Natt til mandag ble en tøff opplevelse! Og ikke bare fordi jeg er tilbake i jobbmodus, men fordi jeg “ladet opp” til en nattvakt med en seks timers båttur og kanskje toppen halvannen times urolig søvn…
Heldigvis for meg var natta ganske så rolig, så det ble en grei og forsiktig start på jobbuka! Men med så lite søvn (sto opp søndag i 10-tiden) i forkant, så gikk det hardt utover kaffemaskinen på jobben natt til mandag. Mot normalt tok jeg vel den siste kaffen i fem-tiden på morgenen, normalt sett tar jeg den siste litt før klokka fire, for at jeg ikke skal få problemer med å sove når jeg er hjemme.
Men denne første natta ble altså litt annerledes, og jeg regnet med at jeg ville sovne ganske så fort når jeg først var kommet meg hjem – noe som stemte! Så natt til tirsdag var jeg i adskillig bedre form!
Men hva var i så fall årsaken til den tøffe starten? Vel, selvsagt hadde det med båten å gjøre!
Da jeg satt i båten på lørdagskvelden etter å ha kommet tilbake i hjemmehavna etter 19 dager på tur (skulle vært 21, men jeg startet en dag senere og kom hjem en dag tidligere enn planlagt) ringte nemlig eldstedatter Sunniva. Mens jeg var på tur hadde hun og ei venninne vært på Karpe-konsert i Lausanne i Sveits – av alle steder! Opplevelsen var fantastisk – ikke minst å oppleve Karpe på klubbnivå (konsertstedet tok rundt 600 og var ikke utsolgt) istedenfor i Oslo Spektrum – men også fordi Lausanne tydeligvis var en nydelig by med masse hyggelige folk.
Under samtalen nevnte hun at det var meldt fint vær på søndag, og lurte på om jeg orket å ta en båttur selv om jeg skulle begynne nattuka? Og når det gjelder båtturer er det jo umulig for meg å si nei! Og da yngstedatter Victoria også hang seg på, så var det jo enda vanskeligere å si nei! De to døtrene mine elsker jo å være på båttur! I snekka mi var de jo med på tur til Sverige, og i Tresfjorden har Victoria vært med til Fjällbacka og Sørlandet, og Sunniva har også vært med til Sørlandet en gang.
Pluss utallige turer i Oslofjorden, hvor Oscarsborg og Håøya har vært mest populært. Steilene og Vollen har også vært besøkt flere ganger.
I utgangspunktet var jo ikke planen å dra på en voldsom lang tur, men som så ofte før gikk jo den planen i vasken ganske fort… 😀 Ikke det at jeg klager, det er veldig hyggelig å ha døtrene mine med på tur, og en avveksling å kunne snakke med andre enn meg selv hele tiden…
Så dermed sto jeg opp i 10-tiden og dro litt forsinket av gårde inn til Tjuvholmen. I båthavna oppdaget jeg at havnesjefen satt på kontoret sitt på en søndag, så da måtte jeg jo stikke hodet inn. Strømopplegget i båthavna har nemlig gjennomgått en oppgradering i fjor og i år, men den brygga jeg ligger på har vært en av de siste som fikk det nye systemet.
Istedenfor å ha en teller koblet inn mellom stolpen og landstrømkabelen min, så er strømstolpene oppdatert med et kortsystem. Man må altså ha et eget strømkort som man stikker inn i stolpen, velger kontakten man bruker og voila! så kommer det strøm! Nå er jeg faktisk ikke helt sikker om man må betale inn penger på selve kortet, eller om det fortsatt regnes etterskuddsvis. Jeg må lese meg opp på informasjonen fra båthavna, jeg vet det er nevnt tidligere, men husker ikke helt hvordan det var akkurat nå.
Poenget mitt er uansett at da jeg dro 18. april var det ikke kommet noe nytt strømopplegg på den delen av brygga jeg ligger på, men da jeg ankom lørdag kveld, så var det på plass. Uten kort ingen strøm, for å si det slik. Så dermed ligger båten strømløs nå. På denne tiden av året er det uansett ikke noe problem, men på vinteren bruker jeg jo strøm til frostvakter og avfukter, og til litt vedlikeholdslading av batteriene innimellom, men på denne tiden av året er jo ikke behovet stort.
Men da jeg så at havnesjefen var på plass, så stakk jeg jo hodet inn og spurte om et slikt kort. Dessverre var han allerede tom, men kort var bestilt og på vei. Jeg må jo si at jeg synes det var litt merkelig at de ikke hadde sørget for nok kort når systemet skulle innføres, men samtidig så er jo, som allerede skrevet, strømbehovet ikke veldig stort akkurat nå. Og med den sola som har vært de siste dagene sørger nok solcellepanelet for en viss lading åkkesom!
Nok om det, jeg kom meg av gårde 20 minutter senere enn planlagt, så jeg må innrømme at jeg satte farten litt opp på vei mot Nakkholmen for å ta igjen litt av det tapte. Jentene var på plass på det faste stedet og kom seg om bord.
Det var da jeg gjorde tabben som førte til at turen endte opp med å vare (for meg) i seks timer og ti minutter, og ikke rundt to-tre timer som jeg hadde forberedt meg på…
Jeg spurte nemlig om hvor de hadde lyst til å dra, og da var det gjort! 😀
Ruta gikk dermed først ut ved Dyna fyr, deretter over til vestsiden av fjorden mellom de to Vassholmene. videre forbi Bjørnen og inn i Middagsbukta. Der var det faktisk ganske så mange båter, men det var noen færre enn det det så ut som fra avstand. Likevel en god ansamling! Til og med jolla med aviser, kald brus og is var på plass. Vi lurte et øyeblikk på om vi skulle stoppe og kjøpe en is, men jentene hadde visst ikke så veldig lyst, så da dro vi videre.
Turen gikk deretter forbi Vollen og Slemmestad i retning Håøya. På denne strekningen valgte jeg å trøkke litt på gassen da det var ganske mye vind og bølger rett imot. Det roet seg selvsagt betraktelig da vi var inne i Håøyfjorden. Vi tøffet forbi Håøya og rundet den sørligste delen for å dra forbi Oscarsborg. Jeg lurte et øyeblikk på om vi skulle ta en pause der, men jentene var mer stemt på å fortsette turen! De liker visst like godt som meg å være underveis!
Deretter fortsatte vi hjemover på østsiden av fjorden, forbi Fagerstrand, Spro og Fjellstrand, på innsiden av Steilene og Suturen ved Ildjernet. Da vi rundet Nesoddtangen tok vi en liten runde mellom Osloøyene før de to ble sluppet av på Aker Brygge, forhåpentligvis vel fornøyde etter en lang tur!
Selv dro jeg deretter tilbake til hjemmehavna der jeg denne gangen kom meg inn i riktig bås (!) og etter hvert kom meg hjem til senga. Men siden jeg hadde kort tid igjen før jeg skulle på jobb, så ble det en urolig søvn. Man får liksom ikke roet seg helt ned når man vet at man må stå opp snart, så noen kvalitetsøvn ble det ikke!
Men jeg fikk gjennomført nattevakta ved hjelp av mye kaffe og sovnet som en stein da jeg kom hjem mandag morgen!
Jeg angrer uansett ikke på den lange søndagsturen, det var veldig godt å være på tur med døtrene mine igjen!
Related Images:
