå tilbake til Sørlandet (som jeg ikke fikk returnert til i fjor) og hovedsakelig Rogaland/Vestlandet. Målet er å utforske steder og områder jeg bare dro gjennom med hanekam i 2021. Jeg ønsker å utforske Ryfylke, Hardanger, Hordaland og Sognefjorden litt mer enn jeg fikk tid til i 2021. Planen er i utgangspunktet ikke å dra nord for Stad – men jeg utelukker ingenting! Synes Ålesund var veldig koselig, så hvem vet!

For å være helt sikker på at jeg får nok tid, så har jeg derfor tenkt å søke om å få ha gjemmekontor (som det kalles blant båtfolk…) fra båten i sommer. Da tenker jeg hovedsakelig på juni, juli og august. 

Jeg har gode argumenter. 

Ikke minst kan jeg vise til at jeg aldri hadde problemer med å ta vaktene mine. Jeg var alltid oppkoblet. Riktignok måtte jeg ty til 4G ved to tilfeller på grunn av dårlig dekning (i Dingja og på Silda), men alt gikk knirkefritt. Det er også ganske så spesielt at jeg i den perioden det var helt eller delvis hjemmekontor hadde kun tre sykedager totalt! Tre dager (eller rettere sagt netter) jeg lå med feber i båten i Elnesvågen.

I tillegg har jeg tenkt å tilby meg å jobbe alle nattevaktene mine hele perioden. Det bør også være et godt argument ettersom det er nattevaktene det er størst problemer å få vikarer til. Det er også fordelaktig for meg ettersom jeg har åtte dager fri etter hver nattuke, og dermed slipper å ta ut ferie på de dagene. Så har jeg i utgangspunktet tenkt å be om ferie de dagene jeg i turnus jobber kvelds- og morgenvakter, men vil si meg villig til å gå de vaktene i selve fellesferien hvis det er problemer med å få kabalen til å gå opp.

Slik jeg ser det er jeg da veldig fleksibel, såpass fleksibel at jeg ikke kan se noen grunn til at de ikke skal godta det. Riktignok har jobben etter pandemien fortsatt som hovedregel at jobbvaktene skal utføres fysisk i jobblokalene, men lista for hjemmejobbing er lagt mye lavere enn den var før pandemien. Det har jeg i alle fall merket meg i praksis det siste året. Det har aldri vært noe problem å jobbe hjemmefra hvis jeg har spurt. Riktignok har det da i overveiende grad dreid seg om nettopp hjemmekontor – på land og i leiligheten – og ikke båtkontor. Men i praksis er det faktisk ingen forskjell.

Jeg har fortsatt ikke helt bestemt meg for når jeg skal begynne båtferien i år. Vanligvis er det enten før fellesferien eller etter, men det kan det bli litt forandringer på nå, alt ettersom hvor raskt jeg får et svar fra jobben på om de vil tillate at jeg hovedsakelig jobber fra båten. Jeg vil uansett be om et svar i god tid før vår interne frist til å søke sommerferie går ut. 

Hvis jeg får et ja betyr det at jeg må legge igjen båten et sted den siste uka i juli da jeg og ungene alltid drar på hytteferie, for med et ja vil jeg vel egentlig regne med at jeg kaster loss i slutten av mai/begynnelsen av juni. Den tradisjonelle rockefestivalen jeg alltid drar på i slutten av mai går av stabelen 26. og 27. mai, og de siste tre årene har jeg begynt båtferien med å dra dit. Passer jo bra å gjøre det samme i år – hvis forkabinen er blitt ferdig!

Jeg har bedt om en rask avgjørelse, og håper den i alle fall kommer i løpet av denne måneden. Jeg har fått en ny sjef siden da og i tillegg har jeg fått en ny personalleder på grunn av omorganisering, så hvordan de kommer til å reagere på forespørselen vet jeg jo ikke. Sistnevnte kjenner jeg jo godt siden vi har jobbet sammen i mange år.

Hvis jeg får et ja må jeg også vurdere om det vil lønne seg for meg å ikke ha sommerplass i hjemmehavna i så fall. Hvis jeg blir bortreist hele sommeren er det ganske mange kroner jeg kan spare på det. Sommeren 2021 droppet jeg jo sommerplassen og sparte 11.500 kroner på det. Det er jo ganske mye, blir jo et par fulle tanker med diesel…

Jeg kan tenke meg at døtrene mine kanskje ikke blir helt overlykkelige over planene mine, de har klagd litt de siste somrene over at de har fått vært med på så få turer siden jeg har vært borte i månedsvis… Vi får se om de kan være med på noen etapper!

Men først får jeg vente på svar fra jobben. Eposten er sendt.

Båtkontoret mitt vakte jo en viss oppmerksomhet i 2021. Både den norske og danske Journalisten – fagbladet for oss journalister – lagde sak på det, og Klassekampen hadde det litt moro… 

Related Images: