Jeg er jo ikke redd for å finne på utradisjonelle løsninger i båten – løsninger som vel får de mer tradisjonsbundne til å rynke på nesen. Da tenker jeg for det meste på min hang til å ty til enkle metoder for å «freshe» opp interiøret om bord.
Det jeg tenker spesielt på da er oppgaver som jeg ikke har forutsetninger for å kunne klare å få gjort ordentlig selv. Og da gjelder det stort sett treverket om bord.
Jeg har rett og slett ikke det altmuligmann-genet man egentlig trenger for å kunne ta vare på en gammel båt. Av den grunn har jeg en plastbåt – og ikke en trebåt – selv om den innerste drømmen vil vært å eie en Colin Archer-skute. Det får bli i et annet liv. Men det er fortsatt mye som må stelles på i en plastbåt også!
Jeg elsker også gamle biler, selv om jeg ikke en gang har lappen. Jeg ville elsket å kjøre rundt i en Studebaker Champion 1951 – men foruten å ha lappen ville det nærmest vært et krav at jeg kjente bilmotorer ut og inn. Noe jeg ikke gjør, selv om min motorkunnskap har bedret seg betraktelig etter at jeg fikk båt… Så også der blir det med drømmen…
Det samme gjelder oppussingsgenet mitt, det er også omtrent helt fraværende. Jeg mislyktes fullstendig da jeg prøvde å pusse opp treverket i snekka mi, og jeg har ikke lyst til å gjøre samme fadesen i Tresfjorden. Men skal jeg betale folk for å gjøre alt for meg, så blir dette en veldig dyr båt – pluss at den vil forfalle enda mer mens jeg sparer opp nok midler til å kunne hyre inn noen for å gjøre jobben… Noe som kom fram i lyset da gode båtvenner startet dugnaden i fjor!
Jeg er rett og slett håpløs når det gjelder slike praktiske ting.
Jeg titter fremdeles litt ekstra på badeplattformen når jeg er i båten, og jeg lar fingrene kjærtegne teakbordene på skutesiden når jeg skal om bord. Jeg beundrer håndverket som er gjort på disse under dugnaden i fjor. Utført av en som virkelig vet hva han gjør, båtkollega Nils fra båtforumet. Han tok med seg hjem det slitte treverket, slipte det ned og pusset det opp. Resultatet ble helt fantastisk, så bra at det ser bedre ut enn hva det gjorde som nytt! Og jeg er ham evig takknemlig!
Slike egenskaper har rett og slett ikke jeg. Jeg får trøste meg med at jeg kanskje har andre felt jeg er noenlunde brukbar på, men det gjelder altså ikke oppussing av slitent treverk!
I fjor tok jeg jo konsekvensen av dette. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom over det, men jeg endte opp med å bestille noen ruller med kontaktplast. Som altså er selvklebende folie. Denne folien fås i forskjellige utgaver, og også i flere forskjeller varianter av imitert treverk. Dette syntes jeg jo så litt spennende ut, og da jeg så bilder av båtinnredning på nettet som hadde benyttet slikt, så ble jeg jo enda mer interessert. Jeg skrev jo et innlegg om dette i fjor også.
Jeg begynte forsiktig med et stykke som jeg la på bordplatene i cockpiten om bord, og var så fornøyd med resultatet at jeg bestemte at jeg skulle gjøre det samme med bordet i forkabinen. I tillegg testet jeg ut å bruke kontaktplast på dørene til akterlugaren, og ble veldig fornøyd med resultatet. Jeg er fortsatt litt spent på holdbarheten, men det ser foreløpig veldig bra ut. Så jeg har gjort det samme med dørene inn til forkabinen. De er ikke montert tilbake på plass ennå.
Jeg vurderer også å bruke slik kontaktplast på veggene i cockpiten mot forkabinen. De er også litt slitne og med noe fuktskader nederst. På sikt må kanskje disse byttes ut eller pusses på, men for meg er det enklere å legge på kontaktplast med «tre-look» enn å begynne å pusse ned og olje og lakke. Og det er enklere å legge på et nytt stykke med slikt folie – det går på få minutter – enn å demontere, pusse, olje og lakke i flere timer og over flere dager…
Dessuten er det min båt – så jeg gjør hva jeg vil! 😀 Og det er jo faktisk noe som det ser ut som jeg behersker, noe som gir en god følelse. Om aldri så liten. Selv om jeg nok tenker at båtfolk generelt rynker på nesa over slike lettvinte løsninger som jeg kommer opp med.
Denne plastfolieinteressen har også ført til at jeg har oppdaget en annen løsning som jeg skal prøve meg på. Men denne er i utgangspunktet bare ment som en midlertidig løsning.
i forbindelse med dugnaden om bord i båten ble alle gardiner demontert. Gardinene ble kastet, men skinnene ligger igjen her og der. Nå har jeg andre prioriteringer enn å få montert og sydd nye gardiner (selv om jeg har funnet fargen jeg skal ha), så akkurat det skal jeg gjøre senere, kanskje til neste år. Jeg vil også se om det er mulig å få til en litt lettere og mindre plundrete metode å henge opp gardinene på.
Men jeg vil gjerne, spesielt i akterkabinen, få gjort noe slik at folk ikke kan se rett inn i båten hele tiden. Spesielt når jeg ligger der og sover i en gjestehavn! Så jeg tyr til en form for kontaktplast som jeg skal legge på sidevinduene i akterlugaren og som skal hindre innsyn. Så kan jeg legge meg til å sove uten å tenke på at folk kan se på meg mens jeg ligger der og snorker!
Løsningen er en type folie som lett settes på og kan tas av og som hindrer innsyn, nemlig vindusfolie. Denne folien finnes i en rekke forskjellige utførelser, man kan få både blomster og fisk og slik kirkelignende mosaikk for den saks skyld, men jeg har valgt en slags hvit matt folie, omtrent slik som er på dusjkabinetter og baderomsvinduer. Den skal da hindre at man ser inn gjennom vinduet fra utsiden.
I akterkabinen har jeg ikke noe spesielt behov for å titte ut av vinduene heller, og jeg kan uansett gjøre det via aktervinduet om jeg absolutt vil…
Dette er jo kun tenkt som en midlertidig løsning, og jeg utelukker ikke at jeg kan gjøre det med vinduene i forkabinen når kabinen er ferdig, men også da som en midlertidig løsning. Folien hindrer innsyn, men den blokkerer ikke for sollys. Det ville jo kanskje vært en fordel å ha folie i forkabinen permanent ettersom den jo blir noe mørkere enn vanlig når skrogtrekket er på plass, ettersom folien jo slipper inn lys?
Kunne jo også kombinert dette med gardiner når de kommer på plass, slik at man kan trekke gardinene for når man skal legge seg, men trekke dem fra ellers, og fortsatt ha bra med lys i kabinen. Det er jo også en idê! Jeg er jo ikke så veldig lysten på at gud-og-hver-mann skal titte inn hele tiden. Greit å ha litt privatliv!
En rull kostet bare 90 kroner, så det er ikke den største investeringen heller. Og lett nok å legge på til at jeg mestrer det. Og lett å få av, hevdes det. Jeg skal i alle fall prøve det ut, så får vi se.
Det som er førsteprioritet nå er å få båten klar til sommerens tokt, og da er det motor/aksling og forkabinen som er det viktigste. Så kan vi ta gardinoppheng og gardiner senere. Jeg er jo mann, så akkurat det med gardiner er ikke noe som det haster med… 😀
Nå vi jo passert midten av mars og våren begynner snart å banke på, selv om det ikke akkurat ser sånn ut når jeg titter ut av stuevinduet nå…. Jeg må innrømme at jeg begynner å få søvnløse netter innimellom med tanke på om jeg får forkabinen ferdig til sommeren eller ikke.
Så jeg har begynt å leke med tanken på å prøve meg på å legge isolasjonen på selv, kanskje med litt hjelp av døtrene mine. Jeg tenker slik at hvis jeg får gjort det så vil jeg også få en opplevelse av hvor vanskelig det er. Og jeg tenker at om jeg gjør noen feil, så er ikke det verdens undergang ettersom det uansett skal et skrogtrekk oppå slik at eventuelle småfeil blir skjult.
Det ville jo vært fantastisk å ha fått på isolasjonen til det første toktet til Sørlandet som jeg jo skal starte med i midten av april. Da ville jeg i det minste ha en mer lun og koselig forkabin enn det jeg har nå.
Jeg har snart en avspaseringsuke å bruke, men da skal jeg være papegøyebarnevakt (!) og kan ikke holde på i båten, men når den er overstått skal det vel være mulig å få gjort litt. I tillegg har jeg stort sett fri i påsken…
Related Images:
