Jeg ble liggende i Valle i to døgn før jeg smatt over Langesundsbukta på fredagen. De forskjellige værmeldingstjenestene var litt uenige med hverandre, så jeg valgte å stole på den verste og bestemt meg for å dra så tidlig som mulig.
På denne tiden av året betyr det i praksis med en gang dagslyset begynner å komme om morgenen. Så jeg satte av sted så tidlig som 7.20.
Jeg var litt usikker på hvor langt jeg kunne komme denne dagen. Jeg tenkte i utgangspunktet på Moss, men var klar til å legge meg både i Stavern, på Tjøme eller i Tønsberg, og kanskje på Østre Bolærne. Det kom selvsagt an på været. Noen meldte fint vær og greit med vind og bølger, andre at det skulle blåse opp på ettermiddagen. I tillegg vet jeg jo av erfaring at Langesundsbukta kan være noe uberegnelig, ikke bare over Rakkebåene.
Uansett trengte jeg å fylle diesel i tilfelle det kom til å bli en lang tur, og det var ikke aktuelt å gjøre det på Valle der den kostet godt over 19 kroner, så jeg valgte å dra rett over fjorden til Nevlunghavn. Det er jo et sted jeg har hørt mye om, men kun har dratt forbi et par ganger. Hovedårsaken til det er at det skal være fortøyningsforhold der som kan være litt vanskelig for meg alene om bord.
Men dieselfyllinga har vanlig flytebrygge og stedet er også kjent for å ha en grei pris på drivstoff, så da var det et greit stoppested. Og i tillegg passet det bra med tanke på hvordan jeg hadde tenkt å legge opp ruta. Man skal nemlig ikke særlig lenger inn i bukta før man kryssser over på den andre siden av bukta på det korteste punktet.
Vanligvis har jeg dratt utover skrått over fjorden til Tvistein fyr, holdt meg på utsiden av Rakkebåene og deretter snudd inn mot Stavern. men denne gangen hadde jeg tenkt å dra på innsiden og bare unntaksvis over Rakkebåene. Så turen over til Nevlunghavn tok kortere tid enn jeg egentlig hadde tenkt over, før jeg fortsatte nærmere land enn jeg egentlig er vant til. På en måte føltes det nesten som om turen på den måten ble kortere, selv om den ikke ble det. Når man drar over fjorden mot Tvistein så føles turen mye lengre siden det første tegn på land er nettopp holmene som fyret står på.
Allerede før jeg hadde kommet meg halvveis over fjorden i retning Nevlunghavn, så kjente jeg jo at sjøen var mye roligere enn det jeg hadde trodd og som det var meldt. Og slik fortsatte det langs hele ruta.
Jeg la meg greit til ved dieselfyllinga i Nevlunghavn, som viste seg å faktisk være ett øre dyrere enn da jeg fylte i Stavern på veien mot Sørlandet. Og Stavern bruker gjerne å være ganske dyr, så det overrasket meg litt. Men samtidig var prisen nesten to kroner mindre enn på Valle, så slikt sett var jeg jo veldig fornøyd uansett!
Jeg var veldig fristet til å se meg litt rundt i Nevlunghavn når jeg endelig hadde kommet meg dit, men før det første lå jeg ved en drivstoffbrygge, og selv om jeg ikke så snurten til noen andre båter, så er jo ikke en slik brygge ment for at man skal ligger der lenger enn akkurat nødvendig. For det andre så tenkte jeg fremdeles at været kunne bli verre, slik at jeg egentlig ikke hadde tid til å se meg om med tanke på at jeg ønsket å komme meg så langt som mulig denne dagen.
Så selv om det ikke ville ha kostet meg mange minuttene å dra innover i havna for å sjekke ut med egne øyne hvordan det var å ligge der, så valgte jeg å dra rett ut fra dieselbrygga (som ligger helt ytterst i havna) og videre.
Den seilbåten som hadde ligget sammen med meg i Mandal og Risør, og som dro rett før meg fra Risør et par dager før, hadde dratt rett til Nevlunghavn og hadde planlagt å ligge der før de skulle over til Sverige. Jeg så på Marine Traffic at de allerede hadde startet på turen over til Sverige og at de allerede hadde passert Stavern.
Turen videre gikk i så nydelig sjø at jeg delvis dro over Rakkebåene uten egentlig å tenke på det. Det var fortsatt litt gråvær, men sjøen var omtrent speilblank når jeg tøffet videre, så jeg droppet tidlig tanken på å dra innom Stavern, som jeg hadde tenkt kunne fungere som et lite pusterom hvis sjøen viste seg å være kranglete. Men nei, det var faktisk nydelige forhold, og da jeg passerte over Larviksfjorden og kom nærmere Svenner fyr enn jeg noen gang har vært (og selvsagt måtte motstå fristen til å stikke innom der også), så kom faktisk sola fram og det meste av skyene forsvant.
Først da jeg passerte langt på utsiden av fjorden inn mot Sandefjord og over ytterste del av Tønsbergfjorden, så kunne jeg ane noen godmodige bølger. De forsvant da jeg passerte yttersiden av Tjøme og peilet meg inn på Hvasser og Sandøsund.
Jeg passerte Krukehavn, der jeg lå noen dager i 2020 (den første koronasommeren) og tok noen nattvakter mens det blåste voldsomt utenfor Sandø.
Der så jeg at gjestesesongen definitivt var over siden utriggerne på gjestebrygga var demontert og lå stablet oppå flytebrygga. Jeg skulle uansett videre og satt nå om bord og vurderte om jeg skulle ta sikte på å legge meg på Østre Bolærne for natten eller dra over fjorden og legge meg til i Moss.
Nå hadde jeg jo vært underveis i noen timer og så fortsatt ikke noen antydning til det uværet som noen hadde meldt skulle begynne fra klokka 13-14, og andre etter 17. Nå kan det jo uansett forandre seg fort, spesielt på denne årstiden, men mens jeg fortsatt blant øyene utenfor Hvasser, Tjøme og Nøtterøy så ble jeg mer og mer sikker på at det ville gå knirkefritt å forsere Oslofjorden.
Jeg var jo kommet så langt allerede at jeg fint hadde tid til å legge meg til på Bolærne og dra videre til Moss dagen etter. Så kunne jeg gjerne ha blitt i Moss eller fortsette til Oscarsborg for eksempel, og overnatte der for å ta siste etappe søndag. Jeg kunne også fortsette helt hjem fra Bolærne på lørdagen for den saks skyld.
Men siden jeg også var invitert til fårikålmiddag hjemme hos mora til ungene, sammen med ungene, på søndagskvelden, så bestemte jeg meg for å prøve å komme meg hjem til Nesodden dagen etter, altså lørdagen, for da ville jeg ha tid til å hvile ut og prøve å sove så mye som mulig slik at jeg kunne begynne på prosessen med å snu døgnet til den første nattvakta natt til mandag.
Så jeg tøffet forbi, på silkeføre, masse holmer og øyer, og da jeg kom på utsiden av Masseløy, dro jeg over fjorden forbi Tørfest og Fjærskjær og satte kursen skrått over fjorden med Revlingen og Moss i sikte.
Vanligvis heter det jo at man som fritidsbåt skal krysse rett over hovedleden – altså komme seg over hovedleden så raskt som mulig – for at man ikke skal komme i veien for nyttetrafikken. Men på denne fredags ettermiddagen var det så lite trafikk av større skip at det enste jeg så var en nederlandsk tanker på vei mot Slagentangen. Den hadde passert foran meg lenge før jeg var halvveis over Oslofjorden, og neste større skip var Kielferga, som ikke hadde nådd Oscarsborg ennå!
Så derfor krysset jeg på skrått over fjorden i et behagelig tempo. Her opplevde jeg – for bare andre gang på turen – noe bølger. Men de kan beskrives som svært forsiktige, og ikke i nærheten av hva som var meldt. Dermed gikk turen over fjorden og inn til Moss uten problemer av noe slag. Jeg unngikk også denne gangen å bli klemt inn mellom Bastøfergene, og entret kanalen i Moss helskinnet! Må innrømme at det nok var mer spennende når jeg hadde snekka enn med Tresfjorden, for i båten jeg har nå har jeg jo litt motorkraft for å komme unna hvis jeg feilberegner.
Jeg har jo gjort det til en rutine å sjekke rutetabellene når jeg nærmer meg, slik at jeg drar over mot kanalen når ferga fra Horten nettopp har lagt til og den andre på vei ut fra Moss har dratt. Så jeg vet at jeg har god tid!
I Moss la jeg meg til i båsen til båtkollega Trond og kunne sette sluttstrek for en etappe som varte i åtte timer og 15 minutter. I motsetning til den siste delen av etappen fra Skottevik til Risør, var jeg denne gangen på plass i god tid før kveldsmørket listet seg på. Jeg var framme klokka 15.45, altså under seks timer tidligere enn i Risør.
Trond kom ned og tok en prat, og jeg bestilte meg litt senere på ettermiddag en pizza fra Peppes som jeg hentet selv siden jeg lå litt nord for kanalen, i gangavstand til Peppes. Jeg fikk også besøk på bryggekanten av en annen båtkollega, båtløs nå, men lengtende etter å returnere til båtlivet så vidt jeg forstod. Han har jeg ikke sett siden han sto klar i kanalen en gang jeg var på vei med snekka sørover i retning Sverige. Også da ble det tid til en prat og jeg fikk en velsmakende olivenolje overrakt som en liten gave på turen! Denne gangen hadde han med seg et par flasker Pepsi-Max! Jeg tror det er trygt å si at de aller fleste av mine båtkolleger er velkjent med det faktum at jeg er en ihuga Pepsi-Max-drikker! 😀
Jeg har jo diabetes og drikker derfor kun sukkerfri brus, og da er det så enkelt at jeg foretrekker Pepsi-Max blant de sukkerfrie alternativene. Jeg bruker imidlertid å variere innimellom med andre sukkerfrie varianter, men det er soleklart Pepsi-Max som jeg foretrekker. Ikke røyker eller snuser jeg og ikke drikker jeg alkohol veldig ofte, så noen laster må jeg jo ha…selv om jeg innrømmer at det daglige forbruket av denne drikken nok kunne vært litt lavere…
Det ble med én overnatting i Moss og Trond kom nedom før jeg dro og tok en prat over kaffen, og han og kona sto på terrassen og vinket ha det da jeg kastet fortøyningene en liten stund etterpå og satte i gang med sjarmøretappen hjemover. Det har blitt en hyggelig tradisjon å stoppe i Moss når det passer!
De siste timene hjemover foregikk også i upåklagelig vær. Noe vind, spesielt når jeg befant meg i selve Drøbakssundet, men den kom fra akter, så det gjorde absolutt ingenting!
Det var jo nesten litt rart når jeg fikk Oscarsborg i sikte, og jeg vurderte å ta en stopp der da jeg dro gjennom jeeteen, men ombestemte meg og dro inn Håøyfjorden forbi Bergholmen. Lurte nemlig på om jeg skulle ta en stopp i Sætre eller i Tåjebukta, men bråbestemte meg plutselig og dro tilbake til Oscarsborg på innsiden av Bergholmen!
Her må jeg bemerke at etter at jeg kom hjem så jeg en annen båtkollega poste på Facebook at de lå og nøt det fine været på Bergholmen! Så jeg hadde passert dem uten å vite det! Jeg så at det lå et par større båter der, men sjekket ikke Marine Traffic – da ville jeg jo sett at Tom lå der og kanskje stukket innom for å hilse på.
Uansett, jeg dro forbi Oscarsborg på innsiden også etter å ha snudd ved Bergholmen (var fullt på nordsiden der også) og så at det var en del båter der også, men fortsatt nok av plass. Jeg vurderte å ta en stopp der og kanskje ta en liten lunsj på kroa før jeg fortsatte hjem, men nok en gang bestemte jeg meg for å fortsette videre. Tenkte at det var greit å komme meg tilbake til hjemmehavna før høstmørket kom!
Rett etter at jeg hadde passert Oscarsborg så jeg at Color Magic var på vei, og stoppet opp for å ta noen bilder mens den passerte. Får alltid så lyst på en Kiel-tur når jeg ser henne eller Color Fantasy passere mens jeg er på sjøen. Får se om det er mulig å få gjort det en gang før nyttår. Har en del andre reiseplaner utover, så mulig det må utsettes til over nyttår. Nå blir det jo uansett litt færre turer i vintersesongen, så en tur til Kiel lokker jo litt ekstra da.
Da jeg passerte Spro og knipset noen bilder av byggearbeidet der (skal komme mange leiligheter og en marina der), hørte jeg plutselig mye bråk og rakk å knipse bilde av et svart prikk med mobilen. Prikken viste seg å være et ganske så mørkmalt helikopter som kom flyvende fort og ganske lavt.
Deretter passerte jeg Steilene, men valgte å legge meg ganske langt inn ved land da jeg så veldig mange seilbåter der utenfor Fjellstrand. Kom da på at jeg hadde lest i lokalavisa på nett for noen dager siden at Nesodden Seilforening, som holder til på Steilene, skulle arrangere en stor regatta der denne helgen. Og siden jeg ikke ønsket å dra rett gjennom “feltet” og komme i veien for og ødelegge seilasen for noen, så valgte jeg å holde meg ganske nært land mens jeg passerte Fjellstrand og Ommen og lusket meg inn på innsiden av Landsteilene.
Deretter dro jeg på utsiden av Ildjernet og nærmet meg Nesoddtangen. Men som vanlig når jeg nærmer meg hjemmehavna, så har jeg ikke noen utpreget lyst til å avslutte turen, så den ble gjort nærmere 45 minutter lengre enn strengt tatt nødvendig. For jeg valgte nemlig å dra inn mot Osloøyene og hilse på der også! Dro først forni Nakkholmen, deretter inn mellom Hovedøya og Lindøya, inn mellom Hovedøya og Bleikøya, og ut via Sjursøya og Bleikøya før jeg dro ut mellom Langøyene og Rambergøya over til Oksval!
Så etappen tok totalt 4 timer og 45 minutter, med altså de siste 45 minuttene på grunn av omveien! 😀
Vel inne i båsen måtte jeg fjerne masse gørr fra den ene akterfortøyningen fordi tauet hadde ligget i sjøen omtrent siden jeg dro. Årsaken er at jeg tidligere i år klarte å knekke den “gaffelen” (kalles gjerne for “Neptuns gaffel”), som var montert på den ene ikke-gangbare utriggeren. Der legger jeg vanligvis tauet slik at det henger godt fra sjøen når båten ikke er fortøyd, men det fikk jeg ikke gjort før jeg dro, så tauet har nok delvis seget ned i sjøen igjen mens jeg var borte.
Jeg har jo en reservegaffel, men jeg har absolutt null mulighet selv til å få montert en ny der. Så jeg tenker jeg skal spørre havnesjefen om han kan ordne det for meg, og heller betale ham for det.
Ikke er det noen mulighet for meg å balansere på en tynn utrigger uten gangfelt, og ikke har jeg en jolle som jeg kan bruke. Hekken på båten min er for høy til at jeg rekker ned fra båten fra innsiden, og utriggeren er for kort og båten for lang til at jeg kan klatre ned på badeplattformen og montere en ny derfra.
Så her får jeg nok be om hjelp av noen.
Da har jeg i alle fall avsluttet turrapportene fra den lengste båtferien jeg har hatt i år. Jeg skal komme tilbake til en oppsummering av disse ukene, og de andre toktene jeg har vært på, litt senere. Båtsesongen for meg er ikke over før ved midnatt 31. desember, så flere turrapporter kan jeg nærmest garantere!
Jeg har jo noen avspaseringsuker igjen i år, og selv om en av dem skal benyttes i utlandet, så har jeg planer om å bruke noen av dem i båt. Blant annet har jeg planer om en førjulstur til Strömstad. Erfaringen fra den jeg tok i fjor var så bra at jeg har lyst til å gjøre det samme i år og gjøre det til en tradisjon. Før det er det jo høsten å nyte også.
Takk for følget så langt!
Related Images:
