Sist lørdag endte opp med hele ni timer på sjøen i et helt fantastisk sommervær. Og denne gangen hadde jeg til og med mannskap om bord!
Som jeg skrev om i forrige innlegg fikk jo lørdagen en heller skjev start, men etter at «startproblemene» var løst kunne dagen by på en helt fantastisk båttur!
Meningen var jo opprinnelig at jeg skulle hente eldstedatter Sunniva og kjæresten hennes på Tjuvholmen, men på grunn av ankerproblemene tok de ferga over til Oksval for å bistå, så litt over et par timer forsinket kom vi oss av gårde.
Været var jo perfekt, blå himmel, sol, opp mot 30 grader på det varmeste, og blikkstille sjø for det meste.
Første stopp gikk inn til Bestumkilen og Ullern båtforening for å toppe tanken. For en gangs skyld dro jeg ikke rett over fjorden til Oppegård. Prisen tror jeg dog var noen kroner over Oppegård, men de forandrer seg så ofte at det er vanskelig å følge med. Uansett er det flere kroner dyrere her innerst i Oslofjorden enn lenger ut.
Sunniva hadde et ønske om å besøke Håøya igjen, så vi satte kursen dit. Jeg var noe skeptisk med tanke på å få kommet oss i land der med tanke på det flotte været og at vi dro ut i 13-tiden på en lørdag i fellesferien, men kursen ble uansett satt utover fjorden!
Vanligvis er det jo slik at det er greit å få plass selv i fellesferien her innerst i fjorden fordi de fleste drar ut på båtferie til Sverige eller Sørlandet, men det gjelder mest i ukedagene, og ikke i en knallhelg som vi opplevde nå.
Og mine bange anelser ble bekreftet da vi passerte nordre Håøya; I Dragsund var det selvsagt stappfullt, og det samme var det i Tåjebukta. Jeg vurderte å legge til på den plassen på Håøya som jeg bruker å legge til når jeg er ute på «guttetur» med jobbkollegaene mine, men valgte å fortsette til et annet alternativ som jeg har brukt en gang før.
På østsiden av Bergholmen ligger det nemlig en ganske så falleferdig, for å ikke si kondemnerbar, brygge som fører inn til et nedlagt anlegg fra Forsvaret inne i fjellet. Brygga er sliten med null bekledning, men noen brukne planker her og der. Den duger imidlertid til å fortøye ved for å ta seg en liten pause!
Det gjorde vi nemlig for seks år siden, da under de samme fulle forholdene rundt oss. Da var begge døtrene med, og vi la oss til og fyrte opp en engangsgrill på selve brygga, men gikk aldri opp på den. Denne gangen skulle vi ha loff og reker i båten, og bare ta en liten pust i bakken før turen gikk hjemover igjen, og da duger denne «rasteplassen».
Dog må man fendre godt! Ikke bare på grunn av at brygga er sliten og det stikker ut knekte planker både her og der, men også fordi kaia ligger i Kloasundet mellom Bergholmen og Håøya, og du derfor ligger litt utsatt til for små og store hekkbølger. For selv om det er en grense på 5 knop i det trange sundet, så er ikke det ensbetydende med at den følges …
Etter mitt første besøk har jeg også lært at det er en god idé å legge pølsefenderne vannrett, i tillegg til at jeg bruker de to kulefenderne mine. Du ligger mott loddrette stolper ettersom mesteparten av bekledningen er borte, så det skal lite til for at fenderne plutselig ligger utenfor stolpen – man kan ikke fortøye for stramt heller!
Men det var ganske så greit å ligge der de rundt to timene vi tok en rast med reker og loff, majones og remulade, fersk dill og sitron – og til slutt en kaffe sammen med noe godt bakverk til avslutning! Jeg hadde kun en vanlig vannkoker om bord på denne turen, hadde ikke med kaffekapselmaskinen (som jeg skal flytte permanent om bord), men brukte vannkokeren ved hjelp av den nye EcoFlowen, så da ble det i alle fall fersk pulverkaffe!
Deretter kastet vi loss igjen og satte kursen hjemover ved å dra forbi Oscarsborg (som selvsagt også var full!) og gjorde deretter vårt andre stopp på nye Spro Havn. Det har jo blitt bygget og klargjort der i årevis, og i motsetning til båthavna i Drøbak har de klart å bygge en skikkelig molo utenfor, slik at man ligger trygt på innsiden, helt fri for cruise- og ferge-skipenes bølger.
Selv om utbyggingen lokalt har vært noe kontroversiell, så har de kommet godt i gang der, og forrige måned fikk de da også åpnet både en pizzarestaurant og båthavna. Jeg har jo dratt forbi der i årevis mens det sakte har gått framover, så jeg hadde lyst til å bare ta en svingom inn og se hvordan det så ut og knipse noen bilder. Jeg tror vel ikke det kommer til å bli et sted jeg kommer til å frekventere ofte, men jeg ville i alle fall ta en liten titt.
Men da vi først var på innsiden, så ville mannskapet gjerne at vi la til der også, så vi la til kailangs og var vel der rundt 45 minutter mens mannskapet badet og jeg tok en tur på land for å se meg litt rundt. Slikt sett var det ikke noe sjakktrekk av meg å legge til vei kaia, ettersom den er ganske så høy. Båsplassene er i utgangspunktet private, men de kjører en ordning med at gjestebåter kan legge seg i grønnmerkede båser.
Om jeg legger meg her en annen gang, og er alene, så blir det nok i så fall i en av båsene, selv om det blir litt lenger å gå inn til servicebygg og restauranten på landsiden.
Etter denne stoppen var det egentlig bare transportetappen hjemover vis Steilene og Kavringen og inn til Tjuvholmen der jeg slapp passasjerene på land. Deretter dro jeg hjem til båthavna og kunne konstatere etter ankomst at dagen ikke hadde blitt så ille likevel, tross den sure starten!
Related Images:
Kommentarer