Overnattingstur med jentene

Den første dagen på overnattingstur med jentene endte opp i Son gjestehavn. Om vi var heldige med været torsdag da vi endelig kom oss avgårde, så var været fredag enda bedre. Og det hele endte med en nonstop båttur i rundt 11 timer før motoren fikk hvile!

Det siste var riktignok ikke planlagt, men ting går ikke alltid som planlagt heller! Og ingen av oss klagde!

Fredag morgen i Son startet med at vi stod opp i ti-tiden,spiste litt frokost og deretter gikk i land. Brukte siste rest av geleen i kokeapparatet til å lage meg noen kopper kaffe. Noterte meg bak øret at jeg på neste tur skulle huske å ta med meg termosen, så jeg kunne fylle opp den med kaffen… Målet var Kiwi-butikken for å shoppe litt matvarer og brus. I tillegg tok jeg med meg kameraet for å få tatt noen bilder av det idylliske stedet i dagslys!

Shoppingen hos Kiwi gikk knirkefritt og etter å ha sett oss litt rundt var vi klare for å ta fatt på en ny etappe. Først måtte vi forhale båten til den andre siden av den ganske så brede båsen vi lå fortøyd i. Jeg hadde nemlig glemt å fylle på ferskvann i ferskvannstanken før vi dro fra Nesodden. Det enkleste var å fra båten over til den andre siden av båsen og fortøye midlertidig på babord side for på enklest mulig måte få fylt opp tanken (som ligger på babord side).

Nå bruker jeg ikke dette vannet til drikkevann. Ferskvannstanken er original og jeg vet ikke hvordan slangene ser ut innvendig heller, så jeg fristes ikke ved tanken på å drikke vannet. Men så lenge det kokes kan det jo brukes til matlaging og kaffekoking, og det holder også til å vaske seg med og pusse tenner i. Man får jo kjøpt både filter til å sette på slangene og midler for å rense opp vannet, men jeg vet ikke hvilken effekt det har. På sikt blir det vel å bytte ut både ferskvannstank og slanger, men foreløpig klarer jeg meg fint. Det er ikke førsteprirotet ennå, for å si det slik.

Jeg har heller ingen tankmåler på ferskvannstanken, men jeg fylte nå opp til jeg mente det var nok. Og da vi kjørte ut av båsen og forlot Son, så oppdaget jeg forskjellen med en gang! For nå hadde vi jo fått endel ballast på babord side, slik at båten plutselig lå mye mer jevnt i sjøen. Når jeg setter meg ned ved førersetet på styrbord side heller jo båten litt til styrbord, men nå var den effekten helt borte.

Det blåste litt når vi kjørte ut fra Son, sju minutter før «parkeringslappen» gikk ut (11.53), men det ga seg etterhvert. Målet vårt for denne dagen var å kjøre til Moss og deretter sette kursen over til Vestfold-siden med Bastøy og Horten som mål. Deretter skulle vi sette kursen tilbake mot Oslo. Og et sted på veien gå i land og fyre opp engangsgrillen.

Vi kjørte på innsiden av Jeløya (den var større enn jeg trodde!) på veien mot Moss. Passerte mellom den lille øya/store holmen Gjøva og Jeløya. Når vi hadde kommet så langt som Kjellandsviksbukta var sola høyt oppe og vinden hadde løyet så mye at jentene krabbet fram til favorittplassen forut og ble der ganske så lenge!

Når vi begynte å nærme oss selve kanalen vi skulle kjøre gjennom, kom jeg til å tenke på at sist gang jeg var i Moss var det fremdeles lukt der! Det begynner å bli en stund siden. Nå husker ikke jeg i farta når mosselukta ble «skrudd av» for å si det slik, men det var litt annerledes å nærme seg byen uten å kjenne den skarpe lukta rive i nesen. Når jeg gikk på Follo Folkehøgskole i Vestby på tidlig 80-tall kunne vi enkelte dager kjenne lukta helt dit, men nå er den altså borte!

Passerte gjennom kanalen i sakte fart og folk vinket og smilte. Noen spurte om de kunne bli med en tur! 🙂 Vi hadde på forhånd blitt enige om at vi ikke skulle stoppe her, ettersom det var så kort tid etter at vi dro fra Son. På enden av kanalen stoppet jeg båten litt og ble liggende ettersom ferga til Horten var på vei ut samtidig som det kom en ny sigende innover. Kom en litt raskere lokal cabin cruiser opp ved siden av oss, så jeg la meg etter ham når vi kjørte ut av kanalen, for å være på den sikre siden. Greit å følge med lokalkjente!

Holdt meg på østre side av fjorden til vi kom til Revlingen. Jeg vurderte litt om vi skulle gå i land der, men kom til at det var litt for tidlig. Etter at vi hadde passert Revlingen la jeg over for å krysse fjorden. Satte kurs mot sydspissen av Bastøy. Tanken var å kanskje ankre opp eller gå i land på nordsiden der det er tilgjengelig for offentligheten (resten av øya er jo fengselsområde).

Blåste litt når vi krysset fjorden, så jentene kom tilbake fra den noe utsatte plassen forut. Victoria gikk ned i kabinen,mens Sunniva satte seg litt ved siden av meg og etterhvert tok med seg en bok og satte seg i aktersofaen.

Når vi nærmet oss Bastøy oppdaget jeg på kartet at området rundt Bastøyodden var ganske så uoversiktelig med hensyn til dybde og grunner, så jeg kjørte om Østenskjæret for å være på den sikre siden. De elektroniske sjøkartene har en misvisning på pluss/minus fem meter, så jeg tok ikke sjansen på å manøvrere meg over grunnene i såpass ukjent farvann. Som jeg tidligere har vært inne på stikker ikke båten dybt, men ingen vits i å utfordre skjebnen!

Da vi kom opp til nordsiden av Bastøy og inn Bastøybukta lurte vi litt på hva vi skulle gjøre. Jentene hadde lyst å grille, men Bastøybukta egner seg ikke så veldig til å legge til med en båt. Det er langgrunt over hele bukta, så vi måtte ha vasset i land i så fall, noe som ville vært litt problematisk for meg og foten min.

Så derfor fant vi ut at vi skulle ta kanalen gjennom Horten og sette kursen mot Ramvikholmen der vi skulle gå i land og grille.

Inn mot Horten så jeg politibåten komme kjørende ut i full fart. De enset ikke meg, men kjørte mot Bastøya. Kanskje de hadde med seg en ny fange? Så at det gikk en ferge fra Bastøy til Horten også. Vet ikke om det er en som tar vanlige folk inn på øya? Er ukjent i dette området, så ikke vet jeg.

Lot fergene til/fra Moss legge til før jeg kjørte forbi kaianlegget og satte kursen mot småbåthavna. Hadde kun sett på kartet hvor kanalen lå, og la for sikkerhets skyld ut et spørsmål på en båtgruppe på Facebook om det ville gå greit å kjøre gjennom kanalen for en snekke av min type. Fikk bekreftende svar, men tips om å ta ned master og slikt, ettersom det var liten klaring på broene i kanalen. Tok av vimpelstanga som jeg har festet på lanternemasta og gikk klar med noen få centimetre på den laveste broa! 😀

Var litt i tvil om hvor jeg skulle kjøre når jeg kom inn i båthavna, men tok til styrbord ettersom det så ut til å være eneste fornuftige hvis jeg ikke skulle legge meg til i en bås. Så at det var ganske grunt der, men hadde valgt riktig lei. Kjørte inn under den første broa og vinket til et par som satt der, og så åpenbarte det seg noe av det mest idylliske jeg har vært med på med båten! Hortenskanalen er jo bare helt fantastisk! Masse flotte trær og vegetasjon på sidene, en stille og trang kanal og noen flotte broer å passere under. Kjørte i rundt tre knops fart og syntes det var mer enn nok for å kunne nyte synet, men tror kanskje de bak meg synes det gikk litt sakte?

Kanalen er litt lengre enn den i Moss, og uten masse butikker og slikt helt ned til vannlinja, bare grønn idyll. Denne kommer til å bli fast rutine ved fremtidige besøk! Var fristet å fortøye ved sykehusbygga som dukket opp på styrbord side når vi kom ut av kanalen, men ettersom det var litt trangt med båter der og jeg ikke var sikker på om jeg hadde lov til å legge til ved flytebrygga som stakk ut; så fulgte jeg den opprinnelige planen og satte kurs ut fra havna og mot Hurumlandet og Ramvikholmen.

Kjørte ut mellom Østøya og Vealøs og satte opp farten (i den grad det er mulig å sette opp farten i ei snekke…). Museumsbesøk og slikt får vente til neste gang. Horten kan jo være et fint sted til en senere helgeutflukt med båten?

Klokka begynte å nærme seg 18 da vi nærmet oss Ramvikholmen, så jeg var litt usikker på om det var plass å få der. Selv om fellesferien er over og det er færre båter utpå nå, så var det jo tross alt fredag, så jeg var litt usikker.

Da vi rundet øya så jeg at det lå en båt ved den brygga jeg hadde håpet var ledig, det så ut til å være et par karer med ølpose som ville slappe av en fredagskveld, så jeg valgte å kjøre forbi. Det var en del båter i «hovedhavna» men der ville vi måtte bruke baugfortøyning og anker; så etter en rask rådslagning fant vi ut at vi heller kunne fortsette og ta grillingen på Håøya hvis det var plass,eller på min egen reserveløsning.

Passerte Villa Malla ved Filtvet knappe timen senere, og fortalte jentene at det var dattera til han med nudlene som drev restauranten der. (Håper jeg har rett, mener jeg har lest det!) Også det et framtidig stopp ettersom de jo har en egen gjestebrygge. Får man kjøpt takeaway der? 🙂 Trolig ikke…

Da vi kom fram til Håøya hadde det begynt å mørkne. Jeg sa til jentene at det nå var såpass sent at vi neppe ville få noen plass der, men vi kunne ta en sveip. Og ganske riktig: Da vi kom fram til stedet hvor jeg hadde ankret opp og fortøyd på gutteturen så var det opptatt, og inne i Tåjebukta lå båtene lag på lag ved siden av hverandre. Vi ville nok fått plass, men så grønne som vi er på dette med fortøyninger utenpå andre båter, og et ønske om å være litt for oss selv, så skrinla vi det.

For å gjøre en lang historie kort kjørte vi rundt øya og kunne bivåne en fantastisk kveldshimmel samt lyn i det fjerne. Regnet og uværet kom imidlertid aldri fram til oss. Vi kjørte inn til nødløsningen min istedenfor, båthavna i Storsand, som ligger litt krøkkete til og kanskje glemmes av mange, og der var det ledig plass ved en litt sliten flytebrygge.

Vi la til der i 22-tiden på kvelden og oppdaget lettere overrasket at vi faktisk hadde kjørt båten kontinuerlig i nesten 11 timer! Vi hadde ikke stoppet motoren én eneste gang i løpet av de timene! Vel, etter å ha lagt til, gikk jeg litt lenger bak på brygga, for der lå det en litt mindre båt, en på rundt 15 fot med et lite overbygg foran. Der satt det en mann og hans lille datter. Siden jeg var litt usikker på om vi kunne ligge der vi lå, spurte jeg ham om han visste om det var OK.

Han svarte da på engelsk at han ikke visste selv, siden det var første gang han lå der også, men han regnet med det. Og ettersom jeg jo lå på akkurat samme sted i mai, så regnet jeg med at det var OK. Tror mannen var polakk eller noe slikt, han hadde flere fiskestenger som han gjorde klar, så de skulle nok ut på fisketur. Visste seg senere at også de overnattet i båten sin.

Vi tok med oss grill, pølser, lomper, ketchup og drikke og gikk i land for å finne et passende sted å fyre opp grillen. Storsand er kanskje ikke den mest idylliske båthavna der den er plassert inne i et sandtak og industriområde, men selve innseilingen er ganske så idyllisk. Vi fant oss uansett en plass ved en gammel brygge med utsikt til Drøbaksundet, og fyrte opp grillen der mens vi beundret den klare månen over Drøbak.

Vi var alle enige om at dette var skikkelig koselig, og at vi hadde vært heldig med været. Klokka var nærmere halv tolv før vi pakket sammen, mette og fornøyde, og ruslet tilbake til båten. Jentene gjorde et stopp på toalettene som tilhører anlegget, og så var vi om bord i Bergtatt igjen.

Det hadde vært en lang dag, men med masse fine opplevelser. Det var fort gjort å sovne!