Klar for sjarmøretappen!

Siden forrige innlegg har jeg rukket tre turer og straks er jeg klar for den fjerde, turen fra Moss til hjemmehavna på Oksval. Så jeg har altså kommet meg et stykke videre siden sist!

Jeg blir jo nesten litt trist av å tenke på at det nå snart er slutt på en fantastisk fin båtferie på tre uker – der jeg har vært mer heldig med været enn jeg hadde turt å håpe på! Men akkurat oppsummeringen av årets rekordtidlige ferie på Sørlandet skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

På slutten av forrige innlegg skrev jeg at jeg hadde kommet meg fra Risør til Stavern. Jeg hadde nok en gang en flott tur der jeg var heldig med været også denne gangen. Det var noe bølgete på utsiden med pålandsvind etter at jeg hadde passert ut i “öppna landskap”, men fikk dem stort sett fra siden akter, så det gikk greit. Over Langesundbukta til Stavern var det noe mer sjø, men ganske greit der også.

På bildet under er jeg offisielt ikke lenger i Agder og på Sørlandet! Der har jeg nemlig nettopp passert fylkesgrensen mellom Agder og Vesfold og Telemark.

Passerer fylkesgrensa

På grunn av en litt uheldig vind-og bølgeretning vurderte jeg en stund å passere på utsiden av Portør og heller ta en litt enklere rute, ettersom det jo er en drøss med små skjær og grunner på vei inn til Portør, hvorav de fleste ikke er merket bortsett fra på kartet.

Men da jeg nærmet meg valgte jeg likevel å ta den vante slalåmen inn til Portør, jeg har tross alt gjort det mange ganger, og selv om det ser veldig rotete ut på karter, så er det i praksis vanskelig å ta feil hvis du bare er litt oppmerksom.

Gjennom Portør denne gangen også…

Så dermed ble det Portør også denne gangen og deretter inn mot Kragerø. Jeg vurderte å ta en annen rute over til Stavern som jeg tidligere har fått beskrevet, og ikke dra gjennom Kreppa eller lenger nordvest, men fant ut at jeg ville ta en stopp på Valle for å få fylt mer vann.

Jeg fylte jo vann der på turen sørover, men det tok så veldig lang tid, så jeg begynte å lure på om vanntanken lakk! Så jeg stoppet og tenkte at nå får det være nok. Da jeg så startet opp motoren så jeg at jeg hadde fylt langt under halvparten, så det må rett og slett ha vært veldig dårlig trykk på slangen!

Og i Tvedestrand var tanken tom! Det går jo litt vann når man bruker det til både kaffevann, oppvask, vask av skipperen, tannpuss osv.

Og det som er så fint med Valle er at jeg har en favorittbås der hvor jeg fortøyer langsides med babord side inn. Dermed er det så lettvint å fylle der! Jeg foretrekker å fortøye med styrbord side inn mot kaikanten, det er litt lettere å komme til med førstefortøyning da (hvis jeg da ikke legger ned bordet på babord side), så i ni av ti tilfeller blir det slik. Men altså ikke denne gangen!

Trodde først dette var en kirke, men da jeg kom nærmere så jeg at det var et fyr! Stavseng fyr fra 1874.

Selv om det ble Kreppa også denne gangen, så tok jeg likevel en liten vri da jeg dro inn til Kragerø og valgte innsiden av Saltneven istedenfor å fortsette forbi Øya og selve Kragerø. Deretter dro jeg inn Skatøysund, som jeg jo har dratt gjennom flere ganger, og deretter inn Sauøysundet, noe jeg bare har gjort én gang, med snekka i 2018. Og deretter videre gjennom Kreppa.

Gjennom Sauøysundet

Helt på slutten, ved selve Kreppa, der det jo er litt trangt, måtte jeg stoppe og bakke ut. Det kom nemlig en båt fra Skjærgårdstjenesten som skjøv en slags lekter foran seg på tvers, så det var ikke plass å dra forbi på den smaleste delen.

På Valle fant jeg yndlingsbåsen og satte i gang vannfyllingen mens jeg gikk på Spar og endelig fikk med meg en tacobaguett – dagens siste! Tilbake ved båten holdt vannfyllingen fortsatt på, og jeg tok en svamp og fikk tatt vekk en grå loddrett rand på siden av båten. Det er en sånn rand på begge sider, der vannet fra dollbordet renner ned. Har nok vært litt møkkete sist gang jeg fikk spylt.

Jeg har sett på et par bilder jeg har tatt av båten tidligere på denne turen, og randen sees tydelig, så nå har jeg endelig fått fjernet begge. Jeg tok nemlig styrbord side før avgang fra Stavern.

Ren båt uten møkkestripe! Sammenlign gjerne med bilder tatt fra for eksempel Mandal i tidligere innlegg…

Jeg lå vel i Valle et par timer mens jeg ventet på at vinden skulle dempe seg litt. Akkurat som dagen før var det nemlig en periode på formiddagen/ettermiddagen at det blåste opp, for så å roe seg. Da jeg var fornøyd med vindforholdene på Kystværappen, dro jeg av gårde til Stavern.

Jeg tok utsiden av Tvistein fyr også denne gangen, og det var tendenser til litt bølger som vanlig også her, men det gikk greit det også. Jeg synes det er litt morsomt når båten liksom surfer litt skrått på bølgene, kommer flere knop opp i fart også da!

Rakkebåene i solnedgang

Rakk inn til Stavern rett før det ble mørkt etter nok en flott tur. Sov som vanlig kjempegodt og våknet ikke før nærmere klokka 12! Vasket som sagt vekk møkkaranden på styrbord side og tok meg god tid før jeg dro utpå ettermiddagen.

Var litt styr en times tid før jeg dro, der både redningsskøyta og et helikopter var utpå. Redningskøyta kom tilbake et par ganger før den endlig la seg til ro igjen like før jeg dro. Jeg kunne ikke se noe fra politiets tvitring eller noen andre steder på nett om noen ulykke i området, så det var kanskje bare en øvelse?

Stavernsodden fyr

Jeg vurderte flere alternative ruter før jeg dro. Hadde jeg kommet av gårde tidligere tenkte jeg til og med på å ta en rask tur over til Koster eller Strömstad før jeg dro og la meg til i enten Fredrikstad eller Hankø – slik at jeg ikke hadde så lang vei å dra til Engelsviken dagen etter siden jeg hadde et ærend på slippen der. Ville derfor gjerne være der ganske tidlig.

Men siden det ble så sen avgang fant jeg ut at jeg like godt kunne dra til Østre Bolærne. Da er det bare rundt en time over fjorden i kosefart før jeg ville være framme i Engelsviken. De ba meg ringe et par timer før ankomst, så da kunne jeg ringe når jeg sto opp og spise frokost før jeg dro over fjorden.

På vei mot Østre Bolærne

Egentlig hadde jeg ikke så lyst å ligge over på Østre Bolærne av prinsipp. Som så mange andre gjestehavner har de økt prisene. Da jeg lå der sist gang i 2019 betalte jeg 220 kroner, nå er prisen 305! Jeg synes ærlig talt det er litt drøyt for en øy uten andre tilbud enn en pizzarestaurant, et middels serviceanlegg (der dusjstrålen var så varm at jeg syntes det var ubehagelig – og ingen mulighet for å stille på varmen!) og noen fundamenter til kanoner…

På Oscarsborg er i det minste kanonene på plass fortsatt, selv om også den havna er blitt noe dyr.

Da ville jeg fått mer for pengene ved å legge meg i Tønsberg, der jeg ville betalt 250 kroner for å ligge ganske så sentralt i en by! Men siden jeg skulle så tidlig av gårde dagen etter, var det ikke helt praktisk å ligge der heller, ettersom jeg ville vært avhengig av bruåpning for å kunne ta den korteste veien. Jeg kommer meg nemlig ikke under brua nærmest gjestehavna med flytebryggene, og måtte derfor ha dratt inn og ut via Vrengensundet, noe som ville ha økt reisetiden betraktelig. Og brua åpnes ikke så tidlig som jeg ville hatt behov for.

Så dermed ble det altså Østre Bolærne. Det blir nok en stund til jeg legger meg der, ikke for overnatting i alle fall. Been there, done that.

Tjøme

Jeg dro gjennom Tjøme på veien, inn ved Verdens Ende. Da jeg passerte Ormelet kom det en båt mot meg, den var nettopp satt på vannet fra en kai der det stod en svær kranbil. Har begynt å se litt flere båter utpå på slutten av dette toktet enn jeg gjorde i begynnelsen. I gjestehavnene har det vært mer enn nok plass, for å si det slik…

Østre Bolærne torsdag kveld

Ting gikk likevel ikke helt som planlagt fredag. Da jeg sto opp og ringte Engelsviken Slipp viste det seg at de ikke hadde kapasitet til  å hjelpe meg ettersom alle motorfolkene var på oppdrag i Oslo! Så vi ble enige om at jeg heller stikker innom om en drøy uke, når jeg etter planen er på vei sørover igjen til Sverige for en ny tre ukers båtferie.

Sjøvannspumpa er jo ikke noe som krever umiddelbar handling, så da prøver vi å ta det da istedenfor. Skal ringe dem neste fredag for å avtale nærmere. Kommer jeg meg av gårde søndag kveld, som er planen, så kan jeg overnatte i Moss slik som nå, og så er det kort vei til Engelsviken derfra. Tar i underkant av to timer i kosefart.

Så dermed ble det til at jeg slappet litt av på øya og tok meg en dusj (den varme som jeg nevnte tidligere), ryddet litt i båten, og dro av gårde i 15-tiden.

Kongshavnsundet, mellom midtre og østre Bolærne

Turen over fjorden gikk gjennom flatt vann, men fikk noen late dønninger inn fra siden etter at jeg var halvveis over fjorden. Gikk inn på sørsiden av Rauer og inn til Engelsviken der dieselprisen viste seg å ha gått ned fra 14.93 for tre uker siden til 14.24! Altså 6 kroner og 76 øre billigere enn i Lillesand! En helt utrolig prisforskjell! Det kan da umulig være mange som gidder å fylle i Lillesand?

Etter å ha fylt stakk jeg, tradisjonen tro, innom fiskebutikken like ved og kjøpte med meg noen skikkelige fiskekaker. Planer er å lage makaronistuing når jeg kommer hjem og varme fiskekakene til et lite herremåltid i kveld!

Rolig over Oslofjorden

Turen gikk deretter videre til Moss der jeg har overnattet på plassen til en nå båtløs båtkollega, Trond. Jeg begynner nok å bli gammel og glemsk nå, fordi jeg var på full vei inn i gal bås da Trond kom løpende ned på brygga og viftet med armene! Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarte å bomme, jeg har jo ligget her mange ganger før! Men jeg klarte det altså likevel!

Jeg får unnskylde meg med at jeg ble forvirret over at det var tomt for båter i nabobåsene! 😀 

Nå skal jeg dra hjemover om ikke så altfor lenge. Bevilget meg en pizza fra Peppes i går kveld og har i dag spist resten til frokost, men før jeg drar tenkte jeg å ta en rusletur bort til den “nye bydelen” som vokser opp ved den gamle mølla litt nord for der jeg ligger. Der er både hotell og masse nye boliger under bygging, og det skal lages en sandstrand der også.

Leste i Moss Avis i går kveld at det er planer om å få Moss som endestasjon for Færderseilasen om et par år – da blir det “tjåka fullt” her i sundet!

Skal si at det har skjedd mye med denne byen siden jeg gikk på folkehøgskole i Vestby og vi kunne – på dårlige dager med “feil” vindretning – kjenne Mosselukta helt dit! Snart er jernbanetunnelen ferdig også!

Gjennom Mossekanalen for n’te gang!

Related Images: