For å starte med det viktigste først: Båten ligger fremdeles på land i Fredrikstad. Men jeg begynner å se lys i enden av tunnelen.
Man må vel nesten være båteier for å kunne forstå overskriften! Men det er kanskje de fleste som leser denne bloggen?
Av den grunn kommer en liten, enkel og forhåpentligvis riktig, forklaring på hva det menes. Hvis du allerede vet hva jeg skriver om, så kan du jo bare hoppe over de neste linjene…
Klemflens, pakkboks, simmerringer – dette er vel ord som er gresk for de som ikke har båt.
Enkelt forklart er propellen på utsiden av båten festet til en stang (aksling) som er festet til motoren på innsiden av båten via klemflensen. Rundt denne stangen er det tredd inn en pakkboks, som via vann og olje skal hindre lekkasje fra utsiden via simmerringene og samtidig smøre akslingen slik at den ikke går varm.
Når jeg tøffer avgårde med båten går jo denne akslingen rundt et par tusen ganger i minuttet – alt ettersom hvor fort jeg kjører – så den må smøres for å ikke gå varm. Når simmerringene blir slitne, begynner det å lekke inn vann, og det vil jeg jo helst ikke skal skje i en båt! Så derfor må de byttes.
Da må altså båten på land, klemflensen løsnes, akslingen trekkes så langt ut av båten som mulig, pakkboksen trekkes ut fra akslingen, simmerringene byttes (de er festet på innsiden av pakkboksen), pakkboksen tres tilbake, akslingen dyttes inn igjen og klemflensen skrus fast.
Tror jeg har forklart dette ganske riktig, de som har mer greie på dette enn meg kan sikkert komme med korreksjoner!
Jeg dro tilbake til Fredrikstad på tirsdag, og i dag drar jeg hjemover igjen for å jobbe fra i morgen og til fredag. Da blir det ny tur tilbake til der båten ligger, og forhåpentligvis blir den sjøsatt igjen neste mandag. Da tøffer jeg hjemover! Hvis alt går som planlagt…
For det har det jo ikke hittil…
Om et par dager (onsdag) har båten faktisk vært på land i tre uker – det var ikke det som var meningen! Men lekkasjen som oppstod skjedde på verst tenkelige tidspunkt – i starten av fellesferien.
Det har likevel vært noen ganske effektive dager her på Gressvik. Jeg har fått gjort noen småting selv, men hovedproblemet, å få byttet simmerringene i pakkboksen, har vist seg å være litt verre å få til. Ikke fordi det er så ekstremt komplisert (for den som kan det), men på grunn av at verkstedet hvor jeg ligger har så mye å gjøre.
Det var jeg for så vidt klar over, de har kun sagt at de skulle prøve å få gjort det hvis de får tid, og hadde antydet at de kanskje kunne få tatt det uka som var, uten at det skjedde. Men så må det jo sies at jeg ikke har vært så flink til å mase. Og jeg har jo ikke kunnet være her hele tiden, ettersom jeg måtte jobbe ei uke natt på jobben før jeg kom meg tilbake hit.
Da jeg dro hit igjen forrige tirsdag hadde jeg derfor tenkt at jeg skulle prøve å få det til selv. Jeg er jo ikke så veldig praktisk anlagt, for å si det sånn, men jeg ville jo så gjerne få båten tilbake på sjøen! Jeg har jo gjennomført to avspaserings/ferie-uker der jeg egentlig hadde planlagt å være ute på tur, men da har båten istedenfor stått på land.
Men jeg skjønte fort at jeg hadde tatt meg vann over hodet! For det første har jeg et motorrom som er veldig trangt og hvor denne pakkboksen er det absolutt verst å komme til. Når man da tar i betraktning at jeg er en lang, gammel gubbe med stive og støle lemmer, så oppstod hovedproblemet ganske fort: Jeg klarte rett og slett ikke å komme meg i en slik posisjon at jeg kom til slik at jeg kunne jobbe effektivt.
I tillegg gjør ikke protesen det enklere, samt det faktum at jeg har liten kraft i hendene – på høyrehånda ble jeg jo operert i mai og venstrehånda skal opereres i november. Tar vi i tillegg med at jeg hadde for dårlig verktøy (selv om jeg dro til Biltema for å handle inn litt ekstra), så hadde jeg ikke nubbesjangs til å klare det!
Løsningen ble å legge ut et innlegg på Facebook, både på min egen vegg og i en båtgruppe. Og da tok det ikke lang tid før jeg fikk hjelp!
Først kom en tidligere jobbkollega, Tore. Han klarte å få av noen gjenstridige skruer fra en meget vanskelig tilgjengelig klemflens
i båten, etter å ha holdt på ganske så lenge. Han måtte imidlertid gi opp å komme videre, vi manglet rett og slett utstyr, og kanskje også kunnskap om hvordan gjøre det. Men det var litt av en innsats for å få løsnet de skruene!
Dagen etter dukket et helt nytt bekjentskap, Rino, opp etter et innlegg jeg hadde i gruppa Båthavna. Etter mye om og men klarte han å få løsnet klemflensen slik at han fikk av pakkboksen som var kilden til lekkasjen jeg hadde.
Han hadde også med seg litt verktøy. Han hadde jobbet flere år hos de som har laget pakkboksen, så dette kunne han! Jeg hadde flaks der!
Etter råd fra ham har jeg imidlertid tenkt å spørre verkstedet om de kan få tid til å sette dette sammen igjen. Nå er jo over halve jobben gjort, tross alt! Rino anbefalte å gjøre det, siden de har mye bedre verktøy til å utføre jobben. Spesielt når det gjelder klemflensen så er det mye som må gjøres veldig nøyaktig, rett og slett en litt for avansert operasjon for meg!
Jeg håper derfor at verkstedet får gjort dette i løpet av denne uka, så kan jeg kanskje få båten på sjøen igjen neste mandag. Jeg regner med å være tilbake fredag ettermiddag eller lørdag morgen, og skal da bruke helgen til å gjøre ferdig det siste, som å fullføre bunnstoffingen og vaske og vokse båten.
Bunnstoffingen er nesten ferdig, det gjenstår å få fjernet rur på ror og propell slik at de kan bunnstoffes, jeg har halvveis fått montert en batterimonitor – selve oppkoblingen tror jeg at jeg må få en elektriker til å gjøre, men monitoren er montert og ledning strukket fram til batteriene.
Synes ikke det er så verst, jeg! For å få displayet til monitoren på plass måtte jeg sage med hullsag på drillen. Jeg ønsket meg et slikt hullsagsett til jul, og fikk det. Nå ble det altså endelig tatt i bruk. Det er første gang jeg har brukt hullsag, så det er jeg fornøyd med, jeg ødela ikke noe!
Men selve tilkoblingen må jeg nok få noen andre til å gjøre. Tenker jeg kontakter en båtelektriker etter hvert.
Hullsagsettet kommer nok til nytte neste gang jeg skal bore hull i båten, og det er nå jeg skal montere septikavsug på utsiden. Jeg må nok ha hjelp til det også, men nå vet jeg i det minste at jeg fikser å bore hull… Jeg får jo ta med meg de små seirene jeg kan…
Det enkleste av alt: Nytt brannslukningsapparat er på plass! Det klarte jeg også helt alene! 😀
Tror båten er rimelig godt brannsikret nå: Har tre 
brannslukningsapparater, ett i akterkabinen, dette nye i cockpiten og et til av samme slag som skal monteres i den ferdige forkabinen. I tillegg har jeg to Maus mini-brannslukkere, en i forkabinen og en i cockpiten. Det er røykvarslere i både for- og akterkabin, og et brannteppe er også lett tilgjengelig.
En annen båtvenn, Erik, har jo begynt å støpe luke i forkabinen, og jeg håper at han også blir ferdig med dette i løpet av denne uka, slik at når jeg (forhåpentligvis) drar hjem fra Fredrikstad med båten neste mandag, så kan jeg begynne å legge isolasjon og nytt skrogtrekk i kabinen, og få den ferdig og klar til bruk til årets hovedbåtferie skal starte i august.
Det er nok mulig at jeg må bruke de første dagene av den ferien til å gjøre meg ferdig med kabinen, men det vil i så fall være verdt forsinkelsen!
Jeg gleder meg til å begynne å skrive om båtturer og opplevelser igjen, ikke om pakkbokser og simmerringer!
Related Images:
