Dag to på overnattingsturen til jentene og meg endte med sen grilling på Storsand. Vi måtte opp ganske tidlig lørdag morgen ettersom jentene hadde avtaler som måtte holdes og vi helst burde være i båthavna senest 12 på formiddagen. Dermed ble det purring av jentene klokken åtte lørdag morgen.
Vi tok oss noen skiver til frokost mens vi pratet litt. Victoria hadde visst sovet mye bedre denne natta enn forrige, mens Sunniva hadde sovet like godt som natta før. Selv om vi ikke la oss før midnatt virket begge opplagte og klar for siste etappe av turen.
Jentene tok deretter med seg tannbørstene og gikk bort til toalettene, samt at de gikk for å hente engangsgrillen fra i går for å kaste den i søpla. Vi hadde nemlig latt den stå igjen ytterst på den betongbrygga vi hadde grillet på sent fredag, for å la den dø ut.
Mens jentene var borte satte jeg igang kaffen igjen, hadde begynt å få sveisen på dette med kokekaffe, og jeg la merke til at naboen i båten bak hadde våknet også. Tenkte jeg skulle høre om han hadde lyst på kaffe, men før jeg rakk det hadde han og dattera kastet loss og dro avgårde på fisketur, så det ble med tanken.
Jeg rakk å nippe til den første kaffekoppen dfør jentene kom tilbake. Jeg hadde beregnet at vi ville bruke rundt tre timer på returen og dermed være framme på Oksval rundt halv tolv, så da var det bare å sette i gang. Jeg pakket ned byssa og jentene sørget for å løsne fortøyningene. Sjekket tanken før avgang og den var nede på halv tank, så det ble ikke nødvendig å fylle på med de ekstra 20 litrene jeg hadde fylt opp den nye reservekanna. Når man cruiser avgårde i 5.5 knops marsjfart bruker man ikke mye diesel…
Siden det nå var lyst fikk jentene en liten aha-opplevelse da vi kjørte ut av Storsand. Det flotteste med denne havna er nesten inn- og utseilingen, den er idyllisk!
Da vi kom ut i Drøbaksundet satte jeg opp farten og kjørte mot gjennomgangen i jeteen (undervannsmuren), og gasset litt ekstra på da jeg så at danskebåten kom sigende inn fra styrbord. Greit å komme seg gjennom og inn på vestre side av Oscarsborg før den tok oss igjen. Så at polakken (eller hvor han nå kom fra) lå og duppet litt lenger inn mot Drøbak i full gang med fisket.
Vi kjørte deretter forbi gjestehavna til Oscarsborg og jeg kunne konstatere at der var det ganske så fullt. Båtene lå utpå hverandre i flere lag og jeg var glad for at vi ikke hadde prøvd å finne en plass der dagen før.
Da vi nærmet oss Askholmene sjekket jeg kartet en ekstra gang og stoppet når jeg kom til det stedet der vraket av Blücher ligger, oppned på rundt 90 meters dyp. Jeg hadde lovet jentene allerede på torsdag at vi skulle stoppe opp over det 208 meter lange vraket, og gjorde det. Man blir jo litt tankefull når man tenker på det som skjedde der for så mange år siden.
Egentlig synes jeg at stedet skulle vært markert med en bøye eller noe slikt istedenfor bare et anonymt skipsvrak-merke på kartet, men nå ligger jo vraket midt i den mest trafikkerte delen av Drøbaksundet, så det ville vel vært vanskelig å få til noe slikt.
Været også denne dagen var upåklagelig, men på slutten av turen kom det noen bølger. Vi kjørte langs Nesoddlandet innover til Oslo, og jeg og Sunniva beundret mange av de flotte husene som ligger ved vannkanten. Vi liker begge to litt gamle ting og «kråkeslott» har jeg alltid syntes er flotte å se på. Vi oppdaget et par bygninger som vi mente var av nyere dato, men bygd for å se ut som om de var gamle.
Denne gangen passerte vi Steilene på innsiden. Det samme gjorde vi når vi kom til Kavringen, kjørte den innerste bukta der det ligger sommerhus nesten helt nedi vannkanten. Det har blitt et av Sunnivas favorittsteder.
Da vi rundet Nesoddtangen kom turens eneste negative opplevelse. Det finnes dessverre flere arrogante og hensynsløse idioter på sjøen, og her ble vi offer for en av dem. For plutselig kom det kjørende en ganske stor cabincruiser forbi oss på styrbord side. Det var forsåvidt greit, han passerte meg jo til og med på riktig side ifølge sjøveisreglene; men han kom veldig tett på, 3-4 meter vil jeg anslå, og i full fart.
Det resulterte i ganske så store hekkbølger fra idioten og jeg måtte snu båten hardt til styrbord for å møte bølgene. Jeg har jo erfart veldig ymse oppførsel fra folk i båt, så jeg var forberedt på at noe slikt kan skje, men jeg ble ganske så forbanna. Så jeg må innrømme at fingeren kom opp….Kameraet kom opp også, så bildet av fjotten får avslutte denne turrapporten!
At folk ikke kan følge elementære sjøveisregler er helt håpløst!
Nok om dette, vi kom oss inn i hjemmehavna klokken 11.32 -så jeg kunne fornøyd konstatere at mine beregninger slo til!
Jentene var også fornøyde, både med turen og at de hadde kommet hjem tidsnok, og begge hadde lyst på flere overnattingsturer. Selv om de nå begynner på skolen, så er det jo fullt mulig å ta båten ut i helgene og ta en overnattingstur da. Kanskje til Horten med påfølgende museumsbesøk? Eller for den saks skyld over til Vollen og Oslofjordmuseet, som jeg ennå ikke har fått besøkt? Og ikke minst en ny tur til Håøya og Tåjebukta med overnatting i båten der? Det er mye å velge mellom!
Selv var jeg veldig fornøyd med at det endelig ble en liten ferietur i båten med ungene. Og ikke minst at alt fungerte prikkfritt, ikke minst båt og motor. Føler meg stadig tryggere på begge deler! Nå blir det vel noen dagers pause i båtbruken, men neppe lenge, kjenner jeg meg selv rett! 🙂
Og her kan du se flere bilder fra turen!
Related Images:
