Tittelen på dette blogginnlegget ville kanskje vært noe mer pirrende om det hadde vært en kvinnelig båtblogger og ikke en gammel gubbe som farter rundt på Oslofjorden i en plastbalje fra 1974. Dog er tittelen veldig beskrivende og helt korrekt for mine bevegelser fredag formiddag…
Da jeg var ferdig med nattvakten min fredag morgen dro jeg rett til båthavna. Denne gangen hadde jeg ikke tatt båten til jobben, ettersom jeg ikke ville risikere det fordi jeg har fått litt problemer med batteriet, som måtte lades opp. Batteriladeren sto derfor koblet opp i båthavna mens jeg tok Nesoddenferga til og fra jobb, slik jeg vanligvis gjør.
På vei hjem stakk jeg derfor ned i båten for å sjekke om ladingen hadde gått greit, ettersom dette er første gang jeg bruker batteriladeren. For meg så alt greit ut, og jeg bestemte meg for å legge meg nedpå litt mens jeg var der.
Sov noen timer før jeg våknet til strålende sol og idyllisk vær, og selv om jeg var trøtt var det så flott at jeg bare måtte ta meg en tur utpå. Ville jo også sjekke hvordan det gikk med batteriet. Motoren startet uten problemer, men batterilampa lyste fremdeles på «Charge» – mystisk! (Senere på kvelden fant jeg ut av det, men det skriver jeg om i et annet blogginnlegg…)
Uansett ble det et par timer på sjøen også denne fredag formiddagen! Satte kursen over til Vassholmene, deretter over til Flaskebekk og mot Hellviktangen før jeg snudde og kjørte tilbake til båthavna på Oksval.
På det siste strekket var det så varmt at jeg tok av meg t-skjorta også! Noe jeg svært sjeldent gjør. Men selv om det faktisk var endel båter ute, så var ingen i umiddelbart nærhet av meg, så da kunne jeg lufta vomma mi uten at andre ville ta anstøt av det…
Rundet inn i båthavna (nå med t-skjorte på!) etter å ha duret rundt i et par timer. Da kjente jeg at jeg var skikkelig trøtt, så når jeg endelig var vel hjemme igjen (på land altså) ble det noen flere timer på øyet! 🙂
Og nei, ingen selfies av min toppløsdebut ble tatt!