Fire faste “stemplinger”

Opp gjennom årene har man jo fått en god del båtvenner. Det fører til at det gjerne er steder man stikker innom for å hilse på – eller stemple inn som vi sier det med et glimt i øyet. Når jeg er her på Sørlandet er det i alle fall tre faste stemplinger det er snakk om.

På østsiden av fjorden er det snakk om to slike stemplinger – den første hos Trond og kona i Moss og den andre hos Erik i Fredrikstad. Disse er venner jeg har fått via båtforumet og båtlivet.

På Sørlandet er det snakk om fire faste stemplinger – hvor to av dem er relatert til båtlivet.

Det er i Arendal hvor jeg gjerne stempler inn hos Bjørn som bor i båt der, og i praksis gjerne legger meg til slik at det i alle fall kan bli en kaffe, men jeg har også spist pizza og overnattet der. 

Den andre stemplingen er i Lillesand – hvor Per og Bente holder til. De møtte jeg første gang da jeg hadde en Nidelv 24-snekke, samme som de har. 

På plass i Skottevik

De to siste stemplingene er ikke relatert til båtlivet, men til familie og jobb. Broren min og kona hans driver jo Brygga restaurant på Skottevik feriesenter, og siden de i vinterhalvåret holder til i Thailand, så er det stort sett bare når jeg er på Sørlandet med båten at jeg ser dem! Så det har blitt en fast tradisjon.

Det siste stemplingen er i Mandal – eller rettere sagt Eigebrekk. Der bor NTB-pensjonisten Wibecke og hennes mann Bernt i sommerhuset sitt om sommeren. Et nydelig sted og like nydelige mennesker. Jeg har ligget på selve Eigebrekk både med Nidelven og med Tresfjorden, men jeg har også ligget på Tregde feriesenter og selvsagt i Mandal.

Av disse fire stemplingene har jeg i år gjennomført tre – vi dro forbi Bjørn i Arendal, litt fordi jeg tenkte at det var litt tidlig for førstereismatrosen å møte venner av meg og litt fordi jeg oppfattet det som om han ikke var om bord. Men er han om bord på returen, så skal det nok bli en kaffe, tenker jeg!

Møtet med Per og Bente skrev jeg om i forrige innlegg, og det sluttet jo med at jeg endte opp foran restauranten til broren min.

Som vanlig ble det et hyggelig møte. Jeg stakk jo innom i april også, da de feiret bryllupsdagjubileumet, så dette ble jo andre gangen i år, og planen er jo å stikke innom på returen også. I fjor ble det jo ikke noe besøk siden jeg aldri kom meg til Sørlandet som planlagt.

Jeg ble to netter på Skottevik. Selve restauranten er jo stengt for sesongen, men de hadde fem uker til med servering til barn og ungdom på leirskole, så helt fri hadde de ikke. Så dermed møttes vi litt utpå formiddagen og på kvelden til prat om både musikk, krypto og Thailand. Blant annet!

Jeg dro av gårde på morgenen onsdag, såpass tidlig at jeg fikk hjelp fra noen tyske dykkerturister til å løsne fortøyningene. Dro gjennom Ulvøysund som vanlig og deretter over Kvåsefjorden. Målet var egentlig å legge meg til på Stokken, men når jeg kom fram etter bare rundt 40 minutter, så hadde jeg egentlig ikke så lyst til å avslutte turen så tidlig. 

I tillegg var det overraskende mange båter på begge sider av Strokken, både der jeg har ligget med snekka og på den andre siden, så jeg ombestemte meg og fortsatte. Været var bedre enn meldt, men det var også meldt at det skulle blåse opp, til dels kraftig, utover dagen.

Så jeg dro over Byfjorden og forbi Flekkerøy og tenkte at jeg kanskje kunne legge meg i Olavssundet i Ny-Hellesund. Det var nok av plass der da jeg kom fram, lå et par båter på hver sin del av sundet, men jaggu skjedde det samme igjen! Jeg hadde ikke lyst til å legge meg der likevel, så da dro jeg tilbake og fortsatte videre.

Tanken var å ta så mye innaskjærs som mulig, og kanskje komme meg til Mandal, eventuelt legge til på Åros, Høllen eller Trysnes, men da jeg kom ut av Ny-Hellesund fant jeg ut at jeg jo kunne prøve meg på utsiden likevel, siden det fortsatt virket ganske rolig, og viste det seg at det var begynt å bli ubehagelig utpå der, så kunne jeg raskt komme meg innaskjærs igjen.

Det viste seg da også å være flott på utsiden, så da tøffet jeg bare videre i kosefart og tenkte at siden jeg var kommet så langt, så var det bare å satse på Mandal. Kom helt greit gjennom alt som var utaskjærs, og tok meg inn i Nordfjorden via Tregde, under brua i Skjærnøysund og på utsiden av Gismerøya inn til Mandal.

Av erfaring visste jeg jo at det akkurat på utsiden inn til Mandal kan være en del rotete sjø, men det viste seg at det var helt nydelig der også. Ikke helt flatt altså, men ikke i nærheten av å være ubehagelig.

Vel framme i Mandal – mitt åttende besøk totalt (trodde faktisk det var flere, men ikke ifølge min egen statistikk) – så var det plass helt innerst på innsiden, så da la jeg meg til der. Var en fransk og en tysk seilbåt der, ellers var det tomt og god plass.

I det hele tatt har jeg i gjestehavnene sett mye flere seilbåter enn motorbåter på denne turen. I Risør var jo hele gjestebrygga opptatt av seilbåter, både på innsiden og utsiden, i Tvedestrand var det også bare seilbåter og motorseilere (de få som lå der), først i Grimstad lå det et par motorbåter, og i Lillesand var også majoriteten seilbåter. Har motorbåtfolket avsluttet sesongen? Må jo nesten lure, har ikke vært så tydelig forskjell før, i alle fall som jeg kan huske.

Første natta i Mandal ble gratis, ettersom automaten var i ustand. Først utpå dagen etter kom den i orden. Men jeg fikk et havnekort av havnesjefen slik at jeg kunne bruke servicesenteret også den første dagen. Raust gjort!

Jeg fikk raskt en melding fra Wibecke allerede den første dagen, som lurte på hvor lenge jeg skulle bli. Jeg trodde de var ute på tur, men de hadde visst nettopp kommet tilbake. Dermed ble jeg invitert hjem til dem andre dagen, og ble hentet i bil av Wibecke.

Kan ikke klage på utsikten fra sommerhuset!

Koselig som alltid å se dem igjen, og det ble både mat, øl og ankerdram den kvelden, i veldig hyggelig selskap!

Må jo ta med en musikkvideo der Bernt gjør sin debut! Jeg har ligget like ved sjøbua deres med snekka en gang, men Tresfjorden er for stor.

Kom en stor seilbåt inn og la seg på utsiden av brygga i Mandal. Jeg hjalp til med å ta imot tampen og kjente ikke igjen flagget med en gang (det hang litt slapt), men det viste seg å være fra Jamaica! Folkene om bord var imidlertid fra Canada. Ikke nok med det, de hadde faktisk dratt over Atlanteren med en litt mindre seilbåt og landet i La Rochelle i Frankrike. Der solgte de den gamle og kjøpte den de nå hadde seilt til Norge med.

Så vidt jeg forsto hadde de vært lenger nordover og var nå på returen. Veldig hyggelige folk som kom og banket på senere på dagen. De hadde kjøpt bankekjøtt for å lage en “beef stew”, men hadde så mye kjøtt til overs at de lurte på om jeg ville ha resten! Lønner seg å ta imot tampen!

Jeg ble liggende i Mandal fram til lørdag formiddag på grunn av været. Det blåste en god del, men det kom også noen solide regnbyger. Da kunne jeg konstatere at den impregneringen jeg hadde smurt på i Lillesand funket perfekt. Det kom ikke så mye som en dråpe gjennom kalesjen!

Lørdag gikk veien videre til Farsund, og oppholdet der kommer jeg tilbake til i neste innlegg!

Related Images: